Kjære vertskap og gjester,

Jeg vil først få takke for invitasjon til både faglig diskusjon og nærmere kontakt med aktørene på lotteriområdet, og også for oppfordringen til å si litt om myndighetenes forhold til lotteri.

Det er et komplekst område Kulturdepartementet fikk under sine vinger da vi etter nyttår overtok ansvaret for forvaltningen av lotteriloven. Men dette er en utfordring jeg ser positivt på. Derfor var det første jeg gjorde i det nye året å legge turen til Førde og åpningen av Lotteritilsynet, et besøk som jeg hadde stort utbytte av. For å knytte noen bånd mellom kultur og lotteribransjen skal jeg innlede med et dikt jeg fant i går, i samlingen til Olav H. Hauge – min yndlingsdikter.

AUTOMATEN

Du set inn –
høyrer skillingen
gjer djerve sprang der inne:
No rumsterar han i sjørøvarkistor,
no skjek han himmelens pengetre,
no regner det pengar –
no dirkar han tunge bankkvelv,
no spring låsi,
no kjem pengane i slusor –
Venting. Uvisse.
Singling.
Stilt.
Ingenting kjem ut.

De private lotteriene gjennomgår for tiden store endringer både i forhold til regelverk, kontroll og forvaltning, og i forhold til rammebetingelser for de spill som tilbys. Det nyopprettede Lotteritilsynet ble som sagt sentralt forvaltnings- og kontrollorgan for lotterisaker fra 2001. Fra årsskiftet er det videre iverksatt 18-års aldersgrense for spill på gevinstautomater, unntak fra kravet om tillatelse for lotterier med omsetning under 100 000 kroner og nye gebyrregler for finansiering av Lotteritilsynets virksomhet.

Videre åpnes i løpet av året et landsdekkende elektronisk lotteriregister og et nytt saksbehandlingssystem for lotterisaker, samtidig som det iverksettes nye krav om godkjenning og autorisasjon av aktørene i lotterimarkedet.

Lotteribransjen står i tillegg overfor markedsmessige utfordringer i form av nye teknologiske muligheter og økende konkurranse fra utenlandske spill som formidles via Internett. En utviklingen som vi vil følge tett.

Men selv om rammebetingelsene for lotterier stadig er i endring har mange av aktørene på lotterimarkedet totalt sett opplevd en positiv utvikling de siste årene. For de av lotteriaktørene som er inne på gevinstautomatmarkedet, og det gjelder jo de fleste som er til stede her i dag, har siste halvdel av 90-tallet stort sett bydd på en betydelig økonomisk oppgang.

Hvis man legger anslagene fra Norsk Tipping AS til grunn har omsetningen fra slike automater økt fra 3, 8 mrd kroner i 1994 til 9,1 mrd kroner i 2000. De organisasjoner som var med i startfasen da slike automater ble omdefinert fra kommersielle automater til lotterier i 1995, har dermed hatt en merkbar økning av sine lotteriinntekter. Denne utviklingen har også de kommersielle entreprenørene på lotterimarkedet tatt del i.

Som kulturminister og ansvarlig for forvaltningen av lotteriloven ser jeg positivt på at private foreninger og organisasjoner får mulighet til å finansiere sin virksomhet gjennom lotterier. Det er en betydelig samfunnsnyttig innsats som legges ned av mange frivillige organisasjoner i dette landet, en innsats det er viktig også gis muligheter til økonomisk levelige kår.

Men den raske utviklingen de siste årene og de stadig nye teknologiske utviklingsmulighetene i tiden som kommer gjør det imidlertid naturlig og nødvendig å stille spørsmål ved hvordan lotteriinntektene fordeles, både mellom de ulike organisasjoner og mellom organisasjonene og de kommersielle aktørene på lotterimarkedet: - Får de humanitære og samfunnsnyttige formål nyte godt nok av lotteri-inntektene?

Samtidig er det nødvendig å se nærmere på de problemer den økende spill- og lotteriaktiviteten fører med seg. Som kjent er det et tve-egget sverd vi snakker om, som både gir gode inntekter til viktige samfunnsoppgaver, men også har negative virkninger for enkeltpersoner og for samfunnet som sådan.

Problemer med spilleavhengighet har de siste årene blitt mer fokusert både i Norge og i andre land, og etterhvert som erfaring samles inn og bearbeides, får vi mer sikker kunnskap om hvilke faktorer som er avgjørende når spilleproblemer og spilleavhengighet oppstår.

Av og til føles det nærmest som om man er kommet til et spille-casino i Monaco når man skal i butikken for å kjøpe melk.
Jeg føler meg uvel når jeg ser unge gutter henge i timevis ved en spilleautomat på kjøpe-sentret – og ser det som svært viktig at vi i tiden som kommer holder fokus på begge disse sidene av spill- og lotteritilbudet i Norge: Inntektene til gode formål på den ene side og de problemer som oppstår i kjølvannet av spilltilbudet på den annen side.

Jeg ser det som helt avgjørende for oss som skal ha ansvaret for politikken på dette feltet at vi klarer å ta tak og håndtere begge sidene av saken på en god måte.

Etableringen av Lotteritilsynet og et samlet lotteriregister for hele landet er nødvendige forutsetninger for dette arbeidet, og vil gi sikrere opplysninger om de faktiske forhold på lotterimarkedet. Når faktagrunnlaget er på det rene vil det også bli lettere å føre en presis dialog mellom myndighetene, organisasjonene og de kommersielle aktørene om rammevilkårene på lotteriområdet.

Stortinget har ved sin behandling av justiskomiteens Innst.O.nr 33 (1999-2000) bedt om en samlet gjennomgang av spill- og lotterimarkedet. Som en del av dere er kjent med, har Kulturdepartementet på denne bakgrunn tatt initiativ til at det opprettes en ekspertgruppe under ledelse av Lotteritilsynet. Ulike frivillige organisasjoner som er aktive på lotterifeltet, samt representanter for Norsk Rikstoto og Norsk Tipping innbys til å delta i gruppen.

Ekspertgruppen skal blant annet:

• Utarbeide samlet oversikt over inntekter og inntektsfordelingen fra statlige spill og private lotterier
• Vurdere den teknologiske utviklingens betydning for statlige spill og private lotterier
• Gjennomgå begrepet humanitært eller samfunnsnyttig formål i lotteriloven §§ 5 og 6
• Kartlegge hvordan den økende konkurransen fra utlandet påvirker statlige spill og private lotterier i Norge og hva som kan gjøres for å møte denne konkurransen.
  

Målsettingen med gruppens arbeid er at de aktører som i dag står ansvarlig for aktiviteten på spill- og lotteriområdet skal få anledning til å tenke sammen om de framtidige utfordringer. Rapport fra gruppen skal foreligge innen 1 desember 2001.

Parallelt med ekspertgruppens arbeid vil departementet i samarbeid med Lotteritilsynet gjennomgå de gjeldende regelverk på spill- og lotteriområdet i henhold til Stortingets anmodning. Tilsvarende vil det bli gjennomført nærmere kartlegging av problemer med uønsket spilleadferd, spilleavhengighet m.v.

Målsettingen for ekspertgruppens arbeid og utredningen av de enkelte problemområder på lotterifeltet, er å kunne presentere en samlet gjennomgang av spill- og lotteriområdet for Stortinget høsten 2002.

Typegodkjenningskrav for gevinstautomater har vært et brennbart politisk tema de siste par år. Jeg er derfor glad for at de endringer som Justisdepartementet vedtok i den såkalte typegodkjenningsforskriften høsten 2000, ser ut til å ha skapt ro omkring rammevilkårene for gevinstautomater.

Jeg håper derfor at de tekniske krav og de overgangsregler som nå er vedtatt for gevinstautomatene, og som bransjen i stor grad selv har vært med på å utforme, blir respektert av de ulike aktørene, slik at vi oppnår den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet i de nærmeste årene.

Inntektene fra oppstilte gevinstautomater kan variere fra automat til automat. Dette har til dels sammenheng med at visse automattyper er mer etterspurt enn andre. Men like viktig er det hvor automaten står oppstilt. Det er forskjell på omsetningen i en Crazy Reels hos handelsmannen på Røst og en tilsvarende automat i Oslo City.
Etter dagens regler får innehaveren av oppstillingsstedet 20 prosent og automateieren 45 prosent av overskuddet i automaten, uavhengig av hvor mye automaten spiller inn.

Jeg ser det ikke som aktuelt å endre på disse reglene før Stortinget har foretatt en samlet gjennomgang av dette feltet. Det er imidlertid viktig at vi fram til Stortingets behandling unngår endringer i lotterimarkedet som påvirker organisasjonens inntektsmuligheter på en negativ måte.

Et av de spørsmål som er til vurdering av departementet, i samarbeid med Lotteritilsynet, er derfor om det er nødvendig med kortsiktige tiltak for å hindre at entreprenørene og lokalinnehaverne slår seg sammen og monopoliserer de mest attraktive oppstillingsplassene.

En slik utvikling vil kunne hindre myndighetenes mulighet til å påse at lotteriinntektene fordeles på en samfunnsmessig forsvarlig måte, slik lotteriloven forutsetter.

Utgangspunktet for dagens regelverk er at det er politiet og den ansvarlige organisasjon som skal ta stilling til hvilke automater som kan stå hvor. En utvikling i retning av økende krysseierskap mellom entreprenør og lokalinnehaver vil derfor kunne føre til mottiltak for å sikre organisasjonenes inntekter og innflytelse på valg av oppstillingssted.

Lotterimarkedet har opplevd et økende innslag av kommersielle aktører de siste årene. Jeg mener imidlertid at det er viktig at vi holder på den tradisjonen som ligger i bunnen av dagens regelverk i Norge:

• spill og lotterier skal arrangeres på forsvarlig måte som ikke er til skade for deltakerne
• overskuddet fra lotteriet skal gå til samfunnsnyttige formål.

Det er viktig at det også i framtiden er konkurranse blant de kommersielle aktørene på lotterimarkedet slik at organisasjonene ved sitt valg av entreprenør kan sikre at overskuddet blir så stort som mulig. Samtidig må vi sikre at regelverket gir spillerne vern mot helsemessige og sosiale skadevirkninger.

Med disse ord vil jeg på ny takke for en hyggelig anledning til å bli bedre kjent med lotterimarkedets sentrale aktører og jeg håper på et stabilt og konstruktivt samarbeid i tiden som kommer.