Kjære alle sammen – prisvinnere og venner av gode omgivelser og god form!

- i år er det min tur! Siden opprettelsen av Norsk Form for over sju år siden har kulturministre eller statssekretærer hvert år hatt gleden av å delta på denne prisutdelingen og årsfesten, uavhengig av partipolitisk tilhørighet. Dette forteller noe om at kvaliteten på våre omgivelser opptar flere og flere og står på dagsorden i stadig flere sammenhenger. Mer enn noen gang er det i dag tydelig at våre omgivelser er uttrykk for vår kulturelle identitet. Vi ser sammenhenger mellom kvaliteten på offentlig rom, oppvekst- og bomiljø – og trivsel, trygghet og kriminalitet.

Jeg understreker at det er en glede å være her i dag. Jeg gleder meg til å gjøre meg kjent med prisvinnerens innsats. Det er viktig å trekke fram det enestående, det nyskapende, - det som overrasker og forundrer.


Det er viktig både å stimulere dere unge – det er dere som skal bokstavelig talt vise vei inn i det nye årtusen – og gi heder til dere gamle, som har vist vei – helt tilbake i en tid der forståelsen for estetikk og god formgiving var mindre utbredt og ofte forbeholdt en økonomisk og kulturell elite.

Jeg vil gjerne dvele litt med begrepet estetikk – forstått som hva sansene forteller oss. Selv kommer jeg fra et fagmiljø som til det ytterste appellerer til følelser og sanser – og skuespillere vet å bruke hele registeret – som dere skal få oppleve senere i kveld. Innen teateret er det ingen som tviler på at følelser og sanser er av største betydning. Parallellen til våre fysiske omgivelser er nærliggende.

Forfatteren Tor Åge Bringsværd påpeker at den viktigste forskjellen mellom mennesker og dyr er vår trang til å lage kruseduller i margen. Vi er både bevisst og ubevisst på jakt etter skjønnheten, det følelsesmessige og estetiske uttrykk, - ikke bare det rasjonelle, det logiske og det funksjonelle. Estetikken krever at vi har mot til å utvikle og til å bruke våre sanser – til å se, smake, høre, lukte og føle. Dette betyr mer årvåkenhet, mer nysgjerrighet, mer sensibilitet og mer følsomhet, - og mindre skjødesløshet og likegyldighet – for å ha grunnlag til å kunne trekke logiske slutninger og velge kloke og gode løsninger.

Den danske designeren og forfatteren Per Mollerup – som vel de fleste av dere kjenner til - sier at design er ikke noe i seg selv, men har sin verdi gjennom å tjene en hensikt eller et formål.

Design er en måte å kommunisere med verden rundt oss, vise hvem vi er og hva vi står for. Design er gjennomtenkte løsninger – ikke lettvinte påfunn som fremmer ressurssløsende produksjon og forbruk. I en tid da ordet "design" mer og mer fremstår som et begrep knyttet til salg og markedsprofilering og brukes sammen med ord som "trend" og "mote", er det viktig å forstå at design har langt viktigere oppgaver enn å selge produkter. Design skal bidra til opplevelse, til å gjøre tilværelsen lettere og livet mer innholdsrikt.

I arbeidet for å bedre kvaliteten på våre fysiske omgivelser er det mange aktører – og advarslene mot å blande kunst og kultur med kommersielle interesser har vært og er mange. Allikevel synes det som at snever profesjonsforståelse og innadvendte fagmiljøer ser betydningen av å samarbeide på tvers. Motsetningen mellom kultur og næring er under nedbygging – det har vi flere eksempler på. Derfor ønsker jeg som kulturminister å være en sentral bidragsyter i arbeidet med å se kunst og kultur -innbefattet design – som et viktig næringssatsningsfelt for fremtiden.

Jeg er i den sammenheng svært glad for at min kollega i nærings- og handelsdepartementet, statsråd Grete Knudsen, har igangsatt arbeidet med en handlingsplan for næringsrettet design, - og at direktør Peter Butenschøn her fra Norsk Form sitter i arbeidsgruppen som skal meisle ut planen – sammen med ledende representanter for norsk design.

Et annet eksempel på samarbeid med resultater på tvers er Benterud skole – tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter AS. Skolen fikk hedrende omtale for fremragende arkitektur ved utdelingen av Skolebyggprisen i 2000. Profilerende utsmykking av skolen er finansiert av Utsmykkingsfondet for offentlig bygg og designet av Enzo Finger Design AS og arkitektkontoret. Utsmykkingen mottok Norsk Designråds merke for God Design i 2000 i klassen for grafisk design. Kvalitet overskrider sektorgrenser!

Dette tror jeg er vesentlig for oss i dag – ikke minst innen formgiving.
Nettopp derfor er dagens prisutdeling så viktig. Vi er ikke opptatt av enten det vakre eller det nyttige, av enten pynt eller funksjon. Vi må insistere på å se sammenhenger – at gode omgivelser både gjør livet enklere – og mer behagelig. Nettopp i vår tid må vi holde fast ved dette, i et ufattelig rikt land der mange av oss kan miste fotfestet i et voldsomt konsum, - og der grensene mellom det nyttige og det unyttige alt for ofte viskes ut.

La meg her si noen ord om dagens vertskap. Norsk Form har eksistert i over sju år. Dere har fått en vanskelig oppgave – langt vanskeligere enn det var for forgjengerne i brukskunstbevegelsen. Vanskeligheten ligger nettopp i kombinasjonene og i kompleksiteten i dagens designede virkelighet. Dere skal stikke hodene frem, men slik at dere høres både inn i de mest selvsentrerte og estetisk skolerte fagkretser og langt ut i den mest ordinære kommunale hverdag, langt fra hovedstadens heftige meningsytringer på lune kaffebarer.

Dere har sett nytteverdien i å involvere dere i prosjekter av både stort og lite format, og ikke minst har dere vært kreative i valg av samarbeidspartnere. Slik bredde i engasjementet kan gi problemer med faglig legitimitet, og jeg tror det er et sunnhetstegn at dere skjelles ut både av den ene og den andre – det viser at forventningene er høye og at det dere arbeider med er viktig.

Det er et tegn på denne kompleksiteten at dere nå har gått så markant inn i diskusjonen om design og identitet – om hvordan ungdom bygger selvbilde og drømmer gjennom design, og om hvordan bedrifter bygger merkevarer i et globalt marked. I denne diskusjonen kan varens nytteverdi synes ganske uviktig.

Samtidig har dere nå, i samarbeid med designeren Peter Opsvik, startet et arbeid med 'design uten grenser', for å se på hvordan vår kompetanse i design, produktutvikling og produksjon kan komme bedre til nytte i situasjoner som preger en stor del av verden utenfor – i nød, ved naturkatastrofer og krig, under gjenoppbygging og utvikling der det mest elementære mangler.

Her ligger det et stort og dristig sprang i tema, fra overlevelse til behag - i Per Mollerups ordbruk. Her kan Norsk Form hjelpe til med å bygge bro mellom følelse og fornuft i hverdagen. Jeg tror det er dette som sto på dagsorden under den årskonferanse dere har holdt i løpet av dagen – om den nye urbane boligarkitekturen.

Og det er dette vi har i tankene når vi nå, fra Regjeringens side, vil satse på mer bevisst bruk av design i offentlig sektor, i de bygg og gjennom innkjøp og bruk av varer og tjenester der vi skal vise ansikt og bekrefte at kvalitetsbegrepet i offentlig forvaltning dekker både form og innhold. Dette er viktig både når vi skal høyne den estetiske kvaliteten på våre omgivelser, men også når vi skal profilere Norge overfor utlandet. God design og god smak – ikke bare i form av praktbygg, men også som et kjennetegn på omgivelsene vanlige mennesker oppholder seg i til hverdags - bør bli et merkevare for landet vårt.

I årets statsbudsjett har Regjeringen varslet en opptrapping av statens engasjement innen feltet offentlig rom, arkitektur og design. Vi setter oss dristige mål om nytenkning. Vi kan ikke satse med gamle løsninger – vår situasjon, våre behov og våre drømmer må formgis og uttrykkes i samtidens språk. Nettopp derfor er det viktig at vi holder frem de gode eksempler, de lovende anslag og en målestokk for kvalitet. Dagens prisvinnere forteller at vi har mye å bygge på, og at de kreative utfordringene er store nok til å gi spennende løsninger.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere prisvinnerne, takke juryen for god innsats og gi honnør til Norsk Form, både for arrangementet her i kveld – og for innsatsen på mange arenaer – jeg vet dere vil være en god samarbeidspart i det videre arbeidet for å fremme kvaliteten på offentlig rom, arkitektur og design.