Det har de siste par dagene vært en del oppmerksomhet om bruken av norske og samiske veiskilt. Dette er noe som er regulert gjennom lov om stadnamn som ble vedtatt av Stortinget i 1990.

Dette er altså ikke noe nytt. Lovgrunnlaget på dette feltet har eksistert siden 1990, sier statssekretær Steinar Pedersen. - En evaluering av stadnamnlova viser imidlertid at det er behov for mer informasjon om det faktiske innholdet i loven. Da kunne vi kanskje ha unngått de til dels heftige debattene om hvordan bestemmelsene skal forstås, på vandalisme av skilt med samiske stedsnavn, og lignende.

Hovedbestemmelsen når det gjelder bruken av samiske og finske stedsnavn finner man i lovens § 3 andre ledd:

"Samiske og finske stedsnavn, som blir nytta blant folk på staden, skal til vanleg brukes av det offentlige på kart, skilt i register m.m., sammen med eventuell norsk navneform."

Regjeringen vil til sommeren legge fram en prinsippmelding om norsk samepolitikk. I denne vil det også være naturlig å se på om stadnamnlova har fungert etter de forutsetninger lovgiver la til grunn i 1990.