Deres eksellense, italienske gjester, kjære publikum.

Det er en stor glede for meg, og for vårt kunstinteresserte publikum, at denne storslåtte utstillingen er kommet i stand.

Norge ligger i periferien av Europa, og vi trenger å bli kulturelt overrislet av et rikt kulturland som Italia. Initiativet til utstillingen, "Natur og myte - Romerske landskaper fra 1600- og 1700-årene" , ble tatt av Italias ambassade i Oslo, ved ambassadøren, og jeg takker ham for hans våkne omsorg også for vårt land. Utstillingen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Det italienske Nasjonalgalleri for eldre kunst - Galleria Nazionale d`Arte Antica - i Palazzo Barberini og vårt eget Nasjonalgalleri, i nært samarbeid med Det italienske Kulturinstitutt i Oslo.

Som et ledd i dette samarbeidet, åpner dronning Sonja den 25. oktober utstillingen "Norsk landskapsmaleri fra J.C. Dahl til Edvard Munch" i Palazzo dei Diamanti i Ferrara, i forbindelse med det norske statsbesøket i Italia.

Norge hadde for øvrig, for ikke lenge siden, gleden av en annen fruktbar kontakt med Italia. Nasjonalgalleriet hadde i 1999 og 2000 et samarbeid med Palazzo Pitti i Firenze. Resultatet ble en Munch-utstilling i Palazzo Pitti, og utstillingen "Venezianske Mesterverker fra Palazzo Pitti" i Nasjonalgalleriet.

Italia har gjennom tidene betydd mye for norsk kultur og norske kunstnere. Mange av våre største billedkunstnere har lange Italia-opphold bak seg, og også blant dikterne er eksemplene mange. Henrik Ibsen skrev flere av sine mest kjente verker i landskapene rundt Roma og Napoli, og tilbragte over 20 år i landet. Handlingen fra hans kanskje største og vanskeligste verk, "Kejser og galilæer", tas fra italiensk historie, med keiser Julian som hovedperson. Sigrid Undset skrev sin første roman "Jenny", med handlingen i hovedsak lagt til Roma.

Italiensk kulturs betydning for Norge vises blant annet ved at Norge har etablert seg meget sterkt kulturelt i Italia - nærliggende å nevne er Den skandinaviske Forening og Det norske Institutt i Roma.

Drømmen om Italia har mange av oss nordboere hatt, og vi har den fremdeles. Italia som skjønnhetens hjemland - en skjønnhet varmere og lysere enn vår egen. Når høsten setter inn, som den gjør i disse dager, er det en trøst å kunne hengi seg til slike drømmer, og kunne nære dem ved for eksempel et besøk i Nasjonalgalleriet. Det italienske Ideallandskapet, ofte med antikke ruiner, skulpturer eller arkitektur, setter mange følelser i bevegelse og gir assosiasjoner og tankeflukt.

Utstillingens landskapsbilder viser både det klassiske italienske landskap, ofte med mytologiske motiver, fantasikomposisjoner, virkelige landskaper, og fremstillinger av vill natur. For å gi en norsk parallell til de italienske bildene, viser Nasjonalgalleriet, samtidig med utstillingen, et utvalg av Johannes Flintoes omhyggelig utførte landskapsbilder fra hans reiser i Norge i 1820-årene. Bildene representerer begynnelsen på landskapstradisjonen i norsk kunst.

Det er Palazzo Barberini som har lånt oss maleriene til utstillingen. I den forbindelse er det interessant å påpeke at det er skulpturen av en nordisk kunstner, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen fra dobbeltmonarkiet Danmark-Norge, som hilser publikum velkommen i parken ved museets inngang fra via del Quattro Fontane. Enda et eksempel på bånd og forbindelser mellom kulturlandet Italia og oss her oppe i Norden.

Når Nasjonalgalleriet skal arrangere utstillinger av denne art, må mange viktige verk som inngår i museets egne samlinger, plasseres i magasin. Dette er selvsagt meget utilfredsstillende. Jeg håper at de bevilgningsforslag som ligger i budsjettproposisjonen for det kommende år, vil representere innledningen på en prosess som i løpet av noen år vil gi det nye nasjonale kunstmuseet – der det nåværende Nasjonalgalleriet vil utgjøre et hovedelement – helt andre fysiske rammevilkår. Vi har et åpenbart behov for en utvidet formidlingsarena både for de norske samlingene og for temporære utstillinger av den art som denne utstillingen av italienske verker er et strålende eksempel på. Med den brede oppslutning visjonen om det nye kunstmuseet har fått, er jeg overbevist om at denne drømmen skal bli virkeliggjort.

Og det er en glede for meg at vi i dag har både tidligere direktør, Tone Skedsmo - hun som er visjonens jordmor – og nåværende direktør, Annichen Thue, tilstede, som skal lose kunstmuseet i havn.

Med håp om videre fruktbart samarbeid på kulturfeltet mellom Norge og Italia er det en glede for meg å erklære utstillingen "Natur og myte - Romerske landskaper fra 1600- og 1700-tallet" for åpnet.