"Vi lever i ein periode der folk vil realisere draumane sine, ikkje berre drøyme dei," sier en jente i kartleggingen som Nordlandsforskning har foretatt for KRD. Kartleggingen viser at satsingen er i en innledende fase, men at den har bidratt til at unge klarer å realisere noen avdrømmene sine.

- Unge etablerere føler at de blir tatt på alvor når de tar kontakt med myndighetene for å få hjelp til å komme i gang. Det er noe av det mest gledelige som kommer fram i kartleggingen, sier kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad. Hovedmålsettingen med ungdomssatsingen er å gjøre Distrikts-Norge mer attraktivt som bo- og arbeidssted for unge. Da er det viktig at det blir støttet opp om dem som ønsker å starte egen virksomhet, fortsetter hun.

Den næringsrettede ungdomssatsingen er i hovedsak rettet mot å bidra til å gi ungdom jobbmuligheter i distriktene og å legge til rette for at unge kan etablere egen næringsvirksomhet. Tilrettelegging for entreprenørskap og nyskaping blant unge står sentralt. Kartleggingen viser at mange virkemidler har nådd ungdom. Det gjelder etablererstipend, med øremerking av midler til unge opptil 30 år, kommunale næringsfond, SMB-kompetanse, tilskudd til utkantprosjektet, profileringsmidler, distriktsutviklingsfond og regionale samordningstiltak.

Andelen kvinner er høyere blant de unge enn blant mottakere av distriktspolitiske virkemidler generelt. Unge menn er likevel i flertall. En av tilrådingene fra Nordlandsforskning er at ungdomssatsingen bør bli mer helhetlig. Unge har ikke bare behov for arbeid. De trenger også bolig, barnehageplass, sosiale treffsteder og ulike kulturtilbud.

Ungdomssatsingen startet på slutten av 1990-tallet. Kartleggingen viser at viljen til og forståelsen for å satse på ungdom i distriktspolitikken er klart til stede, både på kommunalt, regionalt og sentralt nivå. Dokumenter og planer inneholder forpliktende formuleringer om å satse på og prioritere unge. Unge jenter og gutter vil fortsatt være en viktig målgruppe.

- Jeg mener at satsingen på ungdommen i distriktspolitikken i de siste årene er noe av det mest fornuftige som har skjedd på lenge. Uten at ungdommen er villig til å satse, har ikke distriktene noen framtid. Viljen til å satse på ungdom er stor og den er et godt utgangspunkt for arbeidet framover, sier Brustad.

- Jeg vil også understreker betydningen av rådene de unge i kartleggingen gir. De unge ønsker større grad av medvirkning i planlegging og annet ungdomsrettet arbeid og mener også at man må unngå at satsingen på ungdom kun blir "prat og fine ord", sier Brustad.