Kulturminister Ellen Horn

Avduking av jødisk minnesmerke

Akershuskaia/Kongens gate, Oslo, 25. oktober 2000

Eksellenser, ordfører, kjære gjester -

Fra dette området ble 532 norske jøder ført om bord i transportskipet Donau 26. november 1942. Det var første skritt på veien til dødsleiren Auschwitz. Den 25. februar 1943 ble ytterligere 158 jøder deportert fra samme område med skipet Gutenland. Andre transporter brakte det totale antall deporterte jøder opp i 767.

Av disse overlevde 30. Til sammen ble 230 familier fullstendig utslettet.

Dette monumentet er reist til minne om de norske jødene som ble deportert og drept i denne mørke epoken av vår historie.

Det jeg nå leste er teksten på platen som er en del av minnesmerket.

Hjerteskjærende scener mellom jødiske foreldre og barn, som klynger seg til hverandre, utspilte seg nettopp her, - som resultatet av umenneskelig adferd fra både tysk og norsk side.

Jeg siterer fra "Norske nyheter" den 19.12.1942: "En ung mor med tre barn, det minste bare et lite spedbarn på morens arm, blir vist den nåde at hun slipper å gå veien om kontoret og kjøres direkte frem til landgangen. Barna er urolige og ser seg forvillet omkring, men den minste sitter stille på morens arm uten å vite noe om alt det grusomme som forestår."

Minnesmerket som reises i dag er tenkt som en påminnelse til hele det norske folk. Og budskapet må være klart og entydig: Aldri igjen!

Plasseringen her utenfor Akershus-murene symboliserer at jødene under krigen var uten beskyttelse, slik heller ikke dette minnesmerket skal behøve å ha noen beskyttelse.

Det var ikke jøder i Norge før rundt århundreskiftet. Jødene hadde derfor liten tilhørighet og beskyttelse i folket under krigen. Forholdet til jødene i den norske nasjonalstatens historie er også spesiell: Ifølge Grunnloven av 17. mai 1814, paragraf 2, nektes jøder og jesuitter adgang til riket. Ikke minst takket være Henrik Wergeland, ble paragrafen opphevet 21. juli 1851.

Krigen på Balkan og ikke minst de siste ukers avisoverskrifter om at "Jødehatet vokser i omfang", er klare beviser på at det er nødvendig å arbeide mot rasistiske tendenser. Det er derfor den norske regjerings klare målsetning at antisemittiske og andre rasistiske tendenser skal tas på alvor og motarbeides. Jeg gjentar gjerne dagens budskap: Aldri igjen!

Det har tatt tid å komme frem til det ferdige minnesmerket. Fra 1996 har saken vært til behandling og utvikling i Kulturdepartementet. Det har vært gjennomført en kunstnerkonkurranse, og den engelske kunstneren Antony Gormley ble kåret til vinner. Kunstneren har løst oppgaven uten å måtte fremstille Holocaust billedlig. Juryen uttalte om vinnerutkastet at kunstneren "har valgt en enkel symbolikk, som allikevel gir et sterkt uttrykk for fravær og reise, uten å ta i bruk de til dels drastiske virkemidler som kommer frem i en rekke andre innsendte forslag." Jeg sier meg enig. Det er en enkel og nær symbolikk i de tomme stolene, koreografert inn i den vakre lunden nedenfor festningsmuren, med utsikt over Oslofjorden, der skipene i sin tid fraktet sin last av dødsdømte mennesker. De fleste kom aldri tilbake – og stolene står tomme.

La oss minnes de døde med et minutts stillhet.