Kjære operavenner

Den tid er forbi da opera ble regnet som et kunsttilbud for de få og som en kunstform uten fremtid. Riktignok er det internasjonale repertoar ved de ledende operaer dominert av komponister som Mozart, Wagner, Verdi og Puccini, men det skrives også nye verker. Bare i Norge i de ti siste årene finnes gode eksempler på det, fra bestillingsverk med bakgrunn i norsk litteratur til opera basert på historiske hendelser. Senest i disse dager ble det fremført en urpremiere på en samtidsopera av Glenn Erik Haugland over Garborganes liv på Tynset! Jeg var selv til stede og var mektig imponert.

Norge er også på annen måte et godt operaeksempel: mens det arbeides med reising av et nytt i operahus i hovedstaden gjennomføres det operafremførelser en rekke steder rundt i landet.

Siden 1933 har rundt 60.000 mennesker opplevd opera på Steinvikholmen. Operafremførelsene i distriktene er preget av samarbeid mellom tallrike lokale krefter og profesjonelle kunstnere. Nærmere 200 personer medvirker i fremførelsene på Steinvikholmen og omtrent like mange deltar i rigging av tribuner og annet arrangement. Til sammen er det nesten 500 mennesker som er engasjert for å kunne gjennomføre forestillingene hvert år.

Samarbeidet mellom profesjonelle sangere, musikere og andre kunstnere på den ene siden og amatører og entusiaster på den andre, gir solide ringvirkninger i det lokale kulturlivet. Mange lokale talenter får her en unik sjanse til å utvikle seg med store oppgaver i et lærerikt miljø.

For publikum er Olav Engelbrektsson-operaen en sjelden sjanse til å oppleve en historisk opera på stedet for begivenhetene, attpå til som midnattsopera. Operaen er en kunstform som lar nær sagt alle kunstsjangre komme til uttrykk - musikk, litteratur, bildende kunst/scenografi og dans, og som i beste fall kan gi tilskuerne totalopplevelser som preger oss livet ut. Slik skal kultur virke. Den skal vekke, inspirere og være livsfremmende.

Opera kan være lett å harsellere med: en form der den litterære tekst er vanskelig å oppfatte og en sjangre der publikum må være ganske overbærende når det gjelder realistiske virkemidler. Satirikerne sier at Operaen er et sted hvor mennesker begynner å synge i stedet for å blø, når noen stikker dem med kniv. Og er ikke det egentlig ganske forlokkende? Det går definitivt an å hevde at det synges for lite – og bløs for mye i denne verden! Derfor trenger vi mer sang, mer opera! Og derfor går regjeringen inn for økt kultursatsing i årene frem til nasjonens selvstendighetsjubileum i 2005!

Som kulturminister treffer jeg få av disse som det skrives så mye om i disse valgkamptider – disse som er opptatt av skatter og avgifter og vil ha mer til sin egen lommebok og større forbruk.

Jeg treffer ildsjeler som er opptatt av å skape og dele sin kreativitet med andre! Jeg treffer kunstnere som gir til fellesskapet og som fyller oss med store opplevelser og glede og i samspill mellom profesjonelle og amatører utvikles kvaliteten hos alle.

Kvaliteten på en operaoppførelse er spesielt viktig. En for svak besetning i en av hovedrollene kan få hele oppsetningen til å falle sammen. Og i operaen som ellers i livet gjelder at jo høyere en faller fra, desto større plask. I operaens verden starter vi høyt. Operaen kan nå de store høyder, som kanskje ingen annen kunstform, og fallet kan bli desto mer fatalt.

Arrangørene av Olav Engelbrektsson på Steinvikholmen har tatt konsekvensen av dette og sørger for en gjennomgående kvalitet. Da er resultatet sikret, og det forklarer at både publikum og utøvere kommer igjen år etter år.

En gledelig observasjon er at Steinvikholmen Musikkteater melder om en sterk og økende operainteresse blant barn, ungdom og voksne i regionen. Særlig interessen fra barn og ungdom er viktig. Det borger for fortsatt operainteresse og god rekruttering til både dugnadsjobbene og til de utøvende oppgavene.

Nils Lykke kom til Steinvikholmen for å gjøre et godt parti, jeg kom for å høre god opera, og jeg skal slutte her for nå gleder vi oss til nattens forestilling.