Kjære publikum

Det er med stolthet jeg er tilbake her på Haugar, denne gangen som kulturminister, og igjen kan slå fast hvilket flott kunstmuseum Tønsberg og Vestfold har fått her oppe på "Møllern", som vi kalte det da jeg i min barndom fartet rundt her oppe. Det var på mange måter trist at den gamle sjømannsskolen måtte nedlegges, et stykke norsk maritim historie var forbi, men da det først måtte skje, kunne det ikke skjedd på noen bedre måte enn at skolen ble ombygd til kunstmuseum.

Mange steder rundt om i Europa bygges tidligere tiders ærverdige bygninger og industriarbeidsplasser om til nye kunst- og kulturinstitusjoner, og vi kan se hvordan kunst og kultur skaper ny vitalitet, ikke bare i bygninger, men i hele regioner og bysamfunn. Mye tyder på at utviklingen her i Vestfold også går i den retningen. Noe jeg synes er svært spennende, selvfølgelig, både som kulturminister og Vestfolding.

Museets nye utstillingen av Hans Heyerdahls malerier, tar for seg Vestfolds natur og folkeliv i tiden rundt forrige århundreskifte, særlig fra 1885 til 1913, da kunstneren nesten hver sommer oppholdt seg i idylliske Åsgårdsstrand.

Det er en velvalgt motivkrets for en sommerutstilling, som publikum sikkert vil sette stor pris på. Utstillingen viser mange malerier i privat eie, som tidligere aldri har vært vist offentlig. Nasjonalgalleriet har lånt ut en rekke viktige bilder fra sin samling, og Drammens Museum og Lillehammer Kunstmuseum har bidratt med mange av sine Heyerdahl-bilder. De to sistnevnte museene skal vise utstillingen etter at den avsluttes her på Haugar til høsten. Utstillingen er derfor et godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom flere kunstmuseer, både når det gjelder billedlån og visning. Utviklingen av gode nettverk både nasjonalt og internasjonalt blir viktigere og viktigere i den tiden vi lever i.

Hans Heyerdahl regnes blant de største av de norske malere som virket i norsk kunsts gullalder i 1880-årene. Han var oppvokst i Drammen og hadde sine første naturinntrykk fra områdene langs Oslo-fjorden. Som så mange andre kunstnere reiste han ut. Gjennom studieopphold i München og Paris tok han opp i seg forskjellige kunstretninger, og viser i sin kunst atskillig bredde både i motivvalg og teknikk. Særlig ble den franske påvirkningen betydningsfull og resulterte i en ny malerisk frihet som var en forutsetning for bildene malt i Åsgårdsstrand.

Dette lille tettstedet mellom Horten og Tønsberg var den gang blitt et ganske mondent sommersted. Åsgårdsstrand hadde badeanlegg med varme og kalde sjøbad, hoteller og dampskipsbrygge. I 1890 hadde stedet over tusen badegjester, et antall som var mer enn dobbelt så høyt som antall fastboende. Flere norske kunstnere hadde fast sommertilhold i Åsgårdsstrand. Mest kjent var Edvard Munch, som for øvrig har uttalt at Heyerdahl var den norske maler han satte mest pris på. Mange felles motiver fra deres opphold i Åsgårdsstrand finnes også, noen av dem kan ses her på utstillingen.

Heyerdahl malte både genrebilder fra stedets folkeliv og arbeidsliv, og fra sommerturistenes rolige dager. Bildet "Badested" for eksempel, som viser borgerlige badegjester ved dampskipsbryggen, viser tydelig fransk påvirkning og får meg til å tenke på August Renoir, men også på Hamsun og Ibsen. Det ble vanlig for kunstnerne å skildre byfolks økende søndagsaktiviteter. Samtidig skildrer Heyerdahl dagliglivet til de, ofte fattige, fastboende. Ikke minst er fiskere et yndet motiv.

På mange måter blir Åsgårdsstrand fra Heyerdahls tid et svar på Skagen som kunstnersted. Heyerdahls bilder får imidlertid ikke det sosiale engasjement som vi kan finne for eksempel hos Christian Krohg. Han er opptatt av det rent maleriske ved sine motiver. Derfor har Heyerdahl ofte blitt kritisert for ikke å være tilstrekkelig samfunnskritisk og sosialt engasjert. Til det må vi vel kunne svare at det er viktig at kunsten også formidler skjønnhet og glede. Man kan kritisere og foreta omveltninger, men man kan også peke på det vakre, på gleden og de gode opplevelser. Vi trenger begge deler. Livsgleden er en kraft vi trenger mer av!

Å male barn er en krevende og vanskelig oppgave. Mange vil nok sette spesielt pris på Heyerdahls barneportretter, en motivgruppe han må ha hatt en spesiell forkjærlighet for. Og hva er vel mer egnet til å formidle glede og optimisme enn nettopp barn. Jeg synes Heyerdahl skildrer barnets og ungdommens følsomhet, glede og forventning på en sjelden måte, som rører meg dypt.

Det er en glede å følge utviklingen her på Haugar. Jeg gratulerer Haugar med enda en flott utstilling, og ønsker lykke til videre. Jeg håper publikum kjenner sin besøkelsestid både her, i Drammen og på Lillehammer, og benytter denne enestående anledningen til å oppleve og studere Hans Heyerdahls rike samling av levende og betagende billedverden!