Overskriften på denne konferansen – MAKT OG AVMAKT, kunne i sannhet brukes om mye av det som foregår omkring oss i disse dager, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg kommer rett fra et internasjonalt kulturministermøte i Sveits om det globale kulturelle mangfold. Møtet var sterkt preget av terrorhandlingene i USA, og ministrene var skjønt enige om at i denne tiden bør vi vektlegge kulturpolitikken mer og arbeide enda mer for å få større kulturelt mangfold og derigjennom større toleranse.

Jeg nøler ikke med å si at idretten står i en særstilling i vårt samfunn hva angår integrering og fellesskap, som landets største frivillige bevegelse. Ingen andre organisasjoner har like tydelig satt kampen mot rasisme på dagsorden. Det gleder meg derfor å høre at idrettskonferansen har vært nyttig og innholdsrik, med gode debatter og høy temperatur. Etter halvannet år i kulturministerstolen er jeg slått av idrettens evne og vilje til å ta samfunnsansvar, til å ta opp spørsmål til debatt, ta diskusjonene åpent og konfronterende, akseptere uenighet, finne løsninger og gå styrket videre. Resten av kultur-Norge har noe å lære her.

En felleskonferanse mellom ledere i kunstner- og kultur-Norge og idrett-Norge om felles, politiske utfordringer er forresten noe jeg godt kunne tenkt meg! Er det én idrettsgren jeg er passe lei av må det være rivaliserende holmgang mellom kunst/kultur og idrett! Ballettdanserne har vist vei – og gått i allianse med toppidrettssenteret.

Under valgkampen hadde jeg en rekke møter med de lokale idrettsmiljøene rundt om i landet, fra nord til sør. Overalt var humøret, temperaturen og engasjementet på topp og økonomien på bånn. Derfor er det særdeles viktig at vi nå i fellesskap bruker tiden fremover til å finne nye modeller som kan sikre barn og unge et minst like frodig idrettsliv som vi i dessertgenerasjonen og våre barn har vært så heldige å ha. Og for å si som en ung kvinnelig forfatter med innvandrer-bakgrunn sa til meg forleden: "Stå på! Husk en krone investert til kultur, er fem kroner spart i psykiatri!"

Som dere skjønner, mener jeg at idretten selvsagt hører hjemme i kulturbegrepet, og jeg er sikker på at i det store samfunnsregnskapet er hver krone fra fellesskapets side til idretten vel anvendte penger, og må sees som en investering i befolkningens fysiske og mentale helse, som en rus- og kriminalitets-forebyggende og toleransefremmende investering. Men altså: Hatten av for den formidable frivillige innsatsen som ytes på alle nivåer i norsk idrett.

Samfunnet er i endring, og idretten med det. Dette stiller nye krav til utforming av idrettspolitikken, og til aktørene – både til offentlige myndigheter på alle nivåer, og til idrettsorganisasjonene.

Regjeringen har satt noen sentrale idrettspolitiske temaer på dagsorden i vår regjeringsperiode. Dette er temaer som har kommet til uttrykk i denne konferansen, og som vi håper kan være en inspirasjon til debatt og til viktige veivalg framover.

La meg først trekke opp hovedlinjene i vår prioritering av spillemidlene:

• vi har ment at det har vært viktig med en viss omprioritering når det gjelder bruken av spillemidlene, ut fra et ønske om å prioritere barn og ungdom, gjennom å styrke rammebetingelsene for fysisk aktivitet og idrett på lokalt nivå.

• derfor har vi økt innsatsen når det gjelder tilskudd til nærmiljøanlegg, til viktige anleggstyper som kunstgressbaner, flerbrukshaller og andre typer anlegg som vi vet brukes mye av mange.

• Regjeringen har sett det som helt sentralt å gjøre noe for å bedre tilbudet om fysisk aktivitet til barn og unge i storbyområdene. Her har lagene opplevd å måtte avvise mange barn og unge fordi det ikke er kapasitet nok i bestående anlegg. Det er satt av i alt 63 mill. kroner ekstra i tillegg til de ordinære spillemidlene.

• vi har fått svært gode tilbakemeldinger – og vi er fornøyd med å ha etablert tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger, og ønsker å prioritere dette videre framover.

• Regjeringen er likeledes svært fornøyd med den brede støtten idrettsmeldingen fikk i Stortinget.

Idrettens verdimessige og etiske grunnlag

• Regjeringen har ønsket å få en bredere debatt omkring sentrale verdimessige og etiske spørsmål som angår idretten.

• Vi sender i disse dager ut forslag om etablering av et uavhengig anti-dopingorgan, samtidig ønsker Regjeringen å utvide lovgrunnlaget på anti-dopingområdet, slik at kjøp, besittelse og bruk av dopingmidler blir forbudt. Dette er viktige tiltak for å bekjempe doping både innenfor idretten og ikke minst i samfunnet for øvrig.

• Videre har vi sluttført arbeidet med regulering av kampaktiviteter, og har innført en godkjenningsordning. Lavrisikoaktiviteter med godkjente sikkerhetsbestemmelser vil bli tillatt. Dette har vi gjort for å hindre framvekst av kampaktiviteter med grov form for vold; en utvikling vi har sett i USA og i deler av Europa.

• Kommersialisering av idretten er et annet tema vi har vært opptatt av. Eller som spørsmålet ble stilt i går – skal det være idrett for alle, eller for de få – som har råd?
  Skal idretten bli forbundet med utøvere med eventyrlige inntekter og kapitalsterke investorer – eller skal vi forbinde idrett med fellesskap, dugnadsånd og lokal tilhørighet? Dette må også idrettsorganisasjonene drøfte og ta stilling til.

Estetikk - gode og tilpassede anlegg

• Etikk er viktig, og det samme er estetikk. Idrettsanlegg er ofte store og ruvende. Dette gjør at det er viktig hva slags utforming bygget får, det visuelle inntrykket det gir. Departementet har gitt ut en veileder om dette til bruk for dem som skal bygge idrettsanlegg. Og en imponerende trykksak som viser gode eksempler på idrettsanlegg med gode estetiske løsninger! Vi har mye å være stolte av rundt om i landet, men like mange store uløste oppgaver på feltet!

• Departementet har i sommer utlyst en idé- og arkitektkonkurranse. Bakgrunnen er at vi ønsker å få ideer om gode sosiale møteplasser for barn og ungdom, og som har utgangspunkt i de behov som dagens barn og ungdom har. De mer tradisjonelle idrettsanleggene, som ofte er utformet etter konkurranseidrettenes behov, er ikke alltid de beste for disse aldersgruppene. Her vil både det frivillige organisasjonslivet og kommunene ha mulighet til å videreutvikle både eksisterende anlegg og aktiviteter på tvers av tradisjonelle grenser. Vi venter spent på deres respons!

Utfordringer framover

Konferansen har fokusert på en rekke sentrale utfordringer for idretten framover.

Departementet og NIF vil med det første gjennomgå organisering og finansiering av integreringsarbeidet, og innspillene her på konferansen har vært verdifulle.

Norge ligger i fremste rekke når det gjelder anti-doping, og vi arbeider nå for å sikre finansieringen i Europa for det uavhengige anti-dopingbyrået WADA.

Konferansen har fokusert sterkt på idrettens rammevilkår. Det utvalget som Regjeringen vil nedsette skal gjennomgå den statlige finansieringen av idretten, inklusive tippenøkkelen. Det skal videre se på tilgangen til idrettsanlegg, styrking av de lokale lagene, frivillig innsats og forholdet mellom topp og bredde, og bli en viktig pådriver og rådgiver!

Som kjent er det vanskelig å spå om framtida – kanskje enda vanskeligere i disse turbulente politiske tider enn ellers. Men ett er sikkert: Framtida kommer. Og den tilhører våre barn og barnebarn! Jeg våger meg til et beskjedent ønske for framtida: fortsatt godt samarbeid med idretts-Norge! For framtidas skyld. Lykke til videre - takk for oppmerksomheten - og vel hjem!