Det er mange grunner for at jeg er særdeles glad for å få dele ut årets Jonas-pris. Jeg sier ofte at nesten all litteratur – all dramatikk handler om en outsider som kjemper for sin rett, som kjemper mot en overmakt. Den misforståtte taperen, den utstøtte, Jonas – Askeladden – Peer Gynt – Pippi – Robin Hood – Don Quijote – Hamlet – Sonja i "Julestjernen" – Askepott – Jeanne D’Arc – Nora – Jeg kunne fortsette i det uendelige, men vi skal bare være sammen her – en kort høytidsstund!

Jonas-prisen er jo en ærespris som kan tildeles en person, organisasjon eller institusjon som har gjort en ekstraordinær innsats for å fremme opplysninger om noen av de svakeste blant oss – de funksjonshemmede og funksjonsdiskriminerte i samfunnet. Prisen skal gå til noen som har vært med på å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, der menneskelig variasjon og personlige egenskaper sees på som en berikelse, som en ressurs, ikke et problem.

Er det noe vi virkelig burde belønne i dagens samfunn – som til de grader dyrker det vellykkede og strømlinjeformede og perfekte menneske – så må det være nettopp dette!

Når vi ser på listen over prisvinnere i de fjorten årene prisen har eksistert, er det en mangeartet rekke av mottakere – med prisvinnere som spenner fra NRK fjernsynet og journalister i dagspressen, til forfattere som Finn Carling og institusjoner som Trastad Samlinger.

Jeg er stolt over å stå her som tidligere prisvinner – og som kulturminister!

Årets prisvinner fremstår gjennom sitt forfatterskap som en verdig mottaker av Jonas-prisen – som den fødte Jonas prisvinner. I de fire romanene Utsikt til paradiset, Fugledansen, Brødre i blodet og Elsk meg i morgen er vi blitt kjent med Elling – med hans tanker og drømmer og forsøk på å få et slags grep på tilværelsen. Virkeligheten er vrien for Elling, som den jo ofte kan være for oss alle. I boka Brødre i blodet gjør Elling seg bl.a. den tanke at det er lett å havne i en bakevje og å melde seg helt ut dersom man gir seg til å studere virkeligheten fra et vindu i en liten leilighet. Sammen med Kjell Bjarne vil han ta del i hverdagen og melde seg inn. Tilværelsen er skremmende, men likevel til å holde ut i små porsjoner.

At to litt tilbakestående, uføretrygdede norske mannfolk har tatt knockout på Hollywood-kommersen er i seg selv en tankevekker. Det sier noe om prisvinnerens format. Og om viktigheten av at vi her i Norge satser på å fortelle våre egne historier og våre egne sannheter – og våre egne verdier!
Gjennom Elling har vi – i tillegg til mye annet – fått en bedre forståelse for hvordan ensomhet kan oppleves og hvordan vennskap kan utvikles. Og la meg i disse dager ikke unnlate å nevne Ellings inderlig, kjærlige, dype hengivenhet for og beundring av Gro Harlem Brundtland!

Nå vet dere naturligvis hvem årets prisvinner er. Før jeg bekrefter navnet, vil jeg imidlertid referere fra juryens vurdering – der det bl.a. sies: "Juryen har festet seg ved det sosialkritiske og innsiktsfulle budskapet som formidles både gjennom hovedpersonen Elling, og Kjell Bjarne, som etter hvert kommer til å få et skjebnefellesskap. Gjennom filmatiseringen har disse personene blitt levendegjort for et stort publikum, og dette har virket både opplysende og bevisstgjørende om normalitetsforestillingenes nådeløse rammer. Samtidig har det bidratt til å vise at det særpregede og originale rommer menneskelige verdier som skal møtes med respekt, og ikke med diagnostiserende og stigmatiserende holdninger."

Årets prisvinner er Ingvar Ambjørnsen. Han har dessverre ikke anledning til selv å komme hit i dag for å motta prisen. Men jeg kan ikke tenke meg en bedre stedfortreder enn han som i filmen ga ansikt og stemme til Elling. Filmen som i hovedsak bygger på den tredje boken, Brødre i blodet, formidler nye måter å forstå mennesker på, og fokuserer på deres verdighet og muligheter. Det er en stor glede for meg å kunne tildele Ingvar Ambjørnsen årets Jonas-pris – og å overrekke den, i hans sted, til filmens hovedrolleinnehaver som i Haugesund nylig ble hedret med prisen som beste nordiske filmskuespiller, selveste den personifiserte Elling – Per Chr. Ellefsen. Jeg gratulerer Elling og Ingvar Ambjørnsen.