Regjeringen har tidligere foreslått at staten skal overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Reformen vil få konsekvenser for kommuneopplegget. Fylkeskommunene vil få 47,5 milliarder mindre i utgifter når staten overtar ansvaret.

- Vi må sørge for at fylkeskommunene etter at reformen er gjennomført er i stand til å utføre de oppgaver som fylkeskommunene da har. Ved siden av gjeldssletting, må vi derfor bedre økonomien generelt hos fylkeskommunene, sier kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad.

Regjeringen vil derfor:

Rette opp ubalansen i økonomien

Fylkeskommunene har samlet sett de senere årene kommet i en økonomisk ubalanse med til dels store driftsunderskudd. Fylkeskommunene får derfor beholde om lag 0,8 milliarder kroner av de pengene som i dag brukes på spesialisthelsetjenesten.

Slette all sykehusgjeld

All gjeld til spesialisthelsetjenestene blir slettet. Dette utgjør om lag 13,4 milliarder kroner. Samtidig reduseres fylkeskommunenes inntektsrammer tilsvarende det fylkeskommunene forventes å spare i utgifter til renter og avdrag for sykehusgjelden.

Ekstra gjeldsslette

Regjeringen foreslår at det foretas et gjeldsoppgjør ut over sykehusgjelden. Det tas hensyn til fylkeskommuner som har lav sykehusgjeld fordi de har hatt høy egenkapitalandel i investeringene og/eller kort nedbetalingstid på lån. Den enkelte fylkeskommune skal som et minimum bli satt i stand til å slette gjeld som tilsvarer fylkeskommunenes gjennomsnittlige sykehusgjeld pr. innbygger. Det er beregnet at det trengs om lag 2,3 milliarder kroner til dette.

Styrke fylkeskommunenes likviditet

Noe fylkeskommuner har en særlig svak likviditet, blant annet som følge av akkumulerte underskudd. Det åpnes derfor for at noe av gjeldssletten kan brukes til å styrke likviditeten i de tilfeller hvor denne er spesielt svak.

Gi ekstra bevilgning til feriepenger

I 1992 ble regnskapsforskriftene endret slik at fylkeskommunene fikk økte feriepengekrav uten at dette ble kompensert fra statens side. Regjeringen finner det rimelig at staten kompenserer fylkeskommunene for den delen av feriepengekravet som gjelder spesialisthelsetjenesten, når denne overføres til staten. 2,3 milliarder kroner foreslås bevilget til fylkeskommunene i 2002. Det vil bidra til en vesentlig styrking av fylkeskommunenes likviditet.

Øke skjønnsrammen for 2002

Samlet gir endringen i inntektssystemet og sykehusreformen forholdsvis stor omfordeling av inntekt mellom fylkeskommunene. Dersom en legger til grunn at alle fylkeskommuner skal kunne videreføre nåværende tjenestetilbud utenom spesialisthelsetjenesten, krever det at det settes inn kompenserende tiltak i forhold til de fylkeskommunene som taper mest. Regjering mener at ingen fylkeskommuner i 2002 skal få et større tap enn om lag 40 kroner pr. innbygger som følge av endringene i inntektssystemet og sykehusreformen. Det vil derfor bli lagt inn en økning i skjønnsrammen på om lag 70 millioner kroner.

De viktigste tjenester som staten overtar er de somatiske helsetjenestene som i hovedsak består av sykehusene, virksomhetene innen psykiatrien, rehabilitering og habilitering, deler av rusvernet som er knyttet til spesialisthelsetjenesten, sykehusapotek, laboratorie- og radiologiske tjenester, ambulansetjenesten, nødmeldetjenesten og driftsavtaler med private spesialister.