Statssekretærens tale ved åpningen av fotoutstilling av Halvard Kjærvik

Trastad Samlinger, Borkenes, 10. november 2000 kl 1350

Kjære publikum,

Den fotoutstillingen som jeg snart skal åpne er spesiell på flere måter. Det spesielle ved den gjør den usedvanlig velegnet til å være en del av åpningen av Trastad Samlinger, på Trastad Gård, som en gang het Nord-Norges Åndssvakehjem.

Kunstneren, fotografen Halvard Kjærvik, ble utdannet ved Fotoskolan i Stockholm i 1971. I 1974 fikk hans kone arbeid på Trastad. Selv tok han da arbeid som ufaglært pleiemedhjelper samme sted. Ved siden av arbeidet han med sin fotovirksomhet. Han ble i arbeidet som pleiemedhjelper i tre år, og den første våren fikk han ideen til å fotografere beboerne; de psykisk utviklingshemmede.

Det er derfor ingen uvedkommende, eller kunstner utenfra, som viser sine fotografier her. Disse 30 bildene er en del av en større fotosamling som tidligere er vist i London i 1978. Bildene er ikke tidligere vist i Norge.

Den posten ved institusjonen som kunstneren arbeidet ved hadde 18 beboere, menn og kvinner i alderen 14 til 49 år. Ti av disse gikk på stedets egen skole eller hadde ulike typer terapi, mens resten var tungt tilbakestående. Mange hadde ikke språk, og kommuniserte ved lyder og kroppsbruk. Kunstneren har derfor latt kroppen være en viktig del av kommunikasjonen i bildene.

Intensjonen bak bildene er at beboerne skal vises fra et ikke-profesjonelt ståsted og at tilskuerne skal se, ikke psykisk utviklingshemmede, men mennesker som også har et psykisk handikap.

Tilskueren skal forstå at det alltid er oss som må sette grensen når det gjelder samfunnets behandling av psykisk utviklingshemmede og som må forholde oss til spenningsfeltet mellom integrasjon, særbehandling og aksept.

Det er blitt sagt at vi kan måle et samfunns kvalitet ved å se på hvordan det behandler sine outsidere. Denne utstillingen bidrar til refleksjon rundt dette vanskelige spørsmålet.

Herved erklærer jeg utstillingen med fotografier av Halvard Kjærvik for åpnet.