Boligbygging i offentlig regi - samfunnsmessige utviklingstrekk og fremtidige krav og behov

Innledning

Tittelen på mitt innlegg er Boligbygging i offentlig regi – samfunnsmessige utviklingstrekk og fremtidige krav og behov. Det er en vid tittel og det er flere temaer og problemstillinger som kan belyses under en slik overskrift. Kjell Andersen i El & IT Forbundet har gitt meg noen momenter som peker ut retningen og innholdet i dette innlegget. Stikkordsmessig var bestillingen:

• Utfordringer mht eldrebølgen, IT samfunnet og miljø- og energiforvaltning
• Betydningen av at stadig flere eldre kan bo hjemme/i omsorgsbolig
• Krav til fleksibilitet i boliger og endrede brukerbehov over tid
• Hvordan ta hensyn til brukeres livsløpsbehov

Jeg vil her legge vekt på de grep staten har gjort med hensyn til botilbud for eldre og hva som er og vil bli utfordringer i et fremtidsrettet perspektiv.

Temaet boligbehov og tilrettelegging for eldre er et aktuelt tema. Mandag og tirsdag denne uken arrangerte OECD, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken, konferansen Ageing, Housing and Urban Development i Oslo. Norge har vært en pådriver for å få dette temaet satt på dagsorden i OECD. OECD-landene er opptatt av den økende andelen eldre og at en stor del av de eldre bor i byer. Konferansen hadde som målsetning å se på hvordan byene skal møte eldres behov i forhold til boligspørsmål, utforming av miljø, organisering av offentlig og privat sektor, tilgjengelighet, mulighet for sosial deltakelse, transport osv. Innledere fra ulike land belyste disse temaene fra en rekke interessante synsvinkler.

På samme konferanse ble også den nordiske rapporten Fremtidens boformer for eldre presentert. Rapporten var ferdig tidligere i år.

En forskergruppe fra alle nordiske land har bidratt til rapporten som er finansiert gjennom Nordisk Ministerråd. Rapporten setter søkelyset på framtidens eldreboliger – hvilke boliger og boformer det vil være behov for i årene som kommer. Sentrale spørsmål blir diskutert via framtidsrettede eksempler, der også bruk av teknologiske installasjoner i boliger er et av eksemplene. Det er først og fremst fleksible og individorienterte løsninger det legges vekt på i eksempelsamlingen. Et annet fellestrekk er vekten på sosiale og boligmessige kvaliteter, og på småskala framfor storskala – altså på små anlegg, ikke store. Ulike typer av tilpassede og støttede boformer blir utviklet som alternativer til institusjoner, men uten institusjonens standardiserte og anonymiserende formtrekk.

Samfunnsmessige utviklingstrekk

Et sentralt utviklingstrekk er at vi vil få en relativ sterk vekst i antall innbyggere over 80 år. Denne veksten vil vare frem til 2007. I tillegg blir det flere enslige. Det er noe usikkerhet knyttet til om dette medfører flere friske eller flere syke år for de som lever lenge. Storparten av alderdommen er og blir aktive leveår, uten behov for pleie eller omsorg. Lever du lenge nok, er sannsynligheten likevel stor for at du får behov for hjelp. Kvinner lever lengst, men lever også lenger som hjelpetrengende enn menn.

Om lag 11 % (300 000) av befolkningen over 16 år har en boligrelevant funksjonshemming. En boligrelevant funksjonshemming betyr at en person har vansker med å ta seg frem i og utenfor boligen, gå i trapper eller greie vask av boligen osv.

Et annet viktig samfunnsmessig trekk de siste 15- 20 årene er nedbygging av de store institusjonene og boliggjøringstankegangen. Vi hadde HVPU-reformen, der det i perioden 1990 til 1996 ble oppført over 3 500 boliger til psykisk utviklingshemmede, med lån og tilskudd fra Husbanken. De samme trekkene har vi med nedbygging av psykiatriske institusjoner, om enn i noe mindre skala enn HVPU-reformen (det skal blant annet oppføres 3 400 omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser i perioden 1990 til 2006). Samme tankegang finner vi også når det gjelder eldreomsorgen; økt fokus på hjemmebasert omsorg og bygging av omsorgsboliger.

Den politiske bakgrunnen for satsingen på omsorgsboliger finner vi i stortingsmeldingen om boligpolitikk for 90-årene som ble lagt fram i 1989, og Gjærevollutvalgets innstilling som kom i 1992. Boligmeldingen tok opp spørsmålet om boligbasert omsorg, og viste til at et overordnet mål i helse- og sosialpolitikken var at funksjonshemmede og eldre skal gis større mulighet til å bo i egnede boliger med omsorgs- og helsetilbud.

Gjærevollutvalget fulgte dette opp. Utvalgets mandat var å utrede de økonomiske og sosiale konsekvensene av det stadig økende antallet eldre og funksjonshemmede. Særlig var en opptatt av økningen i tallet på de eldste eldre. Utvalget mente at det var viktig å velge løsninger som fører til at folk tar ansvar for sin egen boligsituasjon. Da kan kommunen konsentrere seg om tjenesteytingen. Omsorgstrengende må stimuleres til å bruke oppspart boligkapital til å skaffe seg boliger som er tilpasset deres situasjon. Utvalget anbefalte på samme måte som boligmeldingen at en isteden for å bygge store institusjoner, bygger boliger hvor det kan gis pleie og omsorg etter behov på heldøgnsbasis. Framtidens omsorgstjenester bør gis i hjemmet.

En tredje referanse jeg vil trekke fram er Velferdsmeldingen fra 1995. Meldingen sa at dersom eldre og funksjonshemmede skal få leve et mest mulig fullverdig liv, med deltagelse og likestilling i samfunnet, må pleie og omsorg i større grad knyttes til vanlige boliger. Det ble lagt opp til en fortsatt utbygging av et tjenestetilbud som kan gi trygghet, og god pleie og omsorg fortrinnsvis i eget hjem. Utfordringen er å utvikle et bredt spekter av boformer og tjenester. Dermed unngår en at mindre pleietrengende personer legger beslag på ressurskrevende institusjonsplasser.

Disse prinsippene er videreført i handlingsplanen for eldreomsorgen, og lagt til grunn for tiltakene som skal gjennomføres. Jeg skal ikke si mye om Handlingsplanen – jeg regner med at satsingen er godt kjent for de fleste av dere. Kort fortalt: det skal oppføres 24 400 boenheter (både omsorgsboliger og sykehjem) i perioden 1998 – 2001. Kommunene vil få dekket byggekostnader opp til 740 000 kroner pr omsorgsbolig og 830 000 kroner pr sykehjemsplass. Tilskuddene blir utbetalt til kommunene. Det er stor interesse fra private utbyggere når det gjelder bygging av omsorgsboliger. Aktuelle samarbeidspartnere for kommuner er boligbyggelag, stiftelser og ideelle organisasjoner. Kommunen kan videretildele hele eller deler av tilskuddene til disse aktørene. Forutsetning er at kommunen får rett til å utpeke beboere til boligene i 20 år, og at boligene klausuleres for målgruppen. Et annet viktig krav er at det skal bo pleie- og omsorgstrengende i boligene.

Jeg skal videre si noe om erfaringer med handlingsplanen så langt, bruk av teknologi i boliger, miljøutfordringer og utfordringen mht å få flere boliger tilgjengelige:

Fremtidige krav og behov

Stortingsmelding om handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år

Da Stortinget behandlet handlingsplanen for eldreomsorgen (Stortingsmelding nr 50 (1996-97) ba de om at Regjeringen kom tilbake etter 2 år for blant annet se på behovsanslag videre og innretning av virkemidlene. Denne 2-års gjennomgangen ble lagt frem for Stortinget som egen melding 19. mai. Meldingen konkluderer med at planen så langt har vært vellykket. I handlingsplanens første to år har Husbanken gitt tilsagn til 11 800 boliger og sykehjemsplasser, dvs en måloppnåelse på over 100 %. I perioden er det gitt tilsagn til over 8000 omsorgsboliger – pr år utgjør dette om lag 20 % av den totale boligbyggingen i Norge.

Regjeringen legges ikke opp til en forlengelse av handlingsplanen, men på bakgrunn av blant annet utviklingen i antall eldre over 80 år, foreslås det at det fra 2002 til 2007 vil være behov for bygging av 5 000 flere omsorgsboliger og sykehjem. Kommunene vil fortsatt motta tilskudd fra Husbanken også i disse årene.

Flere sentrale temaer tas opp i meldingen. Jeg vil gå litt nærmere inn på noen av de erfaringer som har blitt gjort mht kvaliteten på omsorgsboligene, miljøhensyn, arkitektonisk utforming, lokalisering av omsorgsboligene og hvem som bor i de.

Kvaliteten i omsorgsboligene er bra. Planløsningene er gode, og Husbankens anbefalinger virker etter hvert godt kjent blant utbyggere og arkitekter. Det bygges blant annet boliger med romslige bad som er godt egnet til pleietrengende. To - roms leiligheter er det vanligste, men det bygges også en del leiligheter med tre rom.

Det er ikke foretatt undersøkelser om i hvilken grad hensynet til miljøvern er ivaretatt i byggeprosjekter i handlingsplanen. Det stilles dessuten i liten grad krav om miljøvennlige løsninger ved planlegging og prosjektering. Mye tyder på at svært få prosjekter har fokusert på dette. Det er grunn til å anta at mange kommuner tror miljøkvaliteter fører med seg betydelige ekstrakostnader i prosjektene. Meldingen fokuserer på disse spørsmålene og for Regjeringen er det et mål at også flere omsorgsboligprosjekter og sykehjemsprosjekter, i tillegg til øvrig byggevirksomhet bygges med miljøvennlige løsninger. Jeg skal komme tilbake til dette litt senere.

Den store mangelen på tilpassete boligtilbud for eldre har medført at hovedfokus i handlingsplanen har ligget på den kvantitative dimensjonen, dvs etablering av tilstrekkelig antall botilbud. God arkitektonisk utforming og god byggeskikk i prosjektene som staten i all hovedsak finansierer, har ikke i samme grad blitt viet oppmerksomhet. Kritiske røster har pekt på at omsorgsboligprosjekter ser like ut samme hvor i landet de befinner seg. Årsaken er blant annet bruken av standardløsninger der utformingen ikke tar hensyn til terrengtilpasning, klimatiske forhold og lokal byggeskikk. Det bør være et mål at den statlige og kommunale satsingen på botilbud for eldre resulterer i funksjonelle og rasjonelle bygg der hensynet til både miljø og estetikk ivaretas. Hovedsakelig bør dette gjøres gjennom økt faglig veiledning og formidling av informasjon om gode eksempler.

Regjeringen mener prinsipielt at lokaliseringen av omsorgsboliger må drøftes lokalt og i de fora der beslutningene skal treffes. Det er likevel viktig at kommunene har høy bevissthet mht hvem som skal bo sammen i omsorgsboliger som er samlokalisert med eksisterende institusjon. Det kan være uheldig at for eksempel unge funksjonshemmede bor sammen med aldersdemente i tette bomiljøer. Jeg tror imidlertid de fleste kommuner er bevisst på dette.

Vi vet lite om hvilke brukergrupper som bor i omsorgsboliger ut over alder, kjønn og sivil status. En undersøkelse som Byggforsk gjorde i 1997 viser at det er de eldste, samt enslige og kvinner som i all hovedsak bor i omsorgsboliger. Handlingsplanen har imidlertid medført at stadig flere kommuner tar i bruk omsorgsboligen som et alternativ til institusjon. Det er derfor trolig at nye brukergrupper også har tatt i bruk omsorgsboligene.

Bruk av teknologiske installasjoner i boliger

Teknologiske/elektroniske løsninger i omsorgsboliger er ikke tatt opp i 2-års gjennomgangen av handlingsplanen, men dette er noe vi ser har fått økt fokus de siste årene, både i omsorgsboliger og i ordinære boliger.

Jeg er kjent med at flere kommuner og Boligbyggelag har lagt inn tekniske installasjoner i omsorgsboliger, f eks i Larvik, Nedre Eiker og Klæbu kommune. Jeg er også blitt kjent med at Tromsø jobber med et stort prosjekt der det skal legges inn tekniske systemer.

I rapporten Fremtidens boformer for eldre, som jeg refererte til tidligere, vises det til et eksempel fra omsorgsboliger i Stavern – som er bygd av Larvik og Omegn Boligbyggelag. Systemet virker slik at ved brannalarm låses dørene i leilighetene automatisk opp og lyses slås på. Videre kan det varsles om innbrudd, vannlekkasje og en føler kan registrere fall. I personalrommet gir en skjerm oversikt over alle leilighetene – der ansatte kan se hvilken alarm som varsles. I rapporten understrekes det at installeringen har skjedd i forståelse med den enkelte beboer og er tilpasset etter individuelle behov. Fordi det tekniske systemet er avansert har det (i hvert fall på det tidspunktet rapporten ble skrevet) vært en del oppstartingsproblemer. Det gis videre signaler om at anlegget må utprøves over lengre tid før en kan konkludere med hvor godt det fungerer.

Eksemplet fra Stavern og også videoen, Bedre Bokvalitet, som jeg fikk oversendt fra EL & IT Forbundet viser at teknologiske installasjoner i boliger kan bidra til en enklere hverdag, økt selvhjulpenhet og trygghet for beboerne. Fordi systemene legger opp til stor grad av fleksibilitet kan de ta høyde for ulike individuelle behov. Samtidig vet vi vel ennå lite om hvordan teknikken påvirker og former hverdagen og spesielt hvordan eldre opplever teknikken. Brukt på riktig måte kan ny teknologi være med på å gi bedre kvalitet og effektivitet i omsorgen. Det kan spare personalet for en del oppgaver, og mer tid kan brukes på beboerne. Selv om teknologiske installasjoner kan gi økt trygghet for både beboere og pårørende, er det viktig at dette ikke går på bekostning av omsorg, nærhet og kontakt fra pleiepersonell. Utviklingen og bruk av teknologien reiser sentrale og verdimessige spørsmål knyttet til brukernes rettssikkerhet. Den økte satsingen på personell i pleie- og omsorgstjenester vil bidra til at tjenestene fortsatt i hovedsak baseres på menneskelig kontakt fremfor tekniske installasjoner.

Miljøutfordringer

En annen sentral utfordring er hvordan vi skal integrere miljøhensyn bedre inn i den framtidige byggevirksomheten, enten det dreier seg om nybygging eller fornyelse. Det bør være et mål at den statlige og kommunale satsingen på botilbud for eldre resulterer i funksjonelle og rasjonelle bygg der hensynet til miljø ivaretas.

Sammen med statsbudsjettet for neste år skal Kommunal- og regionaldepartementet legge fram sin miljøhandlingsplan. Bolig- og byggsektoren vil utgjøre en dominerende del av denne planen. Planen skal legge grunnlaget for en videre satsing i sektoren, og satsningsområdene kan oppsummeres slik:

• Det er viktig å høyne arealeffektiviteten og øke hensynet til biologisk mangfold

• Energiforbruket i bolig- og byggsektoren må dempes.

• Helse- og miljøfarlige stoffer i byggevirksomheten må kartlegges bedre og bruken må reduseres

• Byggavfallsmengdene må reduseres, gjenvinning og ombruk av byggematerialer må økes

• Det må satses på god kvalitet og god byggeskikk

• Det må legges til rette for og gjennomføres miljøvennlig forvaltning, drift og vedlikehold

Bevisst bruk av ny teknologi kan bidra til å redusere en del av de negative miljøkonsekvensene som har sitt utspring i boligsektoren. Med boligen som base kan vi se for oss mange spennende løsninger:

• bedre styring av energibruk, vannforbruk og ventilasjon
• innbruddsovervåking og trygghetsordninger
• intelligente bilpooler og netthandel som reduserer bilbruk
• muligheter for hjemmekontor
• og mer eksotiske løsninger som fjernstyring av middagskokingen og oppdatert oversikt over innholdet i fryser og kjøleskap.

Målet må være å ta disse tekniske hjelpemidlene i bruk på en måte som skaper bedre livskvalitet og bedre miljø.

Økt tilgjengelighet i eksisterende og nybygd boligmasse

Selv om det er bygget mange omsorgsboliger de siste årene vil de aller fleste av oss bo livet ut i våre egne hjem. For å få til dette i enda større grad stiller det noen krav til den ordinære boligmasse, både den som allerede er bygget og den som skal bygges.

Å satse på flere ordinære boliger med livsløpsstandard er viktig. Flere boliger med slik standard vil bidra til at vi kan bli boende i boligen selv når vil blir gamle eller om vi får en funksjonshemming. En bolig med livsløpsstandard vil ha den fleksibiliteten det er behov for i et lengre livsløp. Husbanken stimulerer til bygging av boliger med slik standard ved at det gis et lånetillegg til oppføringslånet. I dag er dette lånetillegget på 50 000 kr.

Andelen boliger med livsløpsstandard som finansieres av Husbanken har gått ned de siste årene. Det er bekymringsfullt. For å øke fokuset livsløpsboliger, har departementet tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom byggebransjen og funksjonshemmedes organisasjoner. Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om og interessen for livsløpsstandard, samtidig som det vil bli utarbeidet informasjon om fordelene ved denne standarden. Det er Husbanken som skal ha ansvaret for gjennomføringen av samarbeidsprosjektet.

En annen utfordring er at en større del av eksisterende boligmasse bør bli mer tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede. Mye tyder for eksempel på at mange av de som flytter til omsorgsboliger, gjør det blant annet fordi opprinnelig hjem er dårlig tilrettelagt inne (og ute). Husbankens låne- og tilskuddsordninger til utbedring og tilpasning av boligen er svært sentrale for å få økt tilgjengelighet i eksisterende boligmasse.

Som sagt: De aller fleste eldre kommer også i framtiden til å bo i sin vanlige bolig, ofte livet ut. Dette er også Regjeringens mål. Derfor er tiltak som gjør vanlige boliger og bomiljøer egnet for alle aldre særlig viktig. Det ligger god økonomi i å være forutseende og planlegge boliger med tanke på at de også kan ivareta behov som melder seg i alderdommen. Takk for meg og lykke til videre med seminaret.