Et bredt flertall i Oppgavefordelingsutvalget anbefaler å beholde et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå, men foreslår store endringer. Antallet fylker bør reduseres, og ansvarsfordelingen mellom stat, regionnivå og kommune endres.

Utvalget overleverte i dag sin utredning til kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad. Utvalget deler sine tilrådinger i tre hovedpunkter:

• Statlig styring av kommunesektoren
• Organisering av det regionale nivået
• Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som ikke tas opp i forbindelse med organiseringen av det regionale nivået

- Regjeringen har fornyelse av offentlig sektor som et hovedarbeidsområde. Oppgavefordelingsutvalgets utredning vil være et viktig grunnlag for dette arbeidet, sier kommunalminister Sylvia Brustad. - Arbeiderpartiets landsmøte vil ta stilling til dette i november.

Oppgavefordelingsutvalgets utredning sendes nå ut på en bred høring. Regjeringen vil legge saken fram for Stortinget neste vår. Etter Stortingets behandling, vil Regjeringen så raskt som mulig gjennomføre endringer på regionnivået og i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene.

Utvalgets utredning finnes på (lenken er deaktivert)

Vedlegg: Oppsummering fra utvalget med utvalgets tilrådinger

Oppgavefordelingsutvalget

Et bredt flertall i utvalget anbefaler å beholde et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå, men foreslår store endringer. Antallet fylker bør reduseres, og ansvarsfordelingen mellom stat, regionnivå og kommune endres.

Utvalgets hovedforslag

Folkevalgt regionalt nivå

Flertallet i utvalget (alle unntatt Leschbrandt) ser behov for et folkevalgt regionalt nivå. De viktigste grunnene til dette er:

• Flere offentlige tjenesteoppgaver løses mest effektivt med et større befolkningsunderlag enn det de fleste kommuner har.
• Flere offentlige oppgaver er kommuneoverskridende og av regional karakter og krever regional politisk forankring.
• En effektiv nasjonal politikk for samfunnsutvikling og økt verdiskapning krever aktiv medvirkning og tilpasning ut fra regionale forhold.
• De regionale utviklingsoppgavene krever politisk avveining og skjønn.
  

Medlemmet Leschbrandt ser ikke behovet for et folkevalgt regionalt nivå og mener fylkeskommunens oppgaver bør overføres staten og kommunene.

Regioninndeling

Flertallet mener en videre satsing på det folkevalgte regionale nivå krever endringer i dagens fylkesinndeling. Det er to hovedgrunner til det:

• Dagens fylkesinndeling er lite funksjonell for en satsing på den regionale utviklingsrollen.
• Administrasjon og viktige tjenesteoppgaver kan drives mer effektivt i større regioner.

Ut fra de grunnleggende hensyn og oppgaver det folkevalgte regionale nivået skal ivareta, anbefaler flertallet en regioninndeling på 10-15 enheter. Medlemmet Fjell tilrår en inndeling i inntil 10 enheter.

Regionale oppgaver

Flertallet anbefaler å styrke regionnivåets rolle som regional utviklingsaktør og mener det regionale folkevalgte nivået bl.a. bør ha ansvaret for:

• Regional samferdsel
• Regional utvikling og tilrettelegging for næringsutvikling
• Regional planlegging
• Videregående opplæring
• Kultur

Flertallet foreslår å gi det regionale nivået større ansvar enn i dag innen samferdsel, regional planlegging, tilrettelegging for næringsutvikling og kultur.

7 medlemmer (Austeng, Dalane, Fjell, Fluge, Hagen, Sundsbø og Wilhelmsen) mener i tillegg at det folkevalgte regionale nivået minimum bør ha finansieringsansvaret for spesialisthelsetjenesten, men det er ulikt syn på om det folkevalgte regionale nivået også må være eier av sykehusene. 5 medlemmer (Heløe, Leschbrandt, Mørum, Aalbu og Aasland) tilrår statlig overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenestene. Et samlet utvalg påpeker muligheten for å hente ut styrings- og effektivitetsgevinster gjennom fristilling av sykehusene.

1.1.1.1 Valgordning

Et annet flertall (Austeng, Dalane, Fjell, Fluge, Hagen, Sundsbø, Wilhelmsen og Aalbu) mener det folkevalgte regionale organet fortsatt skal velges gjennom direkte valg, mens mindretallet (Heløe, Mørum og Aasland) tilrår indirekte valg, dvs. representasjon fra de enkelte kommunestyrene i regionen.

Andre forslag og utvalgets evaluering

1.1.1.2 Oppgavefordelingen

Utvalget tilrår endringer i oppgavefordelingen på en rekke områder. I tillegg til endringene på det regionale nivået foreslår utvalget bl.a. følgende:

• Staten bør overta ansvaret for fellesinnkrevingen av skatt.
• Kommunesektoren bør overta forhandlingsansvaret for undervisningspersonell.
• Staten bør overta ansvaret for alt næringsmiddeltilsyn.
• Kommunene bør overta ansvaret for spesialtransporten for funksjonshemmede (tt-tjenesten).
• Staten bør overta hele ansvaret for den sivile rettspleien og konfliktrådene.

Utvalget tror ikke det er mulig gjennom endringer i oppgavefordelingen mellom arbeidskontor, sosialkontor og trygdekontor å løse de samordningsproblemene man har i dag. Problemene må løses gjennom et mer omfattende og sterkt forpliktende samarbeid bl.a. gjennom offentlige servicekontorer.

1.1.1.3 Evalueringen av fylkeskommunen

Utvalget har evaluert tre sider ved fylkeskommunens virksomhet.

• Det fylkeskommunale demokratiet: Det fylkeskommunale demokratiet er satt under betydelig press. Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er lav. Spørreundersøkelser viser at innbyggerne opplever fylkeskommunen som en mindre viktig del av demokratiet enn kommunene, og at fylkespolitikken i forholdsvis liten grad har innvirkning på den enkeltes hverdag. Samtidig er det grunn til å understreke at den direktevalgte fylkeskommunen har økt innbyggernes mulighet til å øve innflytelse på samfunnsoppgavene som løses lokalt. Et direkte valgt fylkesting har også ført til vesentlig bedre kjønns-, alders- og partimessig representasjon i besluttende organer.
  
• Fylkeskommunen somtjenesteprodusent: Evalueringen gir et tvetydig bilde. På den ene siden har fylkeskommunen gjennomført en rekke større reformer både på utdannings- og helseområdet på en vellykket måte. Undersøkelser viser at brukerne av fylkeskommunale tjenester i stor grad er fornøyd med tjenestetilbudet. Fylkeskommunen er på den andre siden sterkt kritisert for de problemer som knytter seg til helsevesenet, og da særlig sykehussektoren. Fylkeskommunen kan ikke bære ansvaret for problemene i helsesektoren alene, men evalueringen tyder på at fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad har maktet å gjennomføre nødvendige strukturendringer, å prioritere investeringer i bygningsmasse og utstyr, og å følge opp sykehusenes effektivitet.
  
• Fylkeskommunensom regional utviklingsaktør: Evalueringen viser at fylkeskommunen ikke har lykkes så godt som sentral aktør for den regionale utviklingen. Dels skyldes det fylkeskommunes vilje til å prioritere dette området og mangel på virkemidler i fylkeskommunen, men også en uoversiktlig og lite ryddig oppgavefordelingen mellom fylkeskommunen og regional statsforvaltning, er en vesentlig årsak.

1.1.1.4 Gråsoner og dobbeltarbeid

Utvalgets kartlegging viser at det forekommer gråsoner i ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på noen områder. Først og fremst er gråsonene knyttet til manglende samordning mellom 1. og 2. linjetjenestene innenfor helse- og sosialsektoren. Utvalget har i liten grad funnet belegg for påstander om at det foregår direkte dobbeltarbeid i forvaltningen, dvs. at det samme arbeidet utføres av flere offentlige instanser. Selv om ulike instanser kan ha oppgaver innenfor samme sektor og det bygges opp fagkompetanse innenfor de samme områdene, er arbeidsoppgavene i hovedsak basert på en klar rollefordeling. Behovet for en klar rollefordeling er bl.a. begrunnet i rettssikkerhets- og habilitetshensyn. Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlig for tjenesteyting og utviklingsoppgaver, mens regional statsforvaltning skal ivareta tilsyn, klage- og kontrolloppgaver, samt drive veiledning i forhold til lov- og regelverk og informere om nasjonal politikk. På enkelte områder er imidlertid dette skillet utydeliggjort ved at regional statsforvaltning er tillagt utviklingspregede oppgaver.

1.1.1.5 Utøvelse av statlig styring

Utvalget er av den oppfatning at sentrale myndigheter bør ha større tillit til at kommunesektoren kan foreta fornuftige prioriteringer og ivareta innbyggernes behov. Etter utvalgets oppfatning er dette også avgjørende for å sikre effektiv ressursbruk lokalt. Statens bruk av detaljstyrende virkemidler bør derfor reduseres betraktelig. Når lokal og regional tilpasning av offentlige tjenester er ønskelig, må kommuneforvaltningen få det handlingsrom som er nødvendig for å foreta en slik tilpasning.

Utvalgets flertall (alle unntatt Leschbrandt) mener at fylkeslegen og statens utdanningskontor bør organisatorisk integreres i fylkesmannsembetet. Både hensynet til en enhetlig og samordnet behandling av kommunesektoren, og hensyn til effektivitet, brukervennlighet og rettssikkerhet taler for en slik endring.

1.1.1.6 Bakgrunnen for utvalget

Oppgavefordelingsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. juni 1998. Bakgrunnen for utvalget var at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 32 (1994-95) Kommune- og fylkesinndelingen mente at det ikke var behov for en inndelingsreform, men en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom staten, fylkeskommunen og kommunen. Utvalgets opprinnelige mandat forutsatte at utvalgets vurderinger skulle ta utgangspunkt i at det skal være tre forvaltningsnivåer her i landet. I desember 1999 vedtok imidlertid Stortinget at mandatet skulle utvides til også å omfatte en vurdering av antallet forvaltningsnivåer og forslag til oppgavefordeling ved en eventuell avvikling av det folkevalgte regionale nivået eller en endring av antallet og størrelsen på fylkene.