Ærede President,

Med glede har jeg konstatert at min redegjørelse har fått bred oppslutning. Både blant politikere, de direkte involverte parter og observatører i mediene er det enighet om at NRKs fremtid er like viktig som dens fortid. Jeg registrerer også forventninger til den overordnete stortingsmeldingen til høsten.

Det har imidlertid fulgt en interessant debatt om redaktøransvaret i NRK i kjølvannet av redegjørelsen. Og la meg gjenta det jeg sa: NRK har absolutt redaksjonsfrihet. Stortinget og Regjeringen skal ikke overta det redaksjonelle ansvaret! Men Stortinget setter rammene for NRK - og Stortinget har vedtatt at NRK2 skal være en avlastningskanal. NRK2 når i dag noe i underkant av 90 % av befolkningen i landet vårt.

Når nå NRK omtaler NRK2 som sin filmkanal og også sender mange barneprogrammer der, oppfatter jeg at dette er i strid med intensjonene som Stortinget la til grunn ved etableringen. Derfor har jeg bedt NRKs styre og kringkastingssjef gjennomgå sendeskjemaet for NRK2 for å vurdere om programmet i avlastningskanalen er i overensstemmelse med de gitte forutsetninger! NRKs selvstendige redaksjonelle ansvar står ubestridelig fast.

President, digitaliseringen gjør at vi står overfor fundamentale veivalg, ikke bare for NRK, men det er veivalg som får betydning for hele det norske mediemarkedet. Redegjørelsen er blitt tolket dithen at regjeringen støtter NRKs digitalisering. Og naturligvis gjør vi det. NRK blir fort av historisk interesse hvis man ikke forsoner seg med at den relativt umiddelbare mediefremtid er digital.

Som jeg sa i redegjørelsen: regjeringen kommer ikke til å la NRK dø ut i den digitale fremtiden. Dette vil kreve nye og utradisjonelle tanker, men NRKs fremtidige struktur må ikke bryte med selve ankerfestet for selskapets eksistens. For regjeringen er det derfor en svært viktig målsetting å sikre at NRKs allmenntilbud kommer over på en tilfredsstillende digital plattform, slik at allmennkringkastingen kan komme alle til gode også i årene som kommer.

Det er naturligvis viktig for regjeringen at landets befolkning har tilgang til ny teknologi, og kan ta del i utviklingen i det digitale informasjonssamfunnet. Digitalt fjernsyn kan fort bli den dominerende digitale plattformen. For mange vil også fjernsynsskjermen være deres eneste tilgang til Internett. Det jordbundne digitale fjernsynet vil sørge for landsdekning og dermed sikre et tilbud til alle, i tillegg til kabel og satellitt.

Men det er ikke nok med kun dekning. Det er derfor et selvsagt mål for regjeringen at antall husstander som har digitalt mottakerutstyr, blir så høyt som mulig, og at denne prosessen skjer så raskt som mulig.

For å oppnå dette må markedet stimuleres. Det er ikke nok med ny teknologi alene. Markedet må tilbys nytt attraktivt digitalt innhold.

All erfaring f.eks. fra Sverige tilsier at det ikke er tilstrekkelig å tilby det samme innholdet som i de analoge sendingene for å få folk til å skifte til digitalt mottakerutstyr i tilstrekkelig grad.

Jeg tror at vi er fullstendig avhengige av nye attraktive tjenester fra NRK for å få folk til å ville "bli digitale", for å si det slik. President, jeg vil påstå at uten et fulldigitalisert NRK, som i tillegg til sitt allmenntilbud også kan levere nye programtilbud og tjenester, kommer vi aldri til å kunne skru av de analoge sendingene. Vi vil oppleve et "digitalt klasseskille". Jeg mener at NRK vil være garantisten for utviklingen mot et fulldigitalisert Norge.

Men å bare sikre at NRKs tilbud også er til stede i den digitale fremtiden er ikke nok. Som jeg sa i redegjørelsen; det er mitt mål at NRK skal være slagkraftig også i fremtiden. NRK må ikke nødvendigvis være størst, men må fortsatt være stort og betydelig. Det kan være flere strategier frem til overlevelse i fremtiden. En ting er imidlertid klart; for å overleve i fremtiden må ethvert selskap tenke nytt på en del områder uten å ødelegge fundamentet for sin virksomhet.

NRK har lagt frem en strategi for meg, slik jeg kort nevnte i redegjørelsen. Med unntak av en vel ekspansiv økonomi, må jeg si at manøvreringen av NRK under selskapets sittende ledelse hittil har vært vellykket. En markedsandel på nesten 40 prosent er unik i Europa og snakker for seg selv. Jeg ser derfor ingen grunn til å tvile på at NRKs strategi for fremtiden vil ha gode utsikter til å sikre selskapets posisjon og derigjennom være vår fremste kraft i å bevare og utvikle norsk kultur og norsk identitet.

Som jeg sa i Mediepolitisk redegjørelse vil digitaliseringen koste penger. Å tro at NRK med eksisterende midler kan ta spranget over i den digitale fremtiden er urealistisk. Men når jeg i redegjørelsen sier at regjeringen skal hjelpe NRK over i den digitale fremtiden, er ikke dette ensbetydende med at regjeringen kommer til å foreslå at det offentlige skal ta hele regningen, slik enkelte synes å tro.

Å støtte NRKs digitalisering er ikke det samme som at staten direkte skal betale samtlige kostnader. Allmennkringkasting krever et offentlig engasjement når det gjelder etablering og vedlikehold av en tilfredsstillende infrastruktur.

President, Regjeringen kommer tilbake til finansiering i budsjettsammenheng.

Som jeg sa i redegjørelsen vil jeg til høsten legge frem en prinsipiell stortingsmelding om mediepolitikken. Her vil bl.a. pressepolitikken bli gjenstand for grundig drøfting. I tillegg vil jeg komme tilbake til regjeringens konkrete forslag til fremtidig strategi for NRK og finansiering av denne.

La meg så kort kommentere noen av de innspillene som er kommet i en meget fruktbar debatt så langt i Stortingets sal i dag.
La meg først si noen ord om NRKs innhold og den kulturpolitiske rollen som i særdeleshet representanten Lånke etterlyste i min redegjørelse. Jeg understreker i alt jeg sier om NRK, at NRKs fremtid står og faller med innholdet, med forståelsen av den kulturpolitiske rollen. Dette gjorde jeg grundig rede for bl.a. da jeg holdt et foredrag for Kringkastingsrådet nylig, hvor jeg understreket nettopp nødvendigheten av at NRK tar sin kulturpolitiske rolle på alvor og fokuserer på sine helt sentrale oppgaver med å styrke det norske språk, styrke tilbudet til barn og unge, holde fast ved programmer om kunst og kultur, om livssyn og tro og verdier. Dette er helt sentralt for NRK også i den digitale fremtiden.

Disse spørsmålene vil selvfølgelig være en naturlig del av gjennomgangen med sikte på å lage en klarere definisjon av allmennkringkastingsforpliktelsene som vi har satt i gang. I dette er også radioen en selvfølgelig del. Det må være helt klart at hele befolkningen må ha mulighet for å motta NRKs allmenntilbud før det analoge tilbudet slås av. La meg slå helt fast at det er min og Regjeringens klare oppfatning at vi må bidra så godt vi kan til at digitaliseringen gjennomføres så fort som mulig, og at den når frem til alle, slik at det blir en kortest mulig periode hvor man må sende både analogt og digitalt. Men alle skal ha et tilbud før sendingen skrus av. Det vil være helt umulig å tenke seg et scenario som representanten Helleland så for seg, at f.eks. bare 60 prosent hadde tilgang til de digitale sendingene når det analoge slås av – det er helt uaktuelt.

Når det gjelder dette med eierskapet, har flere av representantene vært innom dette i forbindelse med TV 2s situasjon. I den nåværende konsesjonsutlysningen – den som gjelder i dag – er det slik at ingen kan eie mer enn en tredjedel av aksjene i TV 2. Jeg er positiv til endringer i disse vilkårene. Vi holder på med en gjennomgang av disse spørsmålene. Dette er ikke lagt inn i den nye utlysningen som er gått ut når det gjelder TV 2-konsesjonen. Vi driver med en gjennomgang, for vi er også veldig opptatt av at dette er en kompleks materie, hvor det beste lett kan bli det godes fiende.