Eit fleirtal i eit regjeringsoppnemnd utval foreslår å opne for at ein skal kunne ha andre statsborgarskap i tillegg til det norske. Fleirtalet går i mot å innføre krav om norske språkkunnskapar som vilkår for statsborgarskapsløyve. Elles er innstillinga samrøystes.

Utvalet foreslår fleire endringar i forhold til gjeldande lov, blant anna at barn fødde i og utanfor ekteskap fullt ut skal likestillast når det gjeld å få farens statsborgarskap. Kravet om sju års butid i Noreg er foreslått vidareført med enkelte tilpassingar.

Innstillinga blei overlevert til kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad i dag. Dagens lov om norsk riksborgarrett er frå 1950.

Statsborgarlovutvalet blei oppnemnd ved kgl. res. av 12. februar 1999 og har hatt slik samansetning:

Dommar i Høgsterett Jan Skåre (leiar), Bærum
Professor Alf-Inge Jansen, Bergen
Advokat Bente Holmvang, Bærum
Dagleg leiar Manuela Ramin-Osmundsen, Oslo
Førsteamanuensis Kjersti Larsen, Oslo

Sekretærar har vore utgreiar i Høgsterett Harald Venger og rådgivar i
Justisdepartementet Åge Knudsen. Knudsen har avløyst rådgivar Ingun Marie Halle.

Vedlegg : Hovudpunkt i utvalet sitt framlegg til ny statsborgarlov.

Priv. til red. : For nærmare detaljar og grunngiving for framlegga viser vi til utgreiinga NOU 2000:32 som finst på: (lenken er deaktivert).

Hovedpunkter i statsborgerlovutvalgets forslag (NOU 2000:32)

1. Dobbelt statsborgerskap

Norsk statsborgerlovgivning har tradisjonelt bygget på at man så vidt mulig bare skal ha ett statsborgerskap. Flertallet, som består av alle medlemmene unntatt Alf-Inge Jansen, foreslår at man i en ny lov skal åpne for at man kan ha andre statsborgerskap i tillegg til det norske. Det skal derfor ikke lenger stilles krav om løsning fra tidligere statsborgerskap ved erverv av norsk, og regelen om tap av norsk statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap foreslås opphevet. Mindretallet foreslår å videreføre prinsippene i någjeldende lov.

Oppfatningen internasjonalt har tradisjonelt vært at doble statsborgerskap bør unngås. Utviklingen de senere år har gått i retning av at dobbelt statsborgerskap og flerstatsborgerskap i større utstrekning aksepteres. Ved Den europeiske konvensjon om statsborgerskap av 6. november 1997 (Europarådet) stilles landene fritt i spørsmålet om dobbelt statsborgerskap. De vesteuropeiske landene er i dag splittet omtrent på midten i synet på om doble statsborgerskap bør aksepteres.

Flertallets forslag er i samsvar med forslaget til ny svensk statsborgerlov som i juni i år ble lagt frem for Riksdagen. Også i Finland er det igangsatt en revisjon av statsborgerloven som skal bygge på at doble statsborgerskap aksepteres. Danmark bygger fortsatt på at doble statsborgerskap så vidt mulig bør unngås. Etter islandsk lov vil den som får islandsk statsborgerskap ved bevilling beholde sitt opprinnelige statsborgerskap.

2. Erverv av norsk statsborgerskap ved fødsel

I dag får barn automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen dersom mor er norsk. Dersom foreldrene er gift, får det også statsborgerskap etter norsk far. Er faren norsk og ikke gift med barnets (utenlandske) mor, blir barnet først norsk ved at det innleveres melding om dette til myndighetene, eller ved at foreldrene senere blir gift. Utvalget foreslår å likestille barn født utenfor ekteskap med barn født i ekteskap, slik at barnet erverver norsk statsborgerskap ved fødselen dersom mor eller far er norsk.

3. Erverv av statsborgerskap ved adopsjon av norske foreldre

I 1999 ble loven endret med sikte på at adoptivbarn skulle likestilles med egnefødte barn. Utvalget viderefører disse reglene, men foreslår anvendelsesområdet utvidet til å gjelde utenlandske adopsjoner som anerkjennes i Norge.

4. Erverv av statsborgerskap etter søknad - statsborgerbevilling

Rett til statsborgerskap

Dagens lov opererer med et tosporet system for erverv av norsk statsborgerskap som følge av lang botid, ved at statsborgerskapet kan erverves ved melding eller ved bevilling. Meldingsinstituttet innebærer at søkeren har rett til norsk statsborgerskap når vilkårene for å inngi melding foreligger. Også bevillingsreglene praktiseres slik at det ikke stilles vilkår ut over de lovbestemte, slik at søkeren ut fra likebehandlingssynspunkter i praksis kan ha rett til norsk statsborgerskap når vilkårene foreligger. Utvalget foreslår å lovfeste prinsippet om at det ved søknad om norsk statsborgerskap ikke skal stilles vilkår utover det som fremgår direkte av loven. Den som fyller vilkårene for bevilling skal således ha rett til norsk statsborgerskap. Utvalget foreslår å oppheve sondringen mellom meldinger og bevillinger i dagens lov.

Språkkrav

Det er ikke noe krav i dag om at den som søker om norsk statsborgerskap må kunne beherske det norske språk – verken skriftlig eller muntlig. I utvalgets mandat ble det særskilt angitt at utvalget skulle vurdere dette. Utvalgets flertall, alle unntatt Alf-Inge Jansen, har kommet til at det fortsatt ikke bør stilles noe språkkrav. Språkkrav praktiseres i Danmark. I forslaget til ny statsborgerlov i Sverige er det ikke foreslått å innføre noe språkkrav. Mindretallet foreslår at det skal stilles som vilkår for norsk statsborgerbevilling at søkeren har tilstrekkelig ferdighet i norsk språk og kjennskap til Norges demokratiske styringstradisjon.

Botidskrav

Hovedvilkåret for å erverve norsk statsborgerskap ved bevilling er i dag at søkeren har vært bosatt i Norge de siste syv årene før bevilling kan innvilges. I praksis regnes botiden fra den dag søkeren tok lovlig opphold i Norge. Utvalget foreslår å videreføre dette. Lovutkastet er i det vesentlige i samsvar med departementets praktisering av någjeldende bestemmelse, likevel slik at bare opphold innen de ti siste årene før bevilling gis skal være relevant. Det foreslås fortsatt redusert krav til botid for nordiske statsborgere, tidligere norske statsborgere, personer som er gift/samboende med norsk statsborger og statsløse. Utvalget foreslår også å lovfeste et krav om bosettingstillatelse etter utlendingsloven (tidsubegrenset arbeids- og oppholdstillatelse).

Vandelskrav

Dagens lov stiller krav om at søkeren må ha "fare sømelegt fram". Ordlyden åpner for en vid vurdering, men i praksis legges det bare vekt på straffbare forhold. Utvalgets forslag bygger på at bare forhold søkeren er straffet for skal være relevant, og da slik at statsborgersøknad ikke innvilges i en viss karentenetid regnet fra da den straffbare handling ble begått. Karenstidens lengde skal avhenge av forholdets grovhet.

Bidragsgjeld

Etter någjeldende lov må søker av norsk statsborgerskap ikke ha vesentlig bidragsgjeld. Utvalget forslår at bestemmelsen ikke videreføres, og vil heller ikke oppstille andre krav til søkerens økonomiske situasjon.

Alderskravet

Etter dagens lov må man være atten år for å kunne erverve norsk statsborgerskap uavhengig av foreldrene. Utvalget foreslår å senke denne grensen til tolv år. Foreldrene avgjør på vanlig måte om det skal innleveres søknad før fylte atten år, men for barn som har fylt tolv år foreslår utvalget det at det må samtykke i at søknad innleveres. Barn vil fortsatt kunne bli norske statsborgere sammen med foreldrene uavhengig av alder. Utvalget foreslår å likestille barn der foreldrene tidligere har blitt norske statsborgere med barn der det søkes om statsborgerskap samtidig med foreldrene.

5. Tap av norsk statsborgerskap

Som følge av at man går inn for å anerkjenne dobbelt statsborgerskap, er ikke dagens regel om automatisk tap av norsk statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap foreslått videreført av flertallet. Utvalget foreslår imidlertid en bestemmelse om tap av statsborgerskap for den som ikke har bodd i Norge i til sammen to år før fylte 22 år. Regelen er i hovedsak en videreføring av gjeldende regelverk, men er noe endret i og med at den ikke bare skal gjelde de som er født i utlandet. Utvalget foreslår også å videreføre dagens regler om at man kan løses fra sitt norske statsborgerskap etter søknad.

21.12.00