Kjære alle fremmøtte. Velkommen til dette miniseminaret om spilleavhengighet.

Da Kulturdepartementet fra 1. januar 2001 overtok ansvaret for forvaltningen av lotteriloven fikk jeg ansvaret for nesten hele det norske spill- og lotterimarkedet i Norge, med unntak av Norsk Rikstotos spill som hører under Landbruksdepartementet.

Jeg har fått flere AHA – opplevelser i arbeidet med å sette meg inn i dette komplekse feltet. Det første som overrasket meg, var de enorme beløpene som pengespillene samlet sett omsetter for pr. år. Jeg var slett ikke klar over at vi har en omsetning på spill- og lotterier på ca. 22 milliarder kroner pr. år, og at vi dermed er å anse som en av de mestspillende nasjoner i Europa pr. innbygger. I gjennomsnitt brukte dermed hver nordmann mer enn 4500 kroner i året på spill og lotterier i fjor. Når det gjelder spilleautomater går ca 7 – 8 øre pr. krone til formålet.

Som kulturminister og ansvarlig for forvaltningen av spill og lotterimarkedet ser jeg selvfølgelig at spill og lotteriinntektene står for en betydelig ressurstilførsel i forhold til idrettsorganisasjonene og de andre humanitære og samfunnsnyttige virksomhetene, og i forhold til kultur og forskning. Men jeg ser samtidig at det er nødvendig å se nærmere på de problemer de økende spill og lotteriaktiviteten fører med seg både for enkeltpersoner og for samfunnet som sådan. Jeg mener altså at det er viktig å holde fokus på begge disse sidene av spill- og lotteritilbudet i Norge: Inntektene til gode formål på den ene side og de problemer som kan oppstå i kjølvannet av spilltilbudet på den annen side .

Hva er det som gjør spilleaktiviteten så fascinerende og tiltrekkende for oss nordmenn ? Ingen har vel her et entydig og klart svar. Det jeg kan konstatere er at motivasjonen til å spille varierer fra person til person, fra bestemor som gir en tier til Røde Kors automaten når hun har handlet til de profesjonelle gamblere som tiltrekkes av millionbeløp i spillekasinoer. Folk flest ligger et sted mellom disse ytterpunktene og kjøper seg spenning og drømmen om en bedre privatøkonomi gjennom skrapelodd, spill på automater, lotto, o. l.

Men ikke alle har et kontrollert forhold til det å spille. Enkelte har spill og lotterier som en lidenskap som til slutt styrer atferden og handling i forhold til økonomi, familie og arbeidsliv. Dette er problemer som jeg det siste halve året har fått en rekke personlige henvendelser om. Dette er også problemer som til en viss grad er særlig synlig i Norge, fordi vi sammenlignet med våre naboland har et stort antall spilleautomater oppstilt i det offentlige rom. I et stillferdig brev sendt anonymt til meg heter det.....

"Jeg ser at Kulturdepartementet skal utrede vilkårene for pengespill og lotterier i Norge.

I dette spillet er det flest tapere: ektefeller, barn, foreldre, spillerne selv. Glem ikke denne siden av saken.

La Inger Hagerups dikt fra 1959 være en pekepinn for hva spill er:

Spilleren

Spilleren taper bestandig
og alltid de dyreste ting:
Kjærlighet, glede, vennskap,
ektefelle og ring.

Spilleren kaster bestandig
sin siste mynt på det grønne
bordet der alt blir borte.
Fordi han ikke kan skjønne

at spillet han egentlig spiller
gjelder liv eller død.
Fordi han forgjeves selger sin sjel
for sirkus eller for brød.

Mange brev gjør inntrykk, og jeg har selv sett unger som er blitt hekta på spill. Det er for meg åpenbart at det må settes inn tiltak når spill og lotterier får store helsemessige og sosiale skadevirkninger. Både ved etablering av behandlingstilbud og etablering av regelverk som skjermer mot de utløsende mekanismer for spilleavhengighet. Det er derfor viktig at vi alle tar spilleavhengighet alvorlig som et samfunnsproblem. At sentrale aktører i spillemarkedet som Norsk Tipping AS og Norges Røde Kors kan stille opp til debatt om problemet her i dag, viser etter mitt skjønn at det er bred vilje til også å fokusere på de problemer det stadig økende spilletilbudet medfører. Jeg vet at disse aktørene i lang tid har vært bekymret for den negative siden av spillaktiviteten, og at de ønsker å delta i det videre arbeid på dette området.

Jeg er også glad for at Sosial- og helsedepartementet har utpekt Sanderud sykehus som statlig kompetansesenter for spilleavhengighet.

Når det gjelder sikker kunnskap om spilleavhengighet er denne i dag forholdsvis begrenset fordi det er forsket relativt lite på dette området både i Norge og i resten av Norden. Også på verdensbasis er spilleavhengighet en ung disiplin i forskningssammenheng. Det er derfor er en utfordring å komme frem til sikre estimat på omfanget av problemet. Jeg er overbevist om at dersom vi som ansvarlig myndighet for spill- og lotteritilbudet i Norge skal kunne møte problemet med spilleavhengighet på en god måte, trengs det bedre informasjon om omfanget og ikke minst de utløsende mekanismene for spilleavhengighet. Jeg har derfor bedt det nylig opprettede Lotteritilsynet om å gjennomføre et forskningsprosjekt for å få representative data om spilleavhengighet i Norge. Dette er særlig viktig i en tid hvor spillemulighetene ikke bare tilbys av statlige spilleselskap og ideelle organisasjoner, men også kan lastes ned som rene kommersielle tilbud på Internett.

Regjeringens fokus på spilleavhengighet er et ledd i utviklingen av en helhetlig strategi for tilbudet av spill og lotterier i Norge.
Viktige hovedmål i dette arbeidet er

- å sikre kontroll og oversikt over tillatte pengespill/lotterier

• effektivisere forvaltningen av pengespill gjennom opprettelsen av Lotteritilsynet og et døgnåpent saksbehandlingssystem tilknyttet lotteriregisteret
• automatisk registrering av alle tillatte pengespill, automater og aktører i lotterimarkedet
• bedre kontrollen av pengespill
  

- å kartlegging av omfang og årsak til spilleavhengighet

• forskning på årsak og omfang av spilleavhengighet
• tiltak for forebyggelse av spilleavhengighet, gjennom informasjon og samarbeid med fagmiljø
• bedre behandlingstilbud (dette ansvaret ligger hos Sosial- og Helsedepartementet).

- utvikle sikre regelverk for framtidens spilltilbud

• Kulturdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe under ledelse av Lotteritilsynet.
  - ekspertgruppen består av representanter for de humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og foreninger, samt Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, og ledes av direktøren i Lotteritilsynet.
  - ekspertgruppen skal utrede enkelte spørsmål innenfor spill- og lotterifeltet. Dette er blant annet spørsmål Stortinget har bedt regjeringen om å utrede. Departementet vil komme med en redegjørelse for Stortinget høsten 2002.
  
• Det er gitt tillatelse til 3 prøveprosjekt på Internett for Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og en gruppe på 10 private organisasjoner
  - begrunnelsen for prøveprosjektene er å skaffe erfaringsmateriale
  som bakgrunn for et fremtidig regelverk om spill på Internett, ikke minst når det gjelder spilleavhengighet. Dette må også sees i lys av tiltakende spill på Internett fra Norge mot nettsteder i utlandet.

Med utgangspunkt i disse hovedmål er et viktig formål med det kommende forskningsprosjektet å etablere er samarbeid mellom de ledende behandlings- og forskningsmiljøer som i dag arbeider med spilleavhengighet. Det skal deretter foretas en kartlegging av omfanget av spilleproblemer i Norge. Direktøren for Lotteritilsynet vil si mer om rammene for prosjektet og orientere om andre tiltak mot spilleavhengighet som Lotteritilsynet tar sikte på å iverksette i tiden som kommer.

Private lotteriet og statlige spill

Mer om spilleavhengighet vil bli lagt ut på www.lotteritilsynet.no