Nå blir det lettere for ungdom og vanskeligstilte å få etableringslån fra kommunen for å kjøpe eller bygge egen bolig, sier kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad i en kommentar til endringer i forskriften for etableringslån som trer i kraft i dag. Nå kan også mennesker med midlere inntekter få lån. Dessuten får kommunene mulighet til å fullfinansiere boligløsninger.

Dette er en oppfølging av tiltakspakken for en solidarisk boligpolitikk som ble lagt fram i fjor sommer. I "En solidarisk boligpolitikk" går Regjeringen inn for at 10 000-12 000 husholdninger bør få etableringslån hvert år, det vil si opp til 50 prosent flere enn i dag. Første skritt mot dette målet var å øke lånerammen i Husbanken for inneværende år med to milliarder kroner, og dermed gi Husbanken mulighet til å satse mer på etableringslån.

Forskriftsendringen utvider målgruppen for låneordningen slik at ungdom og andre som ikke har så veldig trang økonomi kan få lån. Kommunene kan dermed fokusere mer på husstandens problemer med å etablere seg på boligmarkedet enn hvor høy inntekt husstanden har. Kommunene kan også fått anledning til å gi lån opp til 100 pst. For mange har kravet om 10 prosent egenkapital vært til hinder for at de kunne få etableringslån. – Etter min mening vil disse endringene føre til at kommunene får et bedre og mer effektivt virkemiddel for å skaffe boliger til unge og andre som har problemer med å skaffe seg egen bolig, sier Sylvia Brustad.

Etableringslån er husbanklån som gis til kommunene for videre utlån til husstander for anskaffelse av gode og nøkterne boliger. Lånet er et topplån og går til både oppføring av nye boliger, utbedring av boliger og kjøp av brukte boliger. Lånet gis også til stiftelser, selskaper og lignende som etablerer utleieboliger for unge og vanskeligstilte.