Vær ikke redd! Vår ø er full av toner
av klang og sang som gleder uten fare.
Snart summer klunk av tusen instrumenter
i mine ører, snart en lyd av røster,
som dysser meg på ny når jeg er våknet
av lang, lang søvn. Og så i drømmen er det
som skyen åpner seg og viser skatter
som snart skal regne ned på meg.

Jeg våkner og roper etter mere drøm!

Kjære Arne –

Ropet om mer musikk og drøm var Calibans rop fra "Stormen" av Shakespeare - i André Bjerkes oversettelse – og med disse ord gratulerer jeg deg med dagen – du homo ludens – du fullblods lekende menneske! Alle vi som er her i Oslo Konserthus i dag, er stolte og glade for å være med og hylle deg! Det er mitt store privilegium å stå her som kulturminister og overbringe nasjonens takk – for all musikalsk poesi og skjønnhet, stillhet og ømhet, utfordring, provokasjon, leven, dramatikk og rabalder. Fra piano/piano til forte/fortissimo.

Din musikk til Glen Tetleys koreografi - av nettopp "Stormen" er kanskje den du er aller mest kjent for her hjemme! La meg skyte inn at jeg til min store begeistring også fant ditt håndskrevne partitur til "Stormen" vakkert risset inn på fondveggen til kulturhuset i Ålesund da jeg besøkte jugend-byen i går! Byen og havet og fjellene hilser deg!

Men hva er så en storm? - Luft - i kraftig bevegelse fra høytrykk til lavtrykk.
I etterkrigstidens Norge var det musikalsk lavtrykk, mens høytrykket lå forskjellige steder på kontinentet. Du, Arne, har som luftånden Ariel fra "Stormen" – eller kanskje like mye som en annen Ariel – opprørsengelen Ariel fra Miltons "Paradise Lost" – fart lekende og lyttende omkring – over alle hav!

Veien har vært lang fra smågutten som fikk ringe med kirkeklokkene i Larvik - til verdenskunstneren som flyttet inn i statens æresbolig "Grotten". Du har vært elsket og hatet. Men du ble stormen - som etter hvert fylte lavtrykket og sørget for at den musikalske modernismen ble introdusert i vårt land – ja – du har hatt avgjørende betydning for at Norge i dag faktisk teller blant verdens ledende samtidsmusikk-nasjoner.

Og nå er stormen blitt 70 år. Har den stilnet? Ja, den er kanskje blitt mer som en mild Zephyr, men dragsuget er der fortsatt med full styrke!

Det vidunderlige med Arne er at midt i det sofistikerte intellektuelle, det skarpe, intelligente, er alltid humoren og folkeligheten og jordnærheten og formidlingsgleden. Jeg glemmer aldri da du ga min klasse på teaterskolen en forelesning om din musikk. Du var som et voksent barn – du åpnet våre sanser og sinn! – Og vi var fjetret! Slikt setter spor.

"Mannen med den store sprangkapasitet" er du blitt kalt. Grensesprengende er bare fornavnet! La meg bare nevne noen fritt valgte fragmenter fra din merittliste! - Du har komponert:

• med "Seljefløyte og klang-regi."
• for " Jazzsangerinne med Ringmodulator"
• for "Vokalist, Hardingfele og Lydbånd" og til "Klokkenes drønn"

- bare for å nevne noe!

Assosiasjonen til et ikon, kanskje til og med med glorie, er heller ikke upassende på deg, Arne . Du har hele livet vært undrende overfor tilværelsen. Du kretser om liv og død, om ensomhet. Hvor kommer vi fra? Hva gjør vi her? Hvor skal vi? Dette er eksistensielle spørsmål som er sentrale i dine verk.

I Aurora tar du utgangspunkt i en av Davids-salmene:

Ransak meg, Gud.
og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei.

Jeg hilser i dag en 70-åring som har skapt verker som klart har definert seg som biter av evigheten. Den evigheten ønsker Kulturdepartementet å markere tydelig, ved å opprette "Arne Nordheims komponistpris".

Prisen på kr 100.000 skal utdeles årlig til en komponist bosatt i Norge.
En jury med tre medlemmer, oppnevnt for fire år, skal utpeke prismottakeren.

Juryen skal ha Arne Nordheim som leder og ett medlem utpekt av henholdsvis Norsk Komponistforening og Norges musikkhøgskole. Jubilanten skal selv få komme med forslag til rammene om selve prisutdelingen, men mon tro om ikke høstens Ultimafestival kunne være en god utskytingsrampe!

Du sa i radioen i går at det viktigste for deg i skaperprosessen er å lytte – og hente frem bilder fra erindringen – og kjenne igjen! Der åpnet du enda en dør i mitt sinn – og satte i gang en strøm av assosiasjoner! Du sa også at ditt prosjekt langtfra er avsluttet - du er i full gang med nye visjoner og ideer!
Det takker vi deg for!

Som en liten konkret gave vil jeg be deg komme opp på scenen og motta en spesiell gave. Nå skal vi hengi oss til din musikk - I dypeste respekt gratulerer jeg deg hjerteligst med 70-års-dagen, og jeg håper at vår gave vil bidra til at evigheten blir beriket med enda mye mer klang og musikk!

Takk!