Jeg vil først få takke for invitasjonen til å holde innlegg på konferansen. Kulturdepartementet har i mange år hatt en nær og god kontakt med friluftslivsorganisasjonene.

Kontakten må ses i sammenheng med betydningen av friluftsliv som fysisk aktivitet i den norske befolkning.

Tittelen for innlegget er satt til å være; "Friluftsliv, - tradisjonsbærer med nye utfordringer."

Jeg har ingen grunn til å så tvil om friluftslivets sterke forankring i det norske samfunn. Det bærer en sterk og viktig tradisjon, med en levende turkultur. De fleste av oss har da også egne gode naturopplevelser knyttet til søndagsturer, hytteturer eller båtturer.

Min innledende beskrivelse understøttes også av flere undersøkelser.

Vi har god dokumentasjon som viser at ingen aktivitet kan måle seg med turgåing, det være seg hensyn til antallet som deltar, eller hyppighet. Åtte av ti nordmenn går minst en gang i året lengre ski- eller fotturer i skog og mark. De samme undersøkelser viser videre at dersom nordmenn fikk mer fritid, ville de i første rekke prioritere ytterligere turer i skog og mark.

Friluftslivets dominerende posisjon skyldes sannsynligvis flere sammenfallende faktorer:

• god kunnskap om betydningen av å mosjonere regelmessig
• stor miljø- og naturinteresse
• tradisjon
• vaner og opplæring
• oppfatninger om god livskvalitet og
• behov for enkle og billige aktiviteter.

Det er for meg åpenbart at friluftsliv er en kilde til noe som gir meningsfylt innhold i folks fritid, og som bidrar til rekreasjon og styrker folkehelsa.

For barn er det særlig viktig å drive fysisk aktivitet. Dette for bl.a. å kunne utvikle motoriske ferdigheter. Friluftslivsaktiviteter har videre den styrke at de bidrar til økt innsikt og forståelse av menneskets plass i naturen, og vår avhengighet av den.

Nye utfordringer - i det moderne samfunn

På terskelen inn i et nytt århundre står vi overfor en rekke nye utfordringer. Det gjøres ingen unntak – ei heller for friluftslivet. Det er viktig at man møter disse utfordringene på en konstruktiv og god måte.

Vårt moderne samfunn preges av teknologiske innretninger som pc`er og mobiltelefoner, og hverdagen for mange av oss består av mye stillesittende arbeid. Vi har blitt rikere, og det materielle synes å bli stadig viktigere.

I et slikt perspektiv blir det stadig viktigere å gi mulighet for naturopplevelser for den enkelte.

Hva betyr friluftsliv i dag for barn og ungdom? Selv om friluftslivet har en sterk posisjon, kan det virke som om interessen blant barn og ungdom er noe sviktende, og at deltakelsen tar nye former. Det er andre interesser som prioriteres i disse målgruppene. Det tradisjonelle friluftslivet fenger ikke lenger like mye som før i de yngste aldersgruppene. Barn og ungdom påvirkes av internasjonale trender.

Dette kommer til uttrykk gjennom nye aktiviteter som eksempelvis snowboard, juving og terrengsykling. Trendene i tiden tyder på at de yngre er på vei fra et tradisjonelt friluftsliv med vekt på høsting og naturopplevelse, til et mer moderne prestasjonsorientert eller sportslig preget friluftsliv.

Samfunnsutviklingen har ført til økt tidspress i hverdagen, dette gjelder ikke minst for barnefamilier. I dag er det vanlig at begge foreldre er i fulltidsarbeid.

Det er også langt flere aleneforeldre enn før. Fritiden blir således også presset. Det blir derfor stadig viktigere at mulighetene for å drive fysisk aktivitet kontinuerlig er til stede. Tilrettelegging for egenorganisert aktivitet gir den fleksibilitet som mange i dag er avhengig av for å kunne drive regelmessig fysisk aktivitet.

Individualiseringen som jeg har nevnt skaper og en annen utfordring. Nye undersøkelser (Johns Hopkins studien) viser at frivilligheten er i endring.

Mange har fortsatt et frivillig engasjement, men de gjør det for saker som angår dem direkte, og de krever oftere å få noe igjen for innsatsen. Det kan virke som om det kollektive engasjement er på retur, og at det utvikles en type individ-/aktivitet-orientert frivillighet. Dette er en utfordring som også friluftslivet vil måtte møte.

Dagens samfunn preges av en stadig tiltagende informasjonsstrøm, og kampen om oppmerksomhet tilspisses.

Oppslutningen om friluftslivet i det norske samfunn vil sannsynligvis være avhengig av hvor flink vi er til å presentere og markedsføre friluftslivets positive sider, slik at folk velger å bruke sin fritid på slike aktiviteter.

Hva gjør Kulturdepartementet?

Kulturdepartementets satsing på friluftslivet har en klar forankring i de utfordringer som jeg nettopp har pekt på.

Før jeg går nærmere inn på nevnte forhold, kan det være nyttig å se på den historiske utviklingen av KDs forhold til friluftslivet. Historisk har statens støtte til idrettsformål hatt ulike begrunnelser. Tidligere har helsegevinsten ved utøvelse av idrett og fysisk aktivitet vært framhevet. Etterhvert som idretten har blitt en del av det utvidede kulturbegrepet, har egenverdien av fysisk aktivitet fått større betydning som begrunnelse for statlig støtte. Egenverdien tillegges gjerne kvaliteter som opplevelse av glede, mestring og samhold. Friluftsliv har egenverdi i form av den umiddelbare gleden ved selve friluftsaktiviteten, naturopplevelsen og muligheten til rekreasjon, avkopling og samvær med andre.

Et aspekt ved kultur som fenomen er at det er et uttrykk for verdier, referanser og symboler som knytter mennesker sammen. Når idrett og fysisk aktivitet oppfattes som en del av kulturbegrepet, er dette nettopp knyttet til idrettsaktiviteters og friluftslivets evne til å skape engasjement, begeistring, identitet og tilhørighet.

Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv har vært knyttet til tilskudd til anlegg og tilskudd til prosjekter i regi av friluftslivsorganisasjonene.

Regjeringen har i den siste Idrettsmeldingen lagt betydelig vekt på at en vil bidra til å styrke mulighetene for å drive fysisk aktivitet, herunder friluftsliv.

Den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk er: "Idrett og fysisk aktivitet for alle." Befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet.

Visjonen synliggjør at statlige midler til idrettsformål også skal bidra til å styrke omfanget av fysisk aktivitet utenfor idrettsorganisasjonene, altså egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter f.eks. i form av det enkle friluftslivet.

Rekruttering til friluftsliv

Friluftslivetsfelleorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ble gjennom posten Friluftstiltak for barn og ungdom, tilgodesett med 1. 8 mill. kr i 2001.

Det er ikke lenger selvsagt at barn blir stimulert av sine foreldre til å drive friluftsliv. For barn blir en helt sentral arena for sosialisering til friluftsliv borte når foreldrene ikke lenger tar dem med ut i naturen. Dette er en av de nye og store utfordringene for friluftslivet.

Dersom friluftslivet skal bestå som en sentralt del av norsk kulturtradisjon, er det nødvendig med en sterk og effektiv satsing på friluftslivsaktiviteter for barn og ungdom.

Nødvendigheten av en slik satsing er bakgrunnen for Kulturdepartementets tilskuddsordning til prosjekter i regi av friluftslivsorganisasjoner. Fra departementets side er det en forutsetning at aktivitetsstøtten skal brukes til iverksetting og gjennomføring av tiltak og prosjekter som har til hensikt å øke omfanget av friluftslivsaktiviteter blant barn og ungdom. Prosjektene skal gi grunnlag for at barn og ungdom skal få oppleve naturen på en god måte.

Departementet er ikke helt trygg på at tilskuddsordningen har fungert etter intensjonene, og har derfor gjennom Idrettsmeldingen initiert en evaluering. Evalueringen vil starte opp i løpet av høsten, og resultatene av den vil forhåpentlig bidra til at ordningen blir mer velfungerende. Dette både i forhold til måloppnåelse, og ikke minst klarhet i forholdet mellom departementet og friluftslivsorganisasjonene.

På grunnlag av denne evalueringen vil vi vurdere å styrke tilskuddsordningen.

Tilrettelegging for friluftsliv

Regjeringen peker i den siste Idrettsmeldingen på at barn
(6-12 år) og ungdom (13-19 år) er primære målgrupper for det statlige engasjement på idrettsområdet. Det understrekes at barn må sikres et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet.

Jeg tror at de fleste vil være enige med meg i at det er riktig å prioritere anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former. Når det gjelder ungdom tas det særlig sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon.

Noen vil sikkert kunne spørre om man egentlig trenger tilskudd til tilrettelegging av områder for friluftsliv. Hadde det ikke vært bedre å la naturen være som den er?

Mange som har energi, som er spreke og har lyst og vilje vil kunne oppsøke naturen i sin villhet. Men det finnes også mange som ikke klarer å ta seg fram. Jeg mener at friluftsliv skal være åpen for så mange som mulig. For mange er friluftsliv en spennende, viktig og morsom aktivitet som ikke lar seg gjennomføre uten en viss form for tilrettelegging.

Der er ikke noe nytt at vi er forskjellige, at vi har ulike muligheter, evner og ønsker. Det er varierte behov, og derfor er det viktig at vi gir varierte tilbud. Noen ønsker en enkel sti eller et oppgått skispor. Andre vil gjerne spasere på en turveg, komme fram med rullestol eller barnevogn.

Mange bruker bil til friluftsområdet og vil parkere den. For noen er det attraktivt å ha en turhytte med servering som mål for turen.

I Idrettsmeldingen skisseres blant annet følgende tiltak når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv:

Vi vil øke tilskuddssatsene til anleggstyper som i særlig grad brukes av barn og ungdom, samt anlegg med et stort brukspotensial.

• Ved utbygging av turløyper/turveier/ turstier vil det kunne gis støtte med inntil 50% av godkjent kostnad begrenset oppad til 550 000 kroner.
• Vi arbeider stadig med en videreutvikling av nærmiljøanleggsordningen. Det prioriteres utbygging av nærmiljøanlegg.
• Vi har opprettholdt tilskuddsordningen til anlegg for friluftsliv i fjellet på dagens nivå.
• Det kan videre nevnes at Kulturdepartementet vil se nærmere på hvorvidt ulike former for tilrettelegging langs kystleden i større grad kan falle inn under spillemiddelordningen.
• Det ble det avsatt 9 mill. kroner på posten Anlegg for friluftsliv i fjellet.
• Det blir også bevilget spillemidler fra posten Idrettsanlegg i kommunene, som bidrar til tilrettelegging for friluftsliv. For 2000 var dette beløpet 12,3 mill. kr.

Anlegg for friluftsliv kan være ulik grad av fysisk tilrettelegging. Det kan bl.a. søkes om tilskudd til investeringer i bygg og anlegg for fysisk aktivitet i fjellet i tilknytning til rutenett hvor allmennheten ferdes. For tilrettelegging av friluftslivet i nærmiljøet kan spillemidler til nærmiljøanlegg delfinansiere småanlegg som skileik, skolekart, turstier, isflater m.m.

Denne type anlegg harmonerer i stor grad med aktivitetsprofilen i befolkningen. De kan således sies å ha et høyt brukspotensial. Turveien, for å nevne én type anlegg, er møteplassen for store og små, for unge og eldre, for hele familien. Friluftsliv har lange tradisjoner som familieaktivitet. Samværet med familie og venner er fremdeles en viktig del av friluftslivet.

Departementet vil derfor prioritere disse anleggstypene. Denne type prioritering er et resultat av at man ser de nye utfordringene som møter friluftslivet.

Stimulere til kollektiv innsats/frivillig arbeid

I St. meld. nr. 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner tas det som utgangspunkt at et aktivt og levende sivilsamfunn er en grunnleggende forutsetning for ytterligere utvikling av velferdssamfunnet. Det ble derfor iverksatt nye støtteordninger som også angår friluftslivet. Hensikten er å bedre rammebetingelsene for frivillig virksomhet på lokalt nivå.

Kulturdepartementet har således en rekke ordninger og tilskudd som kan komme friluftslivet til gode. I tillegg fordeles det gjennom Barne- og familiedepartementet midler fra Frifond til friluftslivet.

Friluftsliv er en viktig tradisjonsbærer og vil forhåpentlig være en vital og viktig del av morgendagens samfunn. I en hektisk og moderne tilværelse vil et aktivt friluftsliv være et viktig element for å skape tilhørighet og nærhet til den naturen som vi selv er en del av. Kulturdepartementet vil styrke sin innsats for at friluftsliv skal bevare og utvikle sin posisjon i det norske samfunn. Vi håper på en fortsatt god og konstruktiv dialog med friluftslivets representanter i framtiden.