Kommuneopplegget for 2001 gjør at kommunesektoren vil disponere om lag 225 milliarder kroner neste år. Dette er nominelt 15 milliarder kroner mer enn i 2000.

Kommunesektorens inntekter i 2001 fordeles slik:

Opplegget gir en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 milliarder kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2000 i kommuneøkonomiproposisjonen. Dette er et inntektsnivå for neste år som er 1 til 1,5 milliard kroner høyere enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen. I tillegg til dette er det også kompensasjon for økte kostnader knyttet til utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærerne.

- Kommuneopplegget for 2001 er et betydelig løft for kommunesektoren. De løftene som ble gitt i Kommuneøkonomiproposisjonen er mer enn oppfylt. Det er også første gang siden 1990 at staten har gått inn og kompensert kommunesektoren for merutgifter knyttet til et lønnsoppgjør, sier kommunalminister Sylvia Brustad.

I nasjonalbudsjettet for 2001 er kommunesektorens inntektsanslag for inneværende år blitt oppjustert med 900 millioner kroner, hvorav 600 millioner kroner er økt skatteanslag.

Når veksten i kommunesektorens inntekter regnes fra anslag på regnskap for 2000 blir

veksten i kommunesektorens samlede inntekter på 4.1 milliarder kroner. Regjeringen trapper opp innsatsen knyttet til handlingsplanene for eldreomsorg og helsetjenester.

Som følge av årets lønnsoppgjør ble antall feriedager utvidet med to dager neste år og ytterligere to dager i 2002. Ved inngåelse av ny arbeidtidsavtale for undervisningspersonale i skoleverket med virkning fra 1. august 2000 ble det gitt en kompensasjon på to lønnstrinn til lærere. Regjeringen foreslår at kommunenes merkostnader til ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere skal dekkes fullt ut. Kommunesektoren vil derfor i 2001 få et kompensasjonsbeløp på 3,4 milliarder i tillegg til de 5 milliardene i realvekst.

Regjeringen mener at kommunesektoren vil ha muligheter til å effektivisere driften på grunn av utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere. Denne effektiviseringsmuligheten er på minst 500 milllioner kroner. Den kommer i tillegg til den realinntektsveksten som følger av budsjettopplegget.

De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) øker reelt med omlag 2 milliarder kroner.

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for neste år gikk et flertall i Stortinget inn for å øke skattenes andel av de samlede inntektene til 46 prosent i 2001, mot at rammetilskuddet ble redusert. Fra i år til neste år er det derfor en reell nedgang i rammeoverføringene til kommunesektoren.

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet, som er en del av kompensasjonen til de kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 1997, vil bli trappet opp i 2001. Regionaltilskuddet, som etter Regjeringens vurdering er et hensiktsmessig virkemiddel i regionalpolitikken, vil også bli trappet opp. Både det ekstraordinære skjønnstilskuddet og regionaltilskuddet vil bli prisjustert.

Kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge får som kjent et eget tilskudd, Nord-Norge-tilskuddet. Dette tilskuddet vil bli prisjustert neste år. Nord-Norge-tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i Nordland, Troms og Finnmark vil i 2001 utgjøre om lag 1,7 milliard kroner. Hovedstadstilskuddet som ble innført i 1999 vil også bli prisjustert.

I forslaget til inntektssystemet for neste år vil regjeringen gå lengre i retning av å utjevne forskjeller mellom kommunenes skatteinntekter. Inntektsutjevningen vil i 2001 være basert på at kommuner med skatt under 110 prosent av landsgjennomsnittet (120 for fylkeskommunene) får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og dette referansenivået på 110 prosent.