I kulturbrevet fra 1945 uttrykkes det et ønske om "å gjenskape hos folket troen på de åndelige verdier". Dette synes å være like aktuelt i dag som den gang. Det moderne mennesket trenger mer enn materielle verdier. Vi trenger ikke bare noe å leve av, men også noe å leve for.

Under mottoet "Mer penger til kultur, mer kultur for pengene" vil regjeringen derfor øke satsingen på kulturfeltet frem mot vår 100- års feiring som selvstendig nasjon i 2005. Vår kulturpolitikk har som formål å fornye og vitalisere kulturlivet. I tillegg til å følge opp arkiv-, bibliotek- og museumsmeldingens satsinger – som Stortinget har sluttet seg til – legger opptrappingsplanen vår opp til en satsing på både profesjonell kunst, på det folkelige, frivillige, lokale kulturliv og festivaler, og på medier og idrett. Vår kulturpolitikk skal både gi opplevelser av ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere sitt kreative potensial gjennom deltakelse. Vi vil legge særlig vekt på formidling. Kunst og kulturtilbud skal være tilgjengelige for et bredt publikum på tvers av geografiske og sosiale skiller.

Men for å kunne gjennomføre en ambisiøs satsing på kultur trengs det et felles løft.

Det lover godt at så mange ulike organisasjoner har undertegnet et nytt kulturbrev slik at vi – kulturpolitikere, kulturarbeidere, kunstnere og alle andre kulturinteresserte – kan spille på lag.

Vi står i dag overfor nye kulturpolitiske utfordringer og muligheter i et samfunn som ser ganske annerledes ut enn det gjorde bare for 20-30 år tilbake.

Endringene er i høy grad knyttet til globaliseringsprosesser som handler om at en rekke kommunikasjonsmidler, fra internasjonale rutefly til det globale nettverket av datamaskiner, gjør at kapital, varer, mennesker og kulturfenomener nå flyttes med kolossal hastighet – eller simpelthen øyeblikkelig – fra ett sted på kloden til et hvilket som helst annet.

Å utnytte de nye mulighetene og møte de nye utfordringene i lys av globaliseringen fordrer en grunnleggende refleksjon over dagens kulturpolitikk.

Som kjent er Kulturdepartementet i gang med å utarbeide en ny kulturmelding som etter planen skal legges frem i 2002.

Siktemålet er å få frem en overordnet og prinsipiell drøftelse av de kulturpolitiske utfordringer i dagens og morgendagens Norge. En klargjøring av grunnleggende begreper, tanker og verdier er en forutsetning for en fruktbar debatt om de kulturpolitiske utfordringene vi står overfor.

I kulturbrevet uttrykkes det en bekymring for at vi ikke skiller klart mellom de ulike sektorene som utgjør departementets ansvarsområde og at kunsten blir den lidende part. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å gjenta statsrådens forsikring om at kunsten skal ha en sentral plass i Kulturdepartementet side om side med breddekultur, idrett og medier. Kunsten er en viktig del av den kommende samfunnsdebatten. Litteraturen, dansen, musikken, de bildende og de utøvende kunstartene utvider spekteret av mulige livstolkninger.

Kunsten har et særegent kritisk potensial. God kunst kan gjøre motstand mot nedarvede forestillinger og åpne for nye måter å se tingene på. For å opprettholde en fri kunst som er uavhengig av kommersielle krefter er det en viktig oppgave for Kulturdepartementet å legge til rette for at kunsten og kunstnerne får gode rammer. De frie, profesjonelle kunstnerne representerer en knapp ressurs som må dyrkes og tas vare på. Som kulturmyndighet må vi ha et våkent blikk for at kunstnerisk frihet ivaretas, samtidig som vi må sikre at publikum får rik anledning til å oppleve kunst.

Samtidig som kunsten skal ha en sentral plass i Kulturdepartementets arbeid vil vi opprettholde et vidt kulturbegrep. Med den siste kulturmeldingen fra 1990-tallet ble det såkalte sektorovergripende kulturbegrepet introdusert. Tanken var at kulturpolitikken ikke kan sees i isolasjon, avgrenset til en bestemt sektor i samfunnet. Kultur er også en dimensjon ved alt samfunnsliv. Kulturpolitikken har i denne forstand en sektorovergripende betydning, og satsing på kultur må settes inn i en større helhet.

Fra ulike hold er det ofte blitt uttrykt en bekymring for at kulturpolitikken – fra å skulle være sektorovergripende i stedet er blitt sektorovergrepet og underlagt ytre nyttehensyn. Nettopp for å hindre at kulturen blir sektorovergrepet vil kunst- og kulturfeltet antagelig være tjent med en bred forståelse av kulturbegrepet som kan bidra til å bringe kulturen ut av en slags isolasjon og inn i strategisk allianse med andre politikkområder.

I forhold til alt som er grensesprengende og nytt trenger vi et åpent og bevegelig kulturbegrep såvel som et åpent kunstbegrep. Vi trenger et kulturbegrep som kan fange opp nye impulser og som inkluderer det som er fremmed og nytt, ikke minst fra andre deler av verden hvor man opererer med ganske andre kunst- og kulturbegrep enn det man tradisjonelt har gjort i Norge.

Fellesskap og identitet

Erkjennelsen av at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn representerer nå en klar hovedutfordring for kulturpolitikken. Innvandringen har gjort det nødvendig å utvide den allmenne kulturpolitikken med en ny dimensjon og utforme en overordnet kulturpolitikk for å fremme kulturelt mangfold. Dette er ikke først og fremst en kulturpolitikk for minoriteter, men en kulturpolitikk for alle innbyggerne – både den norsk etniske majoriteten og de ulike minoritetene - i et flerkulturelt Norge.

Norsk identitet er i endring, og vi ønsker et inkluderende samfunn hvor alle har rett og mulighet til å bevare sin kulturelle bakgrunn og samtidig delta i et felles samfunns- og kulturliv.

Til en viss grad har det faktum at Norge er et flerkulturelt samfunn gitt seg utslag i at kulturlivet har fått nye impulser fra utøvere med andre kulturbakgrunner som uttrykker seg på andre måter enn det som hittil har vært vanlig i Norge. Likevel har verdenskulturen en beskjeden plass i dagens kulturbilde, og det er få kunstnere med innvandrerbakgrunn som er synlige i norsk kunst- og kulturliv. Det kulturelle mangfold gjenspeiles ikke i de offentlig subsidierte kunst- og kulturaktivitetene; heller ikke i det publikum som disse aktivitetene tiltrekker seg.

Dette henger delvis sammen med at storsamfunnet på mange måter er en utpreget eurosentrisk kunstoppfatning. Tendensen til å opphøye den vestlige kunstinstitusjonens kanon, koder og regler til universelle og tidløse normer er stadig fremtredende. Kunstuttrykk som ikke lar seg innordne i den vestlige forståelsen av kunst blir lett ekskludert. Det samme gjelder kunstnere som ikke oppfyller en vestlig forståelse av profesjonalitet som ofte knyttes til bestemte autoriserte utdannelsesinstitusjoner. Selv om den statlige kulturpolitikken i teorien ikke favoriserer en eurosentrisk kunstoppfatning har kunst- og kulturuttrykk som er fremmede for den europeiske tradisjonen således vanskelig for å nå frem i kampen om offentlige midler.

I både individets og samfunnets interesse vil vi sikre kulturelt mangfold. Kunstnere med multietnisk bakgrunn må få slippe til – på lerret, i mediene, på våre scener og konsert-podier. Det finnes allerede institusjoner og prosjekter som i flere år har ivaretatt flerkulturelle interesser.

Det finnes allerede en rekke virksomheter for å fremme kulturelt mangfold, både innen offentlige kulturinstitusjoner og i regi av ikke-statlige institusjoner og organisasjoner. De mange initiativene viser at det finnes et stort potensial for nyskaping og utvikling. For å følge opp initiativene og få til en mer systematisk og langsiktig satsing, vurderes både generelle forvaltningsmodeller og spesielle tiltak. Dette vil gjøres i nært samarbeid med de institusjoner som i mange år har ivaretatt flerkulturelle interesser og opparbeidet seg erfaring på feltet.

I Norge har arbeidet med kunsten og det flerkulturelle samfunnet bare så vidt begynt. Det er behov for en kulturpolitikk som tar opp i seg de samfunnsendringer som har skjedd i løpet av de siste 30 årene, og som tar inn over seg forståelsen av at kultur ikke er noe gitt, men noe som skapes og omskapes kontinuerlig i brytningen mellom ulike livsformer.

Kulturhistorie og formidling

Å følge opp den ambisiøse abm-meldingen i alle dens fasetter er et stort og omfattende prosjekt. Det er faktisk tale om en av de største og mest fremtidsrettede satsinger innenfor kultursektoren noen gang, intet mindre!

Regjeringen mener at en ressursmessig oppgradering av arkiv, bibliotek og museer er høyst påkrevd, og dette arbeidet satser vi nå sterkt på. Det perspektivet som er trukket opp i stortingsmeldingen utgjør rammen for det oppfølgingsarbeidet som vi er i full gang med.

La meg kort fortelle om de største og viktigste oppgavene og ambisjonene:

Vi skal sikre samfunnets felles hukommelse inn i den elektroniske tidsalder.

Gjennom digital formidling skal vi få fram i lyset det unike kilde- og kunnskapsmateriale som ligger skjult for de fleste i våre arkiver.

Vi skal utvikle vårt bibliotekvesen med Nasjonalbiblioteket i spissen til et helhetlig system basert på brukertilpassede teknologiske løsninger.

Vi skal skape det såkalte sømløse bibliotek, dvs. et bibliotektilbud som gjør at enhver bibliotekbruker skal kunne henvende seg til et hvilket som helst bibliotek uavhengig av type og størrelse for å få den tjeneste og den service vedkommende måtte ønske.

Utvide bredbåndstilknytningen for folkebibliotekene.

Vi skal bedre og samordne markedsføringen av de ulike offentlig finansierte kulturtilbudene. Kulturnett – Norge.

Vi skal legge til rette for utviklingen av et stort nasjonalt kunstmuseum i hovedstadsområdet.

Vi skal omskape et fragmentert museumslandskap i et land med "verdensrekord" i antall museer ut fra tre prinsipper:
- å bevare og styrke lokalt engasjement i kulturvernet,
- å sikre faglig kompetanse og institusjonell styrke på regionalt nivå, og
- å samordne museene i et nasjonalt nettverk.

Målet vårt er en regional konsolidering innenfor et nasjonalt samordningsperspektiv som vil legge til rette for en god arbeidsdeling, motvirke konkurrerende overlapping og dermed sikre faglig sammenheng og god ressursutnyttelse.

Dette betyr ikke at vi har til hensikt å sentralisere formidlingsarenaer og møteplasser. Derimot ønsker vi på regionalt nivå å bygge institusjonelle strukturer som er færre og dermed sterkere både faglig og økonomisk enn i dag.

Sist, men ikke minst skal vi etablere et statlig samordnings- og utviklingsorgan for hele abm-feltet, et sentralorgan som skal utvikle fellesløsninger og yte fellestjenester overfor institusjoner innenfor både arkiv-, bibliotek- og museumssektoren.

Barn og unge

Under presset fra den kommersielle medie- og underholdningsindustrien trenger barn et kulturtilbud som alternativ til Internett og TV-titting.

Et stort antall kulturinstitusjoner gjør en betydelig innsats overfor den viktige målgruppen barn og unge. Mange kommuner og fylkeskommuner har iverksatt ulike tiltak og prosjekter for å styrke forbindelseslinjene mellom kultursektoren og skoleverket. Den kulturelle skolesekken i Sandefjord og kulturnista i Møre og Romsdal er blant de mest utbygde og kjente eksemplene.

Statsministeren varslet allerede i fjor sommer at regjeringen vil gi alle skolebarn en kulturell ryggsekk. Regjeringen lovte at den kulturelle skolesekken skulle være i gang til skolestart i høst, og nå er vi i gang, med prosjekter i alle fylker i landet. Norske skolebarn skal få oppleve levende musikk, dans og teater, møte forfattere og billedkunstnere, og lære sin historie å kjenne gjennom biblioteks- og museumsbesøk i lokalsamfunnet. En idékatalog er tilgjengelig på et eget nettsted for skolesekken, www.denkulturelleskolesekken.no Katalogen informerer om tiltaket og gir tips til lærere, kunstnere, kulturarbeidere og andre interesserte om hvordan de kan komme i gang med nye prosjekter.

Språk

Språket er ikke bare et kommunikasjonsmiddel, det er også en kulturbærer. Språk og litteratur er en viktig del av kulturarven. Som følge av økt globalisering og teknologisk utvikling er nasjonale språk under press.

Vi blir stadig mer eksponert for engelsk, som er det språket som påvirker norsk mest i dag, både skriftlig og muntlig, gjennom media, arbeidsliv, utdannings- og forskingssektoren, underholdningssektoren og gjennom alt som har med teknologi å gjøre. Et overordnet mål på dette området er at norsk språk – både nynorsk og bokmål – skal bestå som et kulturspråk og et fullverdig bruksspråk på alle områder av samfunnslivet.

Et nasjonalspråk, som det norske, må ikke bare vernes, men utvikles og gjøres i stand til å møte nye utfordringer i et omskiftelig samfunn. Det er all grunn til å tro at språkvern- og språkstyrking i vid betydning vil bli stadig mer sentrale tema i det språkpolitiske ordskiftet. Departementet arbeider nå med å forberede språkpolitiske dokumenter som skal legges frem for Stortinget.

Et viktig formål med dette arbeidet er å skissere en ramme for et språkpolitisk program og skissere prinsipielle språkpolitiske spørsmål, særlig det stadig økende presset norsk språk er utsatt for. En språkvernplan som Norsk språkråd vedtok på siste rådsmøtet, reiser en rekke sentrale problemstillinger i så måte. I februar måned fikk departementet overrakt en handlingsplan for norsk språk og IKT fra Norsk språkråd, og de utfordringene som her er skissert er noe av det vi nå må gå løs på over et brett felt.

Gode møteplasser

Den offentlige samtale krever hensiktsmessige kulturelle møteplasser, og regjeringen vil derfor sikre og styrke slike møteplasser gjennom statlig støtte til nasjonale kulturbygg. ABM-meldingen har lagt grunnlaget for det viktige arbeidet vi nå er i gang med for å skape gode møteplasser.

Det foreligger en rekke udekkede behov og mange urealiserte byggeprosjekter i kultursektoren, og det er et sterkt behov for en samlet oversikt. I departementet har vi derfor utarbeidet en investeringsplan som skal legges fram i budsjettet for 2002.

Denne investeringsplanen vil gjøre det mulig å se alle byggeprosjektene i sammenheng, slik at vi lettere kan foreta de nødvendige og riktige prioriteringene. Departementets arbeid med investeringsplanen har til hensikt å gi kulturinstitusjoner og tiltak bedre fysiske rammer og å realisere dette gjennom god planlegging og gjennomføring. Investeringsplanen vil fungere som et styringsdokument for kulturbygginvesteringer i kommende fireårsperiode.

I dette arbeidet må vedtatte prosjekter naturligvis ha høyeste prioritet. Samisk tusenårssted og fylkesvise tusenårssteder skal dessuten også prioriteres i perioden frem mot 2005. Men selv om vedtatte prosjekter har førsteprioritet, ser vi at det også er andre områder som trenger et krafttak. Vi vil derfor realisere flere viktige og lenge forsømte prosjekter i denne perioden, blant annet vil vi bygge et senter for romanikultur ved Glomdalsmuseet og et nytt teaterbygg for Hålogaland teater.

Arkitektur og design er et annet viktig satsingsområde, noe som vil komme til uttrykk i både kultur-, nærings-, by- og distriktspolitikk. Kvaliteten på våre fysiske omgivelser er et uttrykk for vår kulturelle identitet. Vakre omgivelser skaper dessuten grunnlag for trivsel og livskvalitet, og gir inspirasjon og skaperglede.

Her ser vi vårt ansvar som pådriver for å forskjønne omgivelsene og skape god byggeskikk. Vårt mål er å fremme et godt samarbeid mellom det private og det offentlige, lokalt og nasjonalt, og på tvers av tradisjonelle sektorer, for å sikre høy estetisk kvalitet på våre felles omgivelser.

Kultur og næring

Vi tror at rammebetingelsene for fremtidig nyskaping, utvikling og vekst i sterkere grad bør utvikles i skjæringspunktet mellom næringspolitikk, kulturpolitikk og velferdspolitikk. Næringsliv og kulturliv bidrar på hver sin måte til å skape kreativitet og vekst i samfunnet. Dette er områder innenfor politikken som tradisjonelt har vært adskilt, men som antageligvis vil bli sterkere i årene som kommer.

Vi tror det finnes samarbeidsmuligheter mellom de forskjellige aktørene innen nærings- og kulturlivet som kan utnyttes bedre enn i dag. Kulturdepartementet har derfor inngått et samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet om fellesområdet kultur og næring.

15. mai i år ble det holdt et samråd om hvordan og hvorfor næringslivet og kulturlivet kan og bør samarbeide, og hvilket kreativt potensial dette kan utløse. På samrådet kom det frem flere interessante tanker og ideer som bør følges opp. Vi har derfor utarbeidet et oppfølgingsdokument, med tittelen " Tango for To", som vi håper vil tjene til inspirasjon i arbeidet med å få til et økt samspill mellom kultur- og næringsliv. Tiltakene som blir presentert i dette dokumentet omfatter bl.a. etableringen av et felles forum, tilrettelegging av næringsrettet design og støtte til utviklings- og forsøksprosjekter.