Kjære bokvenner

Boken - litteraturen - er en viktig del av norsk kultur og av norsk kulturpolitikk.
Flere tiltak og prosjekter er satt igang for å stimulere folks - og spesielt ungdoms - leselyst. Store og gamle ordninger som for eksempel Norsk kulturråds ulike innkjøpsordninger og støttetiltak er blant bærebjelkene i norsk kulturpolitikk på litteraturfeltet. Vi har bransjeavtalen og ikke minst bibliotekene. Felles for disse ordningene er at de viser at boken er viktig for samfunnet. Ambisjonen er å stimulere til en stor norsk bokproduksjon og sørge for at publikum leser mest mulig av den.

Jeg tror at et lesende publikum vil bli mer vurderende, reflekterende og kritiske, noe som gjør oss bedre skikket til å fungere i et demokratisk samfunn, bygget på informasjon og selvstendige valg.

Norsk språk er lite utbredt og er derfor truet i den internasjonaliseringsprosess vi er inne i. Desto viktigere er det å stimulere og beskytte norsk språk og litteratur.

I konkurransen med andre aktiviteter og medier må litteraturen markedsføres. Konkurranser og priser er en viktig del av en slik markedsføring og gjør bøker og forfattere kjent for publikum og stimulerer leselysten.

Bokhandlerprisen skal i dag utdeles for 30. gang. Det er et helt lite jubileum. Prisen er blitt delt ut litt uregelmessig, men den kan føre anene tilbake til 1948 da Sigurd Hoel fikk den. Senere, oppover mot vår egen tid, er det mange kjente forfattere blant prisvinnerne.

Bokhandlerprisen er bokhandlernes egen pris, og alle som arbeider i en bokhandel kan gi sin stemme til den av årets bøker de synes er best. Det er derfor en svært demokratisk pris. Det er ikke en jury med litteraturspesialister som bestemmer, men et stort antall litteraturinteresserte bokhandleransatte, som bør kjenne de varene de selger.

Bokhandlerprisen er en av de prisene som forfatterne setter høyest. Det er også en av de prisene som betyr mest markedsføringsmessig for forfatter og bok. Det virker altså som et stort lesende publikum har stor tiltro til bokhandleransattes dom når det gjelder bokvurdering.

Årets pris går til boken "Rødstrupe" av Jo Nesbø. Forfatteren har en allsidig kulturell bakgrunn som musiker, forfatter og journalist og har utgitt to kriminalromaner de siste årene. Romanene "Flaggermusmannen" fra 1997 og "Kakkerlakkene" fra 1998 tilhører begge genren kriminalroman. "Rødstrupe" fortsetter beretningen om politimannen Harry Hole fra de to første bøkene.

Det er ikke ofte en såkalt kriminalroman har vunnet Bokhandlerprisen. Hva er det egentlig som gjør en roman til en kriminalroman? Vanligvis vil de fleste tenke på en ganske lettvint underholdningsroman når de tenker på kriminalromanen som genre. En bok uten de helt store litterære kvaliteter og som mer vil underholde enn bringe leseren til innsikt og erkjennelse. Men slik er det ikke alltid. Kan for eksempel Dostojevskijs "Forbrytelse og straff" kalles en kriminalroman? I prinsippet ja. Det som er sikkert er at Dostojevskijs roman inneholder så mange kvaliteter og etiske problemstillinger at den utvilsomt må regnes som en av verdenslitteraturens store klassikere.

Nå skal jeg ikke sammenligne Nesbø med Dostojevskij, men bare dvele litt ved at genrene alltid har flytende grenser, og at innhold, språk og struktur mer enn miljø, er bestemmende for hva slags bok vi har med å gjøre.

Jeg har ennå ikke lest hele årets prisroman, men jeg har lest nok til å forstå at vi har å gjøre med en roman – kriminal eller ikke – som har høye ambisjoner og mange kvaliteter.

Som vignett i boken finner vi et sitat fra en av Selma Lagerlöfs Kristuslegender, om rødstrupen som får røde brystfjær for seg og sin slekt som takk for at den nappet en torne fra den korsfestedes panne. Boken er delt i ti deler med overskrifter med klare referanser til Bibelen.

I boken får vi for øvrig vite at rødstrupen er en trekkfugl som skiller seg fra de andre artene ved at enkelte foretrekker å ta sjansen på å bli i Norge om vinteren. Det kan koste dem dyrt hvis det blir en kald vinter. Men hvis de overlever, kan de til gjengjeld velge de beste hekkeplassene – før de andre kommer tilbake.

Det er ofte vi må ta sjanser for å kunne oppnå noe av betydning.

(Jeg skal virkelig vurdere om ikke rødstrupen bør bli et politisk forbilde. )

Det er med glede og store forventninger til et videre forfatterskap jeg gir Bokhandlerprisen for 2000 til Jo Nesbø for romanen "Rødstrupe".