Til avisene:

Statssekretær Steinar Pedersen i Kommunal- og regionaldepartementet har reagert på oppslag i flere aviser angående hans syn på produksjon og salg av reinmelk.

Vedlagt følger artikkel om

"Om reinmelk og etterrettelighet".

Det står redaksjonen fritt å bruke artikkelen.

Ta kontakt med Mette Stenwig på telefon 22246821 dersom det er ønskelig å få artikkelen sendt via e-post. Hennes e-postadresse er: mette.stenwig@krd.dep.no

Om reinmelk og etterrettelighet

Av statssekretær Steinar Pedersen, Kommunal- og regionaldepartementet

NSRs sametingsgruppe hevder i en pressemelding som er gjengitt i flere aviser, at jeg ikke vet hvilke problemer reindriften sliter med. De hevder også at jeg har bidratt til å spre "gufs fra fortida", da reindriften ble betraktet som en "utdøende næring". Bakgrunnen for disse påstandene er at jeg i et foredrag i Karasjok 17.oktober sa at man ved å bruke samisk kultur som merkevare kan skape eksklusive, salgbare produkter. Duodji er et eksempel på dette. Også reinmelk kan markedsføres som en eksotisk, eksklusiv vare med tilknytning til samisk kultur.

Dette kan sammenlignes med at enkelte bønder leverer råmelk til bruk i råmelkstabletter. Salg av råmelk har vist seg å være en nisje som bidrar til å øke verdiskapningen i landbruket. Det er likevel ingen som vil påstå at produksjon av råmelkstabletter er hva som skal til for å redde landbruket i Norge.

På samme måte har jeg selvsagt ikke påstått at melking av rein skal løse alle de problemene og utfordringene reindriften står overfor. Jeg har heller ikke vært i nærheten av å antyde at inntekter fra produksjon av reinmelk skal ansees som kompensasjon for tap av beiteland. Hvorfor NSR tillegger meg slike meninger er helt uforståelig.

La meg slå fast at reindriften er en næring som fortsatt skal være et sterkt kulturbærende element innenfor det samiske samfunnet. Dette betinger at vi utnytter alle muligheter til å styrke reindriftens økonomi og inntjeningsevne.

Det må derfor legges til rette for en sterkere verdiskapning, om nødvendig gjennom nisjeproduksjon. Hva er da mer naturlig enn å se på produkter som fra før av er kjent fra reindriften? Det er derfor planlagt iverksatt sterkt begrensede forsøk for å avklare om melking av rein igjen kan bli tatt opp enkelte steder. Disse forsøkene vil bli lagt til områder hvor man tidligere hadde tradisjoner med reinmelking. Gjennom slike forsøk kan man få svar på om melk igjen kan bli tatt opp som et produkt i reindriften. Dette vil nødvendigvis bety en intensivering av reindriften som betinger mer arbeidsinnsats gjennom deler av sommer- og høstsesonger. Det er imidlertid ikke å forvente at alle viser like stor entusiasme for slike forsøk og utsikter, slik det blant annet er dokumentert gjennom reaksjonen på mitt foredrag.

Ingen har forventninger om at denne type reindrift og produksjon skal løse reindriftens problemer. Vi er samtidig alle forpliktet, det gjelder også samenes egne organer, til å bidra til en styrket økonomi i reindriften dersom vi har som målsetting å ha en reindrift som fortsatt skal representere et sterkt ankerfeste for samisk kultur.

Selv om NSRs sametingsgruppe tydeligvis ikke synes særlig godt om forslag som kan øke verdiskapingen, ønsker jeg likevel velkommen alle forslag som kan bidra til å trygge reindriftens kår og reindriftens økonomi.

Og – til slutt: Jeg håper NSR-gruppen i fremtiden vil være litt mer etterrettelig i sin omgang med faktiske forhold.