Kulturminister Ellen Horn

Fornyelse av filmpolitikken

Aftenposten 4. januar 2001

I en stadig mer konkurranseutsatt medieverden har kampen om å nå fram med norske produksjoner blitt stadig tøffere. Regjeringen ønsker derfor å stimulere til en offensiv satsing på produksjon av film og drama og bidra til mer norsk innhold på kino og i de mange kanalene.

Forbedringer i støtteordningene for filmsektoren er sentral i denne satsingen. I statsbudsjettet for neste år har Regjeringen derfor lagt opp til en betydelig økning av tilskuddet til filmproduksjon. Samtidig som det parallelt utformes en mer hensiktsmessig og målrettet organisering av de statlige støtteordningene. Målet er å finne ordninger som sikrer gode resultater og klare ansvarsforhold - en filmpolitikk for framtiden. Gjennom budsjettbehandlingen har Stortinget gitt bred støtte til Regjeringens forslag.

Fra enkelte hold er det klaget på manglende satsing på norsk film. Men det motsatte er tilfellet. I forhold til i inneværende år er støtten til filmproduksjon økt kraftig - med 60 millioner kroner - til totalt 190 millioner kroner i 2001. Det vil bidra til økt aktivitetsnivå og sørge for kvalitetsheving av norsk filmproduksjon. Nordmenn ønsker å se gode norske filmer, og produksjon av kvalitetsfilmer vil gi økt publikumsoppslutning. Ønsket om økt aktivitet, kvalitet og publikumsoppslutning er selve drivkraften bak endringene.

Ny organisering

To nye hovedgrep blir tatt. Det ene er opprettelsen av Norsk filmfond. Det andre er nyskapningen Norsk filmutvikling. Med disse to institusjonene vil viktige instrumenter for å få til en positiv utvikling være på plass.

Norsk filmfond vil etter omorganiseringen få eneansvar for alle statlige tilskudd rettet mot filmprodusentene. Hittil har midlene i prinsippet blitt forvaltet av tre ulike instanser. Samling av pengene i ett fond under et styre, vil forenkle koordinering av innsatsen og gi frihet til å prioritere de formålene der det til enhver tid er størst behov. Det kan være både storsatsinger og lavbudsjettfilm, prosjektutvikling, markedsføring, distribusjon osv.

Regjeringen legger vekt på å definere hvilke oppgaver som bør være et offentlig ansvar og hvilke som kan overlates til private. Jeg mener at statens ansvar i første rekke bør være å legge forholdene til rette for at det kan produseres norsk film av høy kvalitet som når et størst mulig publikum. Svaret på morgendagens utfordringer er ikke et statlig eid produksjonsselskap. Dette ligger bak forslaget om å dele Norsk Film AS, og selge statens eierandel i filmproduksjonsdelen. Den statlige eierandelen og ansvaret for Filmparken (infrastrukturen for produksjon av film) blir videreført.

De statlige midlene som finansierer virksomheten ved Norsk Film AS vil fortsatt komme filmsektoren til gode. Pengene vil bli omdisponert til nye tiltak som skal videreføre aktiviteter og kompensere for bortfallet av Norsk Film AS. De nye tiltakene vil også få en annen innretning enn dagens, og jeg håper de vil gi en mer etterspørselstyrt prosjektutvikling. Dette skal oppnås gjennom en styrket innsats i den nye virksomheten Norsk filmutvikling, gjennom tilskudd fra Norsk filmfond og den foreslåtte ordningen med produsentlån.

Norsk filmutvikling opprettes med det formål å være et kompetanse- og utviklingssenter for det norske filmmiljøet. Det skal ha ansvar for videreutdanning av filmarbeidere, og spesielt ta vare på talentene og den ofte vanskelige overgangen fra kortere format til spillefilm. Dessuten skal det bidra til forbedret prosjektutvikling av norske filmer. Virksomheten vil særlig legge vekt på ideskaperne: manusforfattere og regissører. Personalet og budsjettmidlene fra Statens studiesenter for film overføres til den nye virksomheten samtidig som Studiesenteret legges ned. I tillegg styrkes virksomheten ved at det blir tilført nye midler.

Tilskuddsordningene

Min hensikt med omlegging av tilskuddsordningene til filmproduksjon har vært å fremme kontinuitet og økt aktivitet hos produsentene, samt økt ressursutnyttelse og kostnadseffektivitet i den enkelte filmproduksjon. Målet er også å øke egenkapitalen og private investeringer i film, i tillegg til å stimulere til sterkere innsats for prosjektutvikling og markedsføring.

En samling av alle støtteordninger i Norsk filmfond vil i utgangspunktet kunne medføre konsentrasjon av makt. Bransjen har derfor lagt vekt på at det bør være flere innganger til å søke støtte til produksjon av film. For å unngå en potensielt uheldig maktkonsentrasjon og sikre en mest mulig forutsigbar og profesjonell tilskuddsforvaltning har jeg lagt vekt på å sikre nettopp dette. Blant annet skal det tilsettes flere konsulenter.

Videre foreslås en "50/50 ordning" som automatisk vil gi prosjekter med minimum 50 prosent privat kapital det resterende i offentlig støtte. Ordningen er ment å stimulere til filmer med høyere publikumspotensial og økt privat investering i filmproduksjon. Når det lar seg gjøre å skaffe til veie 50 prosent privat kapital er det rimelig å anta at filmen har et markedspotensial som innebærer at en inngående konsulentvurdering er overflødig. Det vil bli innført et tak for offentlig støtte til en og samme produksjon.

Jeg har foreslått at samtlige støtteordninger forbeholdes uavhengige produsenter. I dette ligger en klar forpliktelse til å sørge for at det bygges opp kontinuitet og økt aktivitetsnivå hos private og uavhengige produsenter.

Tre av de tilskuddsordningene som Norsk filmfond vil disponere baserer seg i stor utstrekning på eksisterende ordninger. Dette er tilskuddet til produksjon av spillefilm (inkludert prosjektutvikling og markedsføring), billettstøtteordningen og tilskudd til kortfilm.

Den nye låneordningen for produsenter skal sikre økt kontinuitet blant norske produsenter og mindre avhengighet av å få satt filmprosjekter i produksjon på et for tidlig tidspunkt. Ordningen har en næringsmessig begrunnelse idet den skal bidra til å bygge opp stabile produksjonsmiljøer med muligheter og ressurser til å tenke langsiktig og gi økt kompetanse i miljøene.

Det vil også bli gitt tilskudd til å etablere en nasjonal filmkommisjon utenfor Østlandsområdet. Kommisjonen skal særlig legge til rette for utenlandsk produksjon av film i Norge ved å bistå produsenter i å finne innspillingssted, skaffe til veie nødvendige tillatelser, personale og tekniske fasiliteter.

Aktiv oppfølging av resultater

Den siste tiden har jeg registrert en positiv utvikling i filmbransjen. Talenter har kommet på banen med filmproduksjoner der det er tenkt nytt på flere plan. Snart kommer også det første kullet fra Filmskolen på Lillehammer til å bidra til mer nyskapning.

Året 2000 har gitt oss flere nye gode norske filmer som bl. a. "Detektor", "Aberdeen" og "Da jeg traff Jesus med sprettert". I forbindelse med filmen "Detektor" har Erlend Loe etterlyst generøsitet i filmbransjen. Jeg er sikker på at den generøsiteten finnes, men jeg ser Loes utspill som en påminnelse om at norsk kulturdebatt kanskje kunne trenge mer raushet. Nå må alle gode krefter gå sammen for å gi den norske filmbransjen fortsatt vind i seilene.

Jeg vil om kort tid oppnevne et bransjeråd for norsk film for å bygge videre på den positive dialog jeg har opplevd mellom departementet og filmbransjen. Rådet skal fungere som en viktig samtalepartner for departementet. Det skal bidra aktivt med faglige innspill om støtteordningenes innretning.

Når nå Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag til en ny filmpolitikk er det viktig for departementet raskt å få på plass styre og ledelse for Norsk filmfond og Norsk filmutvikling. De vil få det overordnete ansvar for å levere de forventede resultater.

Støtteordningene skal evalueres etter fem år. Dersom omleggingene ikke har den ønskede effekt vil vi revidere virkemidlene på nytt.

Med denne nye filmpolitikken vil jeg møte den positive utviklingen i norsk film. Vi ønsker et mangfold av filmer – for barn, unge og voksne – innenfor ulike sjangre. Jeg har tro på at filmbransjen vil forplikte seg til å bygge videre på det grunnlaget vi har lagt og skape et positivt oppsving for norsk film.