Kjære publikum,

La meg først få lov å takke for invitasjonen til å komme hit til Sulitjelma - eller "Sulis" - som jeg hører folk kaller det til hverdags!

Som statsråd i en arbeiderpartiregjering, er det med stor glede jeg har tatt turen hit for å få være med å åpne landets eneste og kanskje en av verdens få arbeiderkulturfestivaler. Mons Petter Festivalen her i Sulitjelma favner vidt! Den skal både ta vare på historien, - gruvearbeidernes historie - og gruvesamfunnets historie, og tenke nytt om fremtiden gjennom å fokusere på å utforske nye muligheter til å videreutvikle lokalsamfunnet og regionen.

I år - med selve tusenårsskiftet - feirer Mons Petter Festivalen 11 år. Gratulerer med dagen! I disse 11 årene har festivalen bidratt til å skape både optimisme og samhold i en bygd som mistet sin hjørnestensbedrift, Sulitjelma Bergverk. Foruten å ha sin selvsagte kulturelle egenverdi som gledesspreder og kilde til inspirasjon, har festivalen som formål å gjøre det interessant å etablere seg i regionen, utvikle samarbeidet i kommunen og regionen og forsøke å skape nye arbeidsplasser innen det nye feltet som kalles kulturisme. Gjennom festivalen skal gruvebyen Sulitjelma markedsføres som begrep. Da jeg så lyset i øynene på folk jeg traff i Harstad i går da jeg nevnte at jeg skulle hit, tenkte jeg at man langt på vei må ha lykkes i nettopp dette! Alle sa at jeg måtte glede meg til å komme til Sulis!!

Og jeg har faktisk gledet meg lenge. Helt siden partifelle og stortingsrepresentant Torny Pedersen, på mitt første gruppemøte i Arbeiderpartiet på Stortinget, så glødende og entusiastisk inviterte meg .

Nettopp å tydeliggjøre hvor viktig det er å se sammenhengen mellom det å dokumentere og ta vare på det jeg gjerne kaller "vår felles hukommelse" - på samme tid som man er med på å se fremover og med på å forme utviklingen, er noe jeg som kulturminister ønsker å strekke meg etter.

I en verden som blir stadig mer internasjonalisert, ser jeg det som stadig viktigere å kjenne sitt språk, sin historie, kultur og røtter, - altså å være bevisst på sin identitet - for dermed, og med større selvsikkerhet, kunne møte utfordringene i utviklingen av fremtidens samfunn - et samfunn hvor alle i verden kommer enda nærmere hverandre.

Her mener jeg at kulturfeltet spiller en helt sentral rolle. Derfor er jeg så engasjert i å løfte kulturspørsmålene opp på den politiske dagsorden. Å ha en offensiv kulturpolitikk er avgjørende for at den norske identiteten skal overleve.

Det gamle gruvesamfunnet her i Sulitjelma, var unikt på flere måter. Miljøet var internasjonalt, og arbeidsstokken var i bevegelse mellom gruvene i Sulitjelma, trønderske og nordsvenske bergverk, Ofotbanen, Bergensbanen og Dunderlandsverket. Arbeiderne her i "Sulis" organiserte seg første gang 13. januar 1907. Dette dannet en ny basis også for kulturlivet på stedet. Fagorganisasjonen startet folkeakademi med bibliotek og tok initiativet til en teknisk fagskole. Losjen drev sang- og musikkforening, studiesirkler og startet bibliotek. Det ble også stiftet skiklubb, skytterlag og fotballag. Kvinnene dannet - etter vanlig kjønnsrollemønster - sanitetsforening og kirkeforening.

Mons Petter Festivalen ønsker å formidle den rike kulturtradisjonen her i Sulitjelma. Stedet var på mange måter en kulturell smeltedigel - her møttes impulser fra ulike land og regioner og ikke minst møttes ulike klasser. Likevel er det først og fremst den livskraftige arbeiderkulturen eller den folkelige kulturen, kulturen på grasrotplan, som er lagt til grunn for festivalens forskjellige innslag og aktiviteter. Derfor er frodigheten så iøyenfallende.

Festivalens ambisjon er at den skal bli et kulturelt samlingspunkt for Fauske og Indre Salten, hvor den skal ivareta og formidle historien til regionen, samtidig som den skal være med å belyse vår egen tids kultur- og samfunnsspørsmål. Med det bredt sammensatte programmet for denne lange uken, virker det som deler av denne målsettingen alt er nådd.

Det er sagt at den viktigste forutsetningen for fagorganiseringen i Sulitjelma i 1907 var selvtillit. - Selvtillit tror jeg også er den viktigste forutsetningen for etableringen av Mons Petter Festivalen. Evnen til ikke å gi opp i motgang, til å ta i et krafttak og tenke nytt og kreativt, vil alltid få sin belønning.

Jeg vil med dette ønske dere alle lykke til med festivalen!