Historisk arkiv

Samråd om kultur og næring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kulturdepartementet

Kulturminister Ellen Horn

Samråd om kultur og næring


Ringnes as, Oslo, 15. mai 2001

Velkommen!

Jeg har gledet meg til denne dagen og er særdeles fornøyd med den store interessen; mange måtte avvises.

Kultur og næring er et spennende område jeg som kulturminister har et sterkt ønske om å sette økt fokus på. Jeg er derfor svært glad for, sammen med min kollega Grete Knudsen i Nærings- og handelsdepartementet, å kunne ønske velkommen til samråd for å se nærmere på de muligheter til nyskaping som ligger i grenselandet mellom de to departementenes ansvarsområder.

Fellesområdet kultur og næring er et område som regjeringen har stor tro på og vil ha fokus på i årene fremover. I regjeringens langtidsprogram for 2002-2005 har vi formulert det slik:

"Det ligger trolig et potensial både for kultur- og næringslivet i et nærmere samspill mellom disse sektorene. Fokus bør være på hvordan et samspill mellom kultur- og næringslivet kan utløse økt verdiskaping og være til gjensidig nytte for hverandre." (St.meld. nr. 30:269)

Mulighetene og utfordringene som ligger i økt samspill mellom kulturliv og næringsliv er mange, og formålet med samrådet i dag er nettopp å få mest mulig av dette "opp på bordet" og satt i perspektiv. Jeg er svært glad for å ha fått Peter Butenschøn, daglig leder i Norsk Form, til å lose oss gjennom dagen og de mange gode innspill vi vet vil komme i løpet av dette samrådet.

Et samråd som dette er først og fremst en lyttepost, et sted for innspill til oss politikere. Likevel vil jeg nå ved åpningen få understreke hvorfor jeg er overbevist om at et økt samspill mellom kultur og næring er så viktig å få i stand.

Den globale trend er at en stadig større del av nasjonaløkonomien knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse, vekke behag, skape identitet. Design, mote, reiseliv, kunst og kultur, underholdning og fritidsindustri er viktige deler av en slik endret og mer opplevelsesorientert økonomi. Dette er ikke fremtidsmusikk, men en realitet. Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse fra 1999 viser at det nå i Norge brukes mer penger på kultur- og fritidsaktiviteter enn på mat.

Med dette i bakhodet er det viktig at norsk kulturliv og næringsliv er åpne for og griper fatt i de muligheter som ligger i samspill og samarbeid på fellesområdet kultur og næring. Det gjelder:

  • kultur som fremtidsrettet vekstnæring
  • kultur som strategisk faktor i by- og stedsutvikling
  • kunst og kultur som kilde til innovasjon og kreativitet i næringslivet.

Selv om det i de senere år har skjedd et skifte i holdningen til samarbeid kultur og næring, er det nok fortsatt skeptikere i begge leirer – i kulturlivet og næringslivet. I kulturlivet har det eksistert en frykt for at økt samarbeid med næringslivet vil føre til en form for kommersialisering som er kunsten og kulturen fremmed. Og i næringslivet har man nok tilsvarende følt en avstand til kulturen og betraktet kulturlivet som både livsfjernt og kanskje litt arrogant overfor det praktiske livs krav. En slik motsetning er mindre og mindre riktig. Flere og flere, i begge leirer, innser at det er ønskelig og viktig å gå inn på de samarbeidsområder som er nyttig for begge parter. Og som sagt mener jeg at det eksisterer mange slike områder for samarbeid og gjensidig nytte.

Det betyr likevel ikke at når jeg i et kulturpolitisk perspektiv ønsker større fokus på samarbeid om kultur og næring, så mener jeg at det ikke er viktig å fastholde verdien av det på mange måter frie kunst- og kulturlivet. Tvert i mot, det er nettopp i kraft av sin egenart og de verdier som det frie kunst- og kulturlivet representerer, at kulturlivet har mye å bidra med.

Vi må skille mellom et produkts kommersielle muligheter og en uheldig kommersialisering av produktet selv. At Jan Garbarek selger sine CD'er i millioner over hele verden betyr ikke at han har gått på kompromiss med sin kunst - det er kvaliteten han har utnyttet, det er kvaliteten som avgjør salget - det er fordi det er utsøkt musikk han lager.

At "Heftig og Begeistret" selger billetter som varmt hvetebrød er heller ikke uttrykk for at regissøren har tenkt kommersielt i utgangspunktet, men drømmesamfunnet etterspør opplevelser mer og mer.