Kjære jubilanter – Gratulerer!

Det er en stor begivenhet at vi i dag kan markere at 150 år er gått siden Bokhandlerforeningen ble stiftet – en høy alder for en forening i Norge. En titt tilbake i litteraturhistorien viser hvor langt tilbake i tid halvannet århundre er. Året er 1851: Henrik Wergeland er død seks år tidligere og hans søster, Camilla Collett, arbeider med Norges første tendensroman ”Amtmandens Døtre”, som hun utgav anonymt i 1854-55.

Stiftelsen av Bokhandlerforeningen varslet en voksende bevissthet når det gjaldt litteraturens og bøkenes betydning. I tiden frem mot unionsoppløsningen i 1905 fikk norske forfattere og deres bøker en avgjørende betydning for fremveksten av norsk nasjonalfølelse og norsk identitet.

Litteraturens betydning er vi oss fremdeles bevisst. Gjennom bransjeavtale og ulike statlige støtteordninger, viser kulturpolitikken at litteratur, lesning og vern av norsk språk er sentrale samfunnsoppgaver. I tillegg sørger nettet av bokhandlere for at publikum over hele landet kan få tilgang til bøker. Selv om virkemidlene i dag er andre enn tidligere og boken opplever konkurranse fra stadig nye medier og kulturelle tilbud, er målene de samme: Norsk språk og kultur skal vernes og fremmes!

Men dette skal være en hyggelig middag, og talen er ikke ment å være for lang. Derfor finner jeg ikke denne anledningen egnet til å komme nærmere inn på de mange aktuelle spørsmål knyttet til bokomsetning eller de ulike typer virkemidler innenfor feltet. I dag er vi samlet til fest rundt matbordet, og hva er da mer passende enn å berøre kombinasjonen av temaene litteratur og mat?

Jeg kom da til å tenke på en forfatter fra vårt gamle unionsland Danmark. Karen Blixen som i 1950 - knapt 100 år etter Bokhandlerforeningens stiftelse- utgav en historie der handlingen er lagt til et lite sted i Norge, Berlevåg på Varangerhalvøya. Jeg tenker på ”Babettes gæstebud”.

Den lille romanens hovedscene, gjestebudet, fremstiller hvordan et måltid, skapt av en matkunstner, gjør noe med dem som deltar. Rettene Babette serverer sine gjester blir en opplevelse som vekker til live sanser og følelser. Det er i stor grad samme slags gode opplevelser vi kan få gjennom kulturytringer, ikke minst gjennom god litteratur.

Men det avgjørende er at det må hjelpere til. I historien ”Babettes gæstebud” forstår ikke middagsgjestene fullt ut kvaliteten på måltidet. Men en av Babettes gjester – Generalen - har imidlertid vært ute i verden. Han har spist og drukket på de beste restauranter i Europa, og kan formidle til de andre hvilke delikatesser som bys frem for selskapet. Blant annet ekte skilpaddesuppe og ekte champagne av sjelden årgang.

Nettopp en slik type hjelpere ønsker jeg at bokhandlerne skal være i å formidle litteratur. De må gjøre et bredt publikum oppmerksom på de kvalitetene og opplevelsene god litteratur representerer. De må være veivisere og rådgivere. Bokhandlerprisen er et eksempel på at slikt arbeid kan fungere godt.

Det ble sagt om Babette - den tidligere mesterkokken på Café Anglais- at hun forvandlet et hvert måltid til en slags kjærlighetsaffære. Det må vi som arbeider med kultur også gjøre - vi må forvandle publikums møte med litteratur og andre kulturytringer til kjærlighetsaffærer.

Til lykke med 150-års dagen!