Kjære forsamling!

Jeg vil først få takke for invitasjonen til dette seminaret. Det er alltid flott å se at lokale næringsforeninger tar tak i utfordringer som ligger i omgivelsene for å gjøre noe med dem. Dere karakteriserer beliggenheten til denne næringsforeningen som Distrikts-Tromsø. En slik geografisk plassering gir både muligheter og utfordringer. Muligheten ligger først og fremst i å dra fordelene av de sentrumsnære aktivitetene i Tromsø og samtidig trekke på de naturlige fortrinn en mer perifer beliggenhet gir. Utfordringen blir derimot å komme seg bort fra skyggen til alle aktiviteter og behov som oppstår i sentrum av Tromsø og skaffe seg egen oppmerksomhet.

Troen på at det ligger store potensial også i mer perifere deler av en stor by som Tromsø, var nettopp den viktigste grunnen til at KRD i 1998 gikk inn og støttet prosjektet "Distriktsprosjekt" med 1.2 mill. kroner. Etter det jeg har skjønt, oppsto Yttersia næringsforening som et resultat av denne satsingen. KRD har store forventninger til dette prosjektet. For oss er det viktig å innhente erfaringer fra kommuner som består av et sterkt sentrum, men med et betydelig omland rundt. Kanskje det mest interessante er å se hvordan det kan være mulig å dra nytte av vekselvirkningen mellom næringslivet i sentrum og næringslivet i utkanten av en kommune som Tromsø kommune. KRD ønsker å overføre erfaringer som gjøres her i dette prosjektet til andre kommuner og regioner i Norge med en noe tilnærmet struktur. Sånn sett ser departementet på satsingen som skjer her som et pilotprosjekt.

Kommunal- og regionaldepartementets engasjement i denne satsingen er knyttet opp til ei ekstraordinær satsing i departementet som går under navnet Utkantprosjektet. Ordningen ble etablert i 1998 for å møte utfordringene vi såg i forbindelse med flyttestrømmene fra bygdene mot de største byene og tettstedene i landet. Satsingen har både vært rettet inn mot utfordringer i kommuner med stor flytting, men det har også vært satt fokus på problemstillinger knyttet til omlandet rundt et større sentrum. Satsingen vil gå frem til og med år 2001. Hvordan satsingen skal følges opp utover denne perioden er ikke endelig avklart, men dette vil vi komme nærmere tilbake til i den kommende stortingsmeldingen om Distrikts- og regionalpolitikken som regjeringen legger frem våren 2001.

I tillegg til Kommunal- og regionaldepartementets bidrag i "Distriktsprosjektet" var vi 1999 også engasjerte i byggingen av ny kai i Kvaløyvågen. I forbindelse med denne saken, la departementet vekt på behovet for å utbedre infrastrukturen i lokalsamfunnet, da dette var svært viktig for å opprettholde sysselsettingen innenfor de etablerte fiskerivirksomhetene her. Vi håper dette vil være til nytte for videre næringsutvikling her på Yttersia av Kvaløya!

Nå er Yttersia næringsforening i gang med videre utviklingsplaner for området. Og dere har i den forbindelse bedt meg om å si noe om hvordan KRD kan bidra til etablering av et fleksibelt nærings-/aktivitetsbygg som skal fungere som en generator i utviklingen i Kvaløyvågen. Som dere sikkert har merket dere, har jeg så langt brukt tiden på å snakke om det vi allerede er med på. Og i den sammenheng vil jeg også nevne forsøksprosjektet "Kombinasjonsnæringer langs en fjord" som også har nedslagsfelt i "Distrikts-Tromsø" om enn lenger sør i kommunen, nærmere bestemt i Malangen og Balsfjord. Dette er også en ekstraordinær satsing som er satt i gang utenfor de vanlig kanalene for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Også denne satsingen har som en av sine formål å samle erfaringer som kan være aktuelt å benytte i andre regioner med tilsvarende strukturer og utfordringer.

For oss er det viktig å dra i land disse engasjementene vi nå er involvert i, og ikke minst ta med oss erfaringer fra disse i det videre arbeidet med næringsutvikling innen distrikts- og regionalpolitikken.

Departementet går av og til direkte inn i ulike pilot- og forsøksprosjekt av denne typen som jeg nå har nevnt. Dette tror jeg kan gi både oss og andre som arbeider med næringsutvikling, god læring som vi kan ta med oss videre i arbeidet innen distrikts- og regionalpolitikken. Men som dere sikkert kjenner til, er dette begrenset til unntak av helt spesiell karakter. Departementets midler til distriktsutvikling blir i det store og hele kanalisert til egne organ som står for den daglige forvaltningen av virkemidlene. Ansvaret for å utmåle støtte fra de distriktspolitiske virkemidlene over KRDs budsjett er tilnærmet i sin helhet delegert til SND, fylkeskommunen, Norges Forskningsråd og SIVA.

Jeg håper at vårt engasjement gjennom Distriktsprosjektet og departementets støtte til kaiutbyggingen oppfattes som viktige bidrag til å løse de oppgaver dere nå har satt dere som mål. Ut over dette er jeg redd departementet selv har begrensede muligheter til å være med å dra dette lasset. Men vi håper selvsagt at våre bidrag kan lokket andre virkemiddelaktører på banen, uten at jeg her og nå vil blande meg inn i de prioriteringer de må gjøre. Jeg tror det er i samarbeid med de lokale og regionale aktørene løsningen på hvordan planene eventuelt kan realiseres videre, må finnes.

Jeg vil til slutt ønske dere lykke til videre med satsingen, både med prosjekter som vi er involvert i, realiseringen av kystutviklingssenteret eller eventuelt andre nye aktiviteter som blir satt i gang.

Takk for oppmerksomheten!