Kjære venner – jeg har først lyst til å si takk – jeg har blitt bønnhørt.
Kunstner-Norge er på banen!

Kulturbrevet ønskes velkomment både som et bidrag til å sette kultur på den politiske dagsorden og som et initiativ til å samle krefter for et felles kulturløft. Det er positivt at så mange ulike organisasjoner har undertegnet brevet slik at vi – kunstnere, kulturpolitikere, kulturarbeidere og alle andre kulturinteresserte – kan spille på lag for å få til en ambisiøs satsing på kultur. Et helhetssyn på kulturpolitikken er en forutsetning for å få til en langsiktig kulturpolitisk planlegging.

I Norge har vi et rikt og mangfoldig kulturliv – både når det gjelder topp og bredde – det profesjonelle kunstlivet og amatørlivet, men å opprettholde det og utvikle det fordrer mer romslige rammer å operere innenfor. Å få til et kulturløft er den sentrale kulturpolitiske utfordringen. Derfor har regjeringen varslet en kraftig og synlig opptrapping av kulturbudsjettet frem til selvstendighetsjubileet i 2005. Dette arbeidet tar vi fatt på fra neste års budsjett. Som kulturminister har jeg et stort ansvar, men jeg trenger støttespillere på lag, derfor er jeg glad for initiativet i brevet.

Vi står i dag overfor nye kulturpolitiske utfordringer og muligheter i et samfunn som ser ganske annerledes ut enn det gjorde bare for 20-30 år tilbake. De viktigste stikkordene for samfunnsendringene er velkjente: Globalisering, individualisering og kommersialisering.

Dette handler om at en rekke kommunikasjonsmidler, fra internasjonale rutefly til det globale nettverket av datamaskiner, gjør at kapital, varer, mennesker og kulturfenomener nå flyttes med kolossal hastighet – eller simpelthen øyeblikkelig – fra ett sted på kloden til et hvilket som helst annet. Det er eventyrlig spennende – og stiller oss overfor kjempemessige utfordringer.

Den radikale økningen i den transnasjonale samhandlingens fart og bredde har forandret det kulturelle mønsteret og ført til økt oppmerksomhet om begrepet kulturell identitet, ikke minst nasjonal kulturell identitet. Økende mangfold og nye kulturmøter har ført til nye refleksjoner over hvem "vi" er. Identitet er i mindre grad enn tidligere forankret i lokale eller nasjonale kollektiver. Norsk kultur er ikke homogen. Den er sammensatt, flerkulturell og i stadig endring gjennom utvekslingen av kulturimpulser.

Globaliseringen har på den ene siden åpnet opp for et vidt spekter av kulturelle uttrykk og ført til økt spillerom for individets identitetsdannelse. På den andre siden kan globaliseringen ha homogeniserende virkninger. Små lokale språk og kulturer står i fare for å marginaliseres under en sterk dominans av kommersielle amerikanske kulturprodukter.

Økt internasjonal konkurranse og en tiltakende kommersialisering av kulturlivet gir seg utslag på ulike måter. Tettere integrasjon og nye forbindelser mellom kulturliv og næringsliv gir nye muligheter for sponsing og økte ressurser til kultur. Samtidig er det viktig å verne om kunstens og kulturens uavhengighet og kritiske potensial.

Da kulturbrevet fra 1945 ble skrevet – var også samfunnet i stor endring etter en krig. Der uttrykkes det et ønske om "å gjenskape hos folket troen på de åndelige verdier". Kanskje er dette budskap like relevant i dag. Som kjent er Kulturdepartementet i gang med å utarbeide en ny kulturmelding. I kulturmeldingen som kommer i 2002 vil vi få frem en overordnet og prinsipiell drøftelse av de kulturpolitiske utfordringer i dagens og morgendagens Norge. En klargjøring av grunnleggende begreper, tanker og verdier er en forutsetning for en fruktbar debatt om de kulturpolitiske utfordringene vi står overfor.

Vi ser frem til et interessant og fruktbart ordskifte og et felles kulturløft. Da trenger vi mange som brenner for kunst og kultur, et kulturliv som sloss for kulturen og ikke med hverandre - som sloss for unge og gamles rett til et blomstrende kulturliv.

Kulturdepartementet har nå eksistert som rent kulturdepartement i 10 år, med kunst og kunstnerpolitikk som en sentral del av ansvarsområdet, sammen med mediepolitikken og sammen med idretten – vår største folkelige bevegelse.

Å tro at kunsten vil stå sterkere i kulturpolitikken ved å skille lag med idretten er jeg aktivt uenig i. Kunsten trenger medspillere og støtte – i et større og sterkere kulturdepartement – ikke et mindre og svakere!

Derfor må ambisjonen for de kommende 10 år bli å få et kulturløft – en nasjonal dugnad for å satse på å styrke kunst og kulturlivet i landet vårt – i sin fulle bredde. Jeg er glad for at kultur-Norge er samlet i dette ønsket!