Kjære studenter ved avdelingen for lærerutdanning på Høgskolen i Sogndal!

Norge er et mulighetens samfunn, sier vi i regjeringa Stoltenberg. Er det noen som kan ta ansvar for at vi utnytter mulighetene best mulig, så må det være dere!

Jeg har gledet meg til å treffe dere ved oppstarten til et dyrebart studieår! Dere har tatt et viktig valg, i og med at dere har bestemt dere for å ta en utdanning som gjør dere godt kvalifisert til å ta ansvar for landets aller viktigste mulighet og fremtidsressurs- våre barn.

Jeg vil si at det har vært viktig for meg å treffe dere, for å få satt ord på et sinne som jeg har gått og båret på i det siste! Jeg er kanskje ikke kjent for sterk ordbruk, men jeg er rett og slett blitt ganske så opprørt på lærerstudentenes vegne, som har måttet tåle så mye ufortjent pepper.

Jeg blir provosert når jeg hører enkelte politikeres utspill om lærere og lærerutdanning. De synes bare å ha ett mål for øyet: å demotivere! Noe av det viktigste for oss alle, ikke minst under utdanning, er motivasjon. Man trenger motivasjon for å yte sitt beste hver dag. Nå tilhører jeg riktignok dem som mener at motivasjon først og fremst er noe man må gi seg selv, men jeg vil i hvert fall prøve å gi dere litt inspirasjon! Det er også noe man trenger!

Jeg har alltid vært fascinert av barn. I 1972 kom jeg selv inn på Eik lærerskole i Vestfold. Hvis jeg ikke samme året hadde kommet inn på Statens Teaterhøgskole, hadde jeg antakelig vært lærer i dag. Jeg har den største respekt for læreryrket, og jeg ser en lang rekke paralleller til skuespilleryrket, fysikk, konsentrasjon og kreativitet, bare for å nevne noe.

Lærerne er etter mitt syn, landets aller viktigste kompetanse. Ja, jeg mener faktisk at de som gir våre barn den aller første opplæringen, de som skal inspirere kommende generasjoner til å utforske denne kompliserte verden som vi skal leve i – er landets aller viktigste kompetanse.

Jeg har altså den største respekt for, og er en stor beundrer av norske lærere og jeg er ikke den eneste!

Da forfatteren Jan Kjærstad mottok Nordisk Råds litteraturpris for 2001 i Oslo nå i vår, trakk har i sin takketale frem alle de lærere som han hadde vært i kontakt med gjennom året. Han nevnte alle ved navn, fra den første tante Gudrun i førskolen, gjennom barne- og ungdomsskolen, videregående skole og universitetet. Alle lærere burde ta Jan Kjærstads tale til sitt hjerte. Større anerkjennelse skal en lete lenge etter. En av Norges og Nordens fremste forfattere sier at lærerne hans har vært de aller viktigste inspiratorene i utviklingen av ham som skrivende kunstner. Det var lærerne som viste ham veien å gå, - fra å være en liten åpen guttunge til å bli en briljant, reflektert og fascinerende forfatter! I nærvær av Nordens fremste politikere ga han den norske lærerstand en honnør og kjærlighetserklæring uten sidestykke!

Nå skal en ikke lete lenge i norsk litteratur for å finne ubarmhjertige utleveringer av de mest grusomme lærere, tenk bare på "Jonas" av Jens Bjørneboe! Det er nyttig lesning å ta med seg det også, på veien mot å bli et godt forbilde for den oppvoksende slekt, men her i dag ønsker jeg å minne om Jan Kjærstads hyldningstale til lærerne. Jeg tror det var et bevisst innspill for å heve statusen til læreryrket, noe jeg mener det er på høy tid at vi gjør!

Men Høgskolen i Sogn og Fjordane utdanner ikke bare lærere, den spiller en sentral og helt konkret rolle også når det gjelder å tilby utdanninger som dreier seg spesielt om kultur og kommunikasjon. Jeg tenker da på de spesielle fagmiljøer med kunnskap om

kulturhus,
lokalhistorie,
kultursosiologi,
reiseliv og kultur og
musikkterapi.

For å nevne noe.

Høgskolen har i tillegg et nasjonalt ansvar for natur- og miljøfag foruten å tilby studier innen blant annet sykepleie og landskapsforvaltning.

Samlet sett fremstår Høgskolen i Sogn og Fjordane som vital og med store vyer og ønsker for vår globaliserte verden. Tenk på at dette fylket ikke hadde noe høgskolemiljø før 1970! I 2001 representerer Høgskolen i Sogn og Fjordane et stort og bredt studiemiljø med 2 500 studenter! På listen over 15 nye fagbøker fra Det Norske Samlaget denne høsten står ikke mindre enn fem bøker skrevet av fagtilsatte ved din høgskole. Hatten av! Det er ganske imponerende, og sier mye om et ambisiøst faglig miljø!

Nye former for samhandling har i dag vokst fram i alt menneskene bedriver. Både offentlig og privat virksomhet er en del av den store globale virkeligheten og den frie informasjonsflyten. Studenter i hele verden har i sitt daglige virke en selvfølgelig nytte av dette. Og Høgskolen i Sogn og Fjordane har i dag fagmiljøer som er sterke på problemstillinger som er av betydning både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Norge har mange og varierte bånd knyttet til resten av verden. Høgskolens forbindelser med andre land og kulturkretser kan og vil styrkes i fremtiden. Og utvekslingsmulighetene skal være mange for deg som student. Høgskolen har per i dag flere samarbeidsavtaler og partnere i andre land, også utenfor Europa.

Ja, dette er sikkert: Kunnskapssamfunnet er framtiden, og kunnskapsfellesskapet er internasjonalt. Vi kommuniserer på tvers av geografiske grenser og kulturer. Kunnskap og læring er dynamiske størrelser, og du er til stadighet i en eller annen form for kommunikasjonssituasjon.

I kunnskapssamfunnet - om du er student eller ansatt skal du vise evne og vilje til å lære. Lære hele tiden. Lære bort. Ta i mot. Lære mer. Lære andre å lære. Rett og slett være i dialog med faget ditt. Med andre fag.

Rett og slett være i en kommunikasjonssituasjon som du ikke bare verdsetter, men ser på som selve betingelsen for din egen fleksibilitet, kreativitet, utvikling. Og, dette er jo ditt virke og ditt liv på en høgskole eller ved et universitet - du som studerer, du som foreleser, du som retter oppgaver, du som underviser, du som reiser ut på utveksling.

Du skal være nysgjerrig og vitebegjærlig. Nysgjerrig på alt det nye. Du skal ville vite mer og ville spørre. Du skal stille krav til skolen din, til foreleseren din, til studiekonsulenten, til deg selv og til elevene dine når du blir lærer. Du vil ut i verden for å lære enda mer. Å være nysgjerrig og kritisk vil sikre deg et godt studium. Din studiekvalitet.

Skolen er vår felles ballast. Den estetiske dimensjonen i grunnskolens læreplanverk har stor og faktisk betydning. Og disse fagene skal få enda bedre groforhold.

Jeg er glad for at det finnes utdanningsveier som gir skolen lærere som evner å formidle kunst og kultur til barn som del av vanlig skolegang. Jeg er glad for at det finnes egne faglærerutdanninger og videreutdanninger, men også at allmennlærerutdanningen inneholder estetiske fag. Og de estetiske fagene og mulighetene er store og mange.

Tar du en lærerutdanning ved Høgskolen i Sogn og Fjordane kan du for eksempel velge musikk eller kunst og håndverk som ett av dine fag. Den pedagogiske forankringen i kunst- og kommunikasjonsfag er viktig for å knytte lærings- og oppdragelsesarbeidet opp mot barns utvikling og andre skapende aktiviteter.

Skolen er vår felles ballast, men det er også her vår individuelle utvikling skal fremmes. Hvert eneste lille skolebarn bærer sin egen kulturelle ransel. Barn og unge skal utvikle bruken av skapende evner og fantasi, og også innsikt i mellommenneskelige og politiske forhold. Gjennom utøvende og skapende arbeid skal kunstfagene bidra til kunnskaps- og personlighetsutvikling og til å utvikle fantasi og nye ideer. Noe er felles, noe er bare ditt. Resultatene dine til eksamen er selvfølgelig avhengig av at dine kreative evner blir stimulert og utnyttet.

Den sveitsiske moralfilosofen, Henri-Frédéric Amiel sa: "Å vite hvordan man oppmuntrer er kunsten ved å lære fra seg". Det tror jeg er noe av det viktigste en lærer kan ta med seg.

Oppmuntring har skolen her fått både titt og ofte, virker det som, i og med at dere i 1999 fikk KUFs evalueringspris (2.premie), for arbeidet med individuell studentoppfølging og fagutvalgs arbeid,- og i 1998 og 1999 gjennom den landsomfattende studentundersøkelsen til Norsk Gallup a.s. og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning og studieplasser, fikk fastslått at studentene ved HSF var de som var mest fornøyde med studentmiljøet blant alle deltakerne i undersøkelsen, og bare én høgskole hadde like høy skår som dere på det faglige nivået. (Lillehammer). Det må dere være stolte av.

Vi vet at det er et enormt behov for kvalifiserte lærere rundt om i landet, og derfor gleder det meg å høre at det nå også er satset på 50 allmennlærerstudenter som er tatt opp til desentralisert og nettbasert deltidsstudium i Hardanger. Dette lover godt og er spennende for fremtiden! Men glem aldri at det er de levende møtene mellom lærer og elev som er fundamentet! Og at det er en kulturdimensjon i alle fag.

Kulturdepartementet og KUF samarbeider nå om Den kulturelle skolesekken som skal gi alle skolebarn i landet berikende møter med levende kunst og kultur, teater og musikk, fortid og fremtid. Alle fylker er i gang med prosjekter på forskjellige områder, alt fra sirkuskurs til trehusbevaring! Jeg er overbevist om at Den kulturelle skolesekken vil berike skoledagen og gi inspirasjon og arbeidsglede og arbeidslyst. Å ta vare på det lekende mennesket i oss er viktig for alle, for barn og voksne, for politikere og skuespillere, for lærere og elever.

Lykke til med studieåret!