Sommertid er festivaltid, en rik tid for kulturlivet i landet vårt. Et hundretalls festivaler med folkemusikk, trekkspill, jazz, blues, rock, kammermusikk, teater, sirkus og trebåter,- og mange storslagne og flotte historiske spel over hele landet - vitner om stort og ekte engasjement. For våre musikere og skuespillere er det høysesong, tusenvis av frivillige barn og voksne bidrar, og publikumsoppslutningen bare øker. Det er fulle hus og heftig og begeistret jubel overalt. Folkefester går av stabelen på løpende bånd fra nord til sør, i løpet av sommerukene. Og alt takket være et livskraftig og inspirert kulturliv.

Selv har jeg vært med på mange nok arrangementer til å kunne slå fast at det er en imponerende kulturaktivitet i landet vårt. Bl.a. har jeg vært på Kinna-spelet utenfor Florø i havgapet i Sogn og Fjordane, på det nye spelet "Klokkene i Vammelsund" i Sokndalstrand i Rogaland , på Melbudagene i Vesterålen, på kunsthåndverksmarkedet i Risør, og på Jazzfestivalen i Molde. Jeg kan også ta med et flott kulturbesøk til Hedmark hvor jeg hadde mektige opplevelser: Ungdomssymfonikernes åpningkonsert under festspillene på Elverum og urpremieren på samtidsoperaen "Hulda og Arne" av Glenn Erik Haugland under Garborgdagane i Trysil.

Under et av våre aller største kulturarrangementer, Festspillene i Bergen, mottok jeg "Kultur-brevet 2001", underskrevet av en rekke kunstnerorganisasjoner og kulturinstitusjoner. Med klar adresse til det politiske Norge, ba brevskriverne om to ting:

• at kulturspørsmålene blir løftet opp på den politiske agenda
• at innsatsen for kultur økes betraktelig

Den første henstillingen er i ferd med å bli imøtekommet. I løpet av sommeren har den politiske debatten om kulturspørsmålene gått høyt, og frontene er tydeligere enn på lenge. Fortsatt er Fremskrittspartiet klart det mest kulturfiendtlige av våre politiske partier. De vil overlate kunst og kultur til markedets frie spill. Det er ikke noe nytt. Mer overraskende er det kanskje at Høyre nå puster dem i nakken. Både partileder Jan Petersen og Høyres mann i Stortingets kulturkomité, Trond Helleland, har med all tydelighet bekreftet at bevilgningene til kultur- og medieformål skal kuttes dramatisk dersom de får regjeringsmakt.

Kulturbudsjettet er ikke stort, og det er ekstremt sårbart. Bare et lite kutt rammer hardt og brutalt. I Høyres merknader til kulturbudsjettet for 2001 går det frem at Høyre vil kutte hele pressestøtten, på 235 mill. kroner, og dermed legge norsk lokalpresse og de fleste nr.2-avisene døde. I tillegg vil de kutte 132 mill. på andre deler av kulturbudsjettet, bl.a. i filmstøtten. Dermed vil de bremse opp en utvikling på filmsektoren som savner sidestykke i norsk filmhistorie, med publikumssuksesser som Heftig og begeistret og Elling. Og sist, men ikke minst, har Høyre planer om å beskjære den posten i kulturbudsjettet som dekker det som kalles "almenne kulturformål". Dette kuttet rammer kunstnerstipendier og andre ikke-institusjonelle kulturaktiviteter, som frie grupper, etc..

Reaksjonene fra kunstner-Norge har ikke uteblitt. Det skulle bare mangle. Uten garantiinntektene og de ulike stipendie-ordningene vil kunstnerne få dramatisk dårligere arbeidsmuligheter. Med større kutt til almenne kulturformål får vi et langt fattigere kulturliv, og norske kunstneres situasjon kan forverres.

Nå må Høyre komme med konkretisering av hva de vil kutte. Kultur-Norge har krav på å få vite hvor budsjettkuttene skal taes, og hvor store de kan forventes å bli! Høyre ror så vannet fosser, og prøver å fremstå som troverdige. Trond Helleland sier i Dagbladet at Høyre satser offensivt på kunst og kultur, stipendieordningene til kunstnerne skal bare fordeles på en annen måte. De foreslåtte kulturkuttene skal sluses over til andre verdige formål, og gode tilbud om skattelette skal få næringslivet til å bidra med det som Høyre kutter!

Sannheten er at Høyre leter med lys og lykter etter midler til inndekning av alle de forlokkende skatte- og avgiftslettelsene som de frister velgerne med! Alt kan nemlig ikke kuttene i bistandsbudsjettet dekke! Det er derfor de vil kutte i kulturbudsjettet, akkurat som Fremskrittspartiet. Så dersom initiativtakerne til Kulturbrevet 2001 skal få innfridd sitt hovedønske om økte kulturbevilgninger i statsbudsjettet, så må de i allfall ikke regne med hjelp fra Høyre! Kultur-Norge kan gå dystre tider i møte dersom vi får en Høyre-regjering som ikke greier seg uten støtte fra Hagen & co!

Jeg har vært kulturminister i drøyt halvannet år. Vi i Regjeringen Stoltenberg har økt pressestøtten, har omorganisert og styrket filmsektoren og satt i gang med å utstyre alle norske skolebarn med en kulturell skolesekk, levende kunst- og kulturopplevelser med direkte kunstnerkontakt. Vi har satset på feltet arkitektur, design og offentlig rom, og sørget for at Arkitekturmuséet blir lokalisert på Bankplassen 3 og at hovedstaden får sitt etterlengtede Sverre Fehn-bygg. For å bedre formidlingen av kunst til utlandet og internasjonal dialog på kunstfeltet, har vi besluttet å etablere et internasjonalt senter for billedkunst i Kunstnernes Hus. Om kort tid vil vi legge frem en overgripende mediemelding som meisler ut politikken for fremtidens medier, pressen, NRK, osv.. Der vil vi bl.a. foreslå å videreutvikle pressestøtten og sikre NRK over i den digitale tidsalder som reklamefri almenkringkaster.

Vi er i gang med å gjennomføre en historisk plan for arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, vi jobber med fremtidsplaner for orkestersektoren, planer for opera og dans, med en scenekunst-utredning og med planer for kultur som næring. Vi varsler en særlig satsing på rytmisk musikk, jazz og moderne dans og vårt kulturelle mangfold, allerede i statsbudsjettet som skal legges frem i høst. Den store kulturmeldingen er også under utarbeidelse og skal ferdigstilles i 2002.

Regjeringen Stoltenberg forbereder et kulturløft frem mot selvstendighets-jubileet i 2005. Det innebærer både økte bevilgninger og omorganisering og nytenkning. Vi vil utnytte de skapende kreftene i landet vårt bedre, modernisere, avbyråkratisere og stimulere det levende skapende Norge. Vi vil gi vekstmuligheter for gode kulturmiljøer over hele landet, både for de profesjonelle og for det frivillige kultur-Norge. Vi vil skape et nettverks-kultur-landskap, der profesjonelle og amatører får glede av hverandre, der institusjoner og frie kunstnere åpner seg mer for hverandre, der vi åpner mer for dialog med det internasjonale kunstmiljøet, der kunstnerne får verdige levevilkår.

Vi i Arbeiderpartiet tror at det moderne Norge utvikles med en økt satsing på kultur. Vi tallfester ikke økningen til å være 1% av statsbudsjettet eller en kulturmilliard , men vi sier at vi vil øke bevilgningene kraftig hvert år frem til 2005. Høyre vil kutte. Det er opp til velgerne å ta stilling til hva som tjener kultur-Norge best. Mitt valgløfte til norsk kulturliv er det samme som jeg har hatt som motto i hele min tid som statsråd: "Mer penger til kultur – mer kultur for pengene".

La meg avslutte med å gjenta den forpliktende formuleringen fra Arbeiderpartiets partiprogram, vedtatt under landsmøtet høsten 2000: "Arbeiderpartiet vil gi alle mulighet til kulturopplevelser, deltakelse og utfoldelse. Kunsten skal ha rom til å virke som en dynamisk kraft i samfunnet. Gjennom kulturpolitikken vil vi sikre ytringsfrihet, meningsmangfold og møteplasser. Arbeiderpartiet vil fram mot hundreårsjubileet i 2005 hvert år kraftig trappe opp bevilgningene til kulturformål".