- Vi må styrke utviklingen av attraktive og robuste regioner utenfor de største byene. Det er nødvendig for å møte den økende konsentrasjonen av befolkning og virksomheter i storbyområdene, og særlig Oslo-regionen. Samtidig er det behov for en spesiell innsats i områder med stor nedgang i folketallet og lang avstand til sentra, sier kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad.

Hun la i dag fram en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken.

- Regjeringen har som mål å opprett­holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og sikre likverdige levekår i alle deler av landet. Det er en verdi og ressurs at hele landet er bebodd. Dette må vi ta vare på slik at vi fortsatt kan ha reelle bostedsvalg for den enkelte. Et spredt bosettingsmønster gjør at vi også kan utnytte naturressursene bedre og videreutvikle forskjellige regionale nærings- og kunnskapsmiljøer, sier statsråd Brustad.

Selv om bosettingsmønsteret på landsdelsnivå har vært relativt stabilt, har det de siste 20 årene vært økende befolkningsvekst i Oslo, Akershus, Agderfylkene og Rogaland og reduksjon i folketallet i Nord-Norge. Enda tydeligere er imidlertid endringene i bosetting innad i landsdeler. Tendensen går i retning av økende bosetting i regioner med byer og større sentra, mens regioner knyttet til sentra under 5000 innbyggere ofte opplever stagnasjon eller nedgang i folketall. Det er også en klar tendens til at de største arbeidsmarkedsregionene har økende befolkningsvekst. Nå er ikke dette noe nytt. Folk har de siste 50 årene flyttet fra periferi til sentrum, først og fremst på grunn av endringer i næringsstrukturen og søken etter utdanning. Den sterke økningen i tjenesteytende næringer det siste tiåret har da også først og fremst kommet i byområder og større sentra, og bidratt til å videreføre de lange trendene.

Tidligere hadde distriktsområder høye fødselstall som gjorde at de kunne tåle fraflytting uten å få reduksjon i folketallet. Nå er fødselstallene i distriktsområder nesten like lave som i byene, mens mange unge fortsatt flytter fra mindre steder til større steder for å ta utdanning og arbeid. Ikke alle disse kommer tilbake eller blir erstattet av andre innflyttere. Resultatet er at mange perifere kommuner kommer til å få nedgang i folketallet i de kommende årene. Flere kommuner ville også ha fått nedgang selv uten netto utflytting.

- En troverdig og realistisk distrikts- og regionalpolitikk må bygge på disse realitetene, sier Brustad. - Undersøkelser viser at bostedsønsker og forventninger til bostedet varierer med alder, kjønn og livsfase. På grunnlag av kunnskapen om utviklingen i bosettingsmønsteret, næringsutvikling og bostedsønsker har Regjeringen trukket tre konklusjoner i stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken:

• Bosettingsmålet kan ikke vurderes bare i forhold til utviklingen i enkeltkommuner, men må vurderes i forhold til utvikling i større regioner.
• Vi må utnytte tendensen til at folk bosetter seg i regioner med byer og større sentra på en positiv måte som en motvekt til sentralisering til storbyområdene. Det vil si at vi må styrke utviklingen i større felles arbeids-, bo- og service- (ABS-)regioner, der både befolkning og næringsliv har tilgang til et variert arbeidsmarked og tilbud av tjenester. Det vil også si at utbygging av infrastruktur, tilrettelegging for næringsutvikling og tilbud av tjenester og offentlige arbeidsplasser må ses i sammenheng for flere kommuner.
• Samtidig er vi opptatt av å møte de utfordringene som kommuner med langvarig nedgang i folketallet står overfor. Innsatsen for slike småsamfunn vil blant annet bygge på de mange gode erfaringene fra utkantsatsingen som departementet har hatt de siste 3 - 4 årene, blant annet ungdomsrettede tiltak. Et annet eksempel er arbeidet med å etablere av offentlige servicekontor. Vi vil også legge til rette for å møte de særegne lokale utfordringene i småsamfunn i forhold til utviklingen av næringslivet.

- Regjeringen legger stor vekt på at kommunene, fylkeskommunene og staten må bidra til at det blir en positiv utvikling i hele landet når det gjelder bosetting, næringsutvikling, tjenester og levekår i samarbeid med næringsliv og frivillige organisasjoner. - Den nye stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken gir et felles perspektiv for en slik samlet innsats i den regionale utviklingen, sier Sylvia Brustad til slutt.

Distrikts- og regionalmeldingen legges fram av Kommunal- og regionaldepartementet hvert 4. år og skisserer Regjeringens politikk de neste fire årene.

Pressemelding: Felles innsats for utviklingen i regionene

 St.meld. nr. 34 (2000-2001) Om distrikts- og regionalpolitikken