Kjære deltakere på årets DBE-seminar –

Først vil jeg få takke Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for invitasjonen til dette DBE seminaret. Det er en glede for meg som statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet med noen ord innledningsvis å kunne gi en opptakt til årets samlinger for personell i de kommunale brannvesen.

Dette seminaret i regi av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, er etter det jeg har blitt fortalt, blitt en tradisjon og arrangeres i år på åtte forskjellige steder rundt om i landet. Etter det jeg forstår er det første gang man har en slik samling her i Oslo, og ikke overraskende er det som alle kan se svært godt frammøte.

Det ligger også en egenverdi i dette at kolleger fra forskjellige steder kan møtes på denne måten, og det er av ikke liten betydning at et statlig direktorat kommuniserer direkte og i muntlig form på en arena som dette.

Jeg skal ikke foregripe det faglige innholdet i dagens program med fokus på tilsyn og bruk av gass, men heller benytte anledningen til å trekke opp noen perspektiver og si litt om noe av det som rører seg på sentralt og politisk hold.

Samordning på rednings- og brannberedskapsområdet

I nyere tid er det i flere sammenhenger tatt til orde for å se nærmere på organiseringen av landets ressurser innenfor brann-, rednings- og beredskapsområdet. Dette vil kunne ha konsekvenser også for de kommunale brannvesen, selv om de i første omgang ikke blir direkte berørt.

I den offentlige utredningen (NOU 1999:4) om ny lov om brann- og eksplosjonsvern er det blant annet pekt på flere viktige ting på dette området:

• Det er behov for en samordning mellom brannvernområdet og området hvor Justisdepartementet har et overordnet ansvar knyttet til egenbeskyttelse i virksomhetene (industrivern) og de såkalte FIG’ene – fredsinnsatsgruppene.
• Ansvarsforholdene for brann, redning og beredskap må være like i krig og fred. Den som har ansvar i fred, må også ha dette i en krigssituasjon. Dette er et viktig prinsipp, som i dag ikke er reflektert i Sivilforsvarsloven.

Noen av de samme tanker kommer til uttrykk i et annet, viktig dokument, Statskonsults rapport fra 1999 - "Helt stykkevis og delt", som omhandler lov- og forvaltningsstrukturen på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Statskonsult anbefaler bedre samordning av tilsyn på lokalt og regionalt nivå.

Det henvises i den forbindelse til utviklingen i de øvrige nordiske land, hvor det i løpet av 90-tallet er blitt gjennomført denne type samordningsgrep. En slik samordning vil imidlertid også medføre konsekvenser på sentralt nivå.

Det er viktig å merke seg at selv om rapporten ikke skulle ta for seg brann- og redningsområdet spesielt, så fant Statskonsult grunn til å påpeke at det er betydelige gevinster å hente på en mer samlet organisering av sivilforsvar og kommunalt brannvesen.

Jeg har lyst til å nevne noen tall for dere. Ser vi på aktivitetene lokalt og regionalt, så rykket de kommunale brannvesen i 1997 ut til 3 400 bygningsbranner og 2 300 trafikkulykker, i tillegg til et stort antall andre branner – totalt omkring 11 000.

Fredsinnsatsgruppene hadde samme år 190 utrykninger, de fleste til branner og leteaksjoner.

Utstyr og kompetansekrav i de kommunale brannvesen og FIG’ene i stor grad er overlappende, men vi ser ikke den samme overlappingen med hensyn til utdanningstilbud og ressurstilfang. For meg fremstår det derfor som klart at det vil være mye å tjene på å se nærmere på en samordning og bedret ressursutnyttelse både på utstyrs-, opplærings- og beredskapsordningssiden mellom de kommunale brannvesen og FIGene.

Regjeringen har satt i gang et prosjekt for fornyelse av offentlig sektor. En gjennomgang av de samlede rednings- og beredskapsressursene vil etter planen inngå i dette arbeidet. Arbeidet vil bli igangsatt allerede i løpet av høsten 2000.

Utredningen bør kunne hente erfaring fra våre nordiske naboer og samtidig legge opp til en modell tilpasset norsk geografi og norske forhold. De samlede ressurser på dette området må styringsmessig samordnes. Det bør også være mye å hente på å utvikle et felles utdannings- og skolesystem. Risiko- og sårbarhetsanalyser som basis for dimensjonering av de lokale rednings- og beredskapsressursene bør være basert på ett felles system.

Utredningen til Sårbarhetsutvalget, ledet av Kåre Willoch, leverte sin innstilling i begynnelsen av juli i år. Utvalget har som en av sine anbefalinger at det må foretas en gjennomgang av landets rednings- og beredskapsressurser med sikte på å tilrettelegge for størst mulig operativitet og kostnadseffektivitet.

Willoch-utvalget har utredet samfunnets sårbarhet med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. Utvalget har gitt en prinsipiell vurdering av styrke og svakheter ved dagens beredskapssystemer.

Et av utvalgets forslag går ut på å opprette et nytt departement for å skape større politisk ansvarlighet og bedre koordinering på sikkerhetsområdet. En rekke etater foreslås lagt inn under dette nye departementet. Utvalget mener at opprettelsen av et nytt departement må gjennomføres uten å øke det totale antallet departementer i forhold til i dag.

Sårbarhetsutvalget er opptatt av at det blir et klart skille mellom tilsyn og næringsinteresser. Det fokuseres her særlig på transportsektoren, og det anbefales et samarbeid mellom eller en sammenslåing av tilsyn med transportbærere som fly, båt og jernbane. Departementet ser på utvalgets innstilling som et interessant innspill til det arbeidet som skal gjøres med å utrede samordningen på rednings- og beredskapsområdet.

Ny lov om brann- og eksplosjonsvern

Departementet har arbeidet nært sammen med DBE om en ny lov om brann- og eksplosjonsvern. Departementet arbeider nå med en odelstingsproposisjon, som vi tar sikte på å legge fram for Stortinget våren 2001. Den nye loven vil da tidligst kunne tre i kraft fra januar 2002. Samtlige av DBEs nåværende forskrifter må i tilfelle tilpasses den nye loven.

Under høringen av NOUen er det kommet inn en del kritiske kommentarer til lovutkastet fra flere brannvesen. Særlig gjelder dette tilpasningen til kommunelovens prinsipper og bortfallet av brannsjef som særlovstilling. Det er et overordnet politisk mål for oss at særlovgivningen i størst mulig grad skal tilpasses den nye kommuneloven.

Departementet tar derfor ikke sikte på å endre utvalgets forslag på dette punkt.

Vi er opptatt av å finne mekanismer som sikrer at dette ikke fører til noen svekkelse av mulighetene for å gjennomføre forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv måte. Det vil for eksempel fortsatt være aktuelt å stille forskriftskrav til kommunale brannvesen når det gjelder kvalifikasjoner, dimensjonering og organisering.

Stortingsmeldingen

Regjeringen har nylig bestemt at en ny stortingsmelding på brann- og eksplosjonsvernområdet skal legges fram for Stortinget i løpet av inneværende år.

Noe av bakgrunnen for å legge frem en melding nå er at det i den senere tid har vært mye fokusering på sikkerhet og sårbarhet i samfunnet. Brann- og eksplosjon har vært en utløsende eller en samvirkende årsak til flere av de største ulykkene vi den senere tid har sett innenfor transportsektoren i inn- og utland. Det kan synes som om samfunnet aksepterer et relativt stort antall småulykker, men ikke store ulykker med mange omkomne. Den kunnskap om storulykkespotensialet i infrastrukturen og transportsektoren, som myndighetene lenge har vært klar over, begynner nå også å komme tettere innpå allmennheten.

For mange fremstår brann som noe av det verste man kan utsettes for, og de fleste har vel en formening om at det brenner mye i Norge – og særlig i boliger.

Jeg kan nevne tunnelproblematikken, økningen i antall hjemmeboende pleietrengende eldre, økt bruk av elektriske produkter, vedlikeholdsproblematikk – særlig i kommunalt eide bygninger osv.

Det er et riktig tidspunkt å legge frem en melding om brann- og eksplosjonsvernområdet nå. Vi forlater 80- og 90-åras tenkning og ser mer fremover gjennom fastsettelse av nye nasjonale mål og strategier for å møte samfunnets og myndighetenes krav til disse spørsmålene.

Vi ser ikke for oss noen fundamentale endringer i strategier eller virkemidler.

Skadeforebyggende arbeid, bedre utnyttelse av de samlede ressurser og økt kompetanse må fortsatt være hovedstrategier i brannvernarbeidet.

Jeg vil avslutningsvis gjerne få nevne de forslag til nye nasjonale mål for den kommende femårsperioden som vi vil lansere i Stortingsmeldingen:

• På storulykkesområdet har vi en nullvisjon, dvs. at det ikke skal finne sted branner og eksplosjoner med mer enn fire omkomne.
• For branndøde knyttes målsettingen til omkomne i bygninger, fordi det her fortsatt er et potensiale for reduksjon og som det bør være mulig å påvirke. Omkomne i branner skal reduseres med 10 prosent i forhold til gjennomsnittet for perioden 1995-1999.
• Materielle tap ved branner, eksplosjoner og andre ulykker skal ikke øke ut over gjennomsnittet for siste fem år. Her mener vi altså at det vil være urealistisk å gå for en reduksjon.
• Som et fjerde mål er det lagt inn en nullvisjon for objekter med uerstattelige kulturverdier.

Jeg er sikker på at disse målene vil skape store utfordringer for dere som arbeider profesjonelt med forebygging og beredskap i de kommunale brannvesen. Fra mitt ståsted i Kommunal- og regionaldepartementet har jeg full tillit til at dere tar denne utfordringen, og så må det være DBEs og vår oppgave å legge forholdene best mulig til rette.

Lykke til med dagens seminar!