Kjære forsamling. Jeg er glad for å kunne være her på Skarnes i dag. Jeg tror det kommer til å bli både et hyggelig og nyttig seminar.

Dette skal være et seminar om fremtidens distrikts- og regionalpolitikk. Som dere kanskje vet jobber vi i KRD for tiden med å lage ny en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Utfordringene er mange og store. Derfor arrangerer vi seminarer der vi ber om innspill på hvordan vi kan jobbe videre.

Vi har allerede hatt to seminar. Det første handlet om ungdom, bostedspreferanser og kultur. Det andre fokuserte på kvinner, bostedspreferanser og næringsutvikling.

Temaet i dag er fornyelse av offentlig sektor. Det er ikke tilfeldig at vi har valgt å legge dette seminaret akkurat hit. Jeg vet at dere her i Sør-Odal og i Glåmdalsregionen har jobbet mye med å omstille offentlig sektor til i større grad å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Dette ser jeg på som svært positivt. Jeg regner for øvrig med at vi får høre mer om både hva dere har gjort og hva dere planlegger å gjøre senere i dag.

Fornyelse av offentlig sektor er en av regjeringens aller viktigste saker. Jeg, og resten av regjeringen, er opptatt av at fornyelsen skal skje i nær dialog med sentrale aktører som for eksempel kommuner, publikum som brukere av offentlige tjenester og næringslivet. Fornyelse av offentlig sektor er en oppgave vi må løse i fellesskap. Vi ønsker alle en god og velfungerende offentlig sektor. For at den skal være levedyktig er det imidlertid svært viktig at den fornyes. Vi ønsker å fornye for å styrke. Vi må ha en offentlig sektor som tjener innbyggerne og som folk er fornøyd med. Og ikke minst vi må ha en offentlig sektor som er effektiv der vi bruker ressursene på tjenesteproduksjon istedenfor på overadministrasjon og unødvendig kontroll. På den måten kan vi trygge velferden.

Regjeringen er nå i ferd med å etablere et program for fornyelse av offentlig sektor. Programmet skal fokusere på tre forhold:

1. Overføring av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting, og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.
2. Effektivisering av ressursbruken på alle nivåer.
3. Sterkere brukerorientering.

Sentrale målsettinger i regjeringens arbeid med distriktspolitikken er:

1. større lokal frihet og bedre oppgavefordeling,
2. brukerorientert tjenesteyting,
3. god tilgjengelighet til offentlige tjenester samt
4. mer ansvarlige og effektive enheter gjennom delegering av ansvar til regionalt og lokalt nivå.

Hva innebærer dette for distriktspolitikken? Jo, et regionalt nivå med definerte utviklingsoppgaver og med færre rammebetingelser fra sentralt hold. Bare slik kan oppgavene løses på en mest mulig effektiv og målrettet måte. Å identifisere og fjerne sentralt fastsatte flaskehalser er en viktig oppgave i tiden fremover. Dette kan være alt fra sentralt fastsatte retningslinjer til manglende økonomiske rammebetingelser til å gjennomføre regionalt prioriterte oppgaver.

En likeverdig tilgang på velferdsgoder, nødvendig infrastruktur og offentlige tjenester er grunnleggende forutsetninger for bosetting og utvikling i alle deler av landet. Målet om et likeverdig velferds- og tjenestetilbud står sterkt i Norge. Dette målet står ved lag.

Offentlig sektor stilles imidlertid overfor krav om at virksomhetene må bli bedre. Vi må erkjenne at vi her står overfor vanskelige avveininger og kryssende forventninger. På den ene siden er etatene underlagt krav om lønnsom og effektiv drift. Dette for at offentlige midler i større grad skal brukes på viktige velferdsoppgaver som skole, helse og eldreomsorg. Dette er en av de bitene som må på plass for å få en mer effektiv og brukerorientert forvaltning. På den andre siden opplever befolkningen, særlig i mindre kommuner i distriktene, at statlige arbeidsplasser forsvinner og at tilgangen til offentlige tjenester kan bli redusert som følge av beslutninger som foretas i sektorene hver for seg. Regjeringen må i sitt arbeid avveie alle disse hensynene og finne en balansegang mellom brukervennlighet og effektiv tjenesteproduksjon.

Mange statlige virksomheter er for tiden i ferd med å gjennomføre store omstillinger. Eksempler på dette er likningsforvaltningen, politiet, domstolene, posten og Forsvaret. Flere endringer og omstillinger vil helt sikkert komme også i fremtiden. Dette må vi bare innstille oss på. En av våre viktigste distrikts- og regionalpolitiske utfordringer blir derfor å unngå at omstillingsarbeidet kommer i konflikt med de distriktspolitiske målene. Modernisering og omorganisering skal ikke bety at tjenester og arbeidsplasser sentraliseres på en slik måte at distriktene blir taperne. Tvert i mot, ambisjonen er at ytelsene skal bli bedre i alle deler av landet.

For dette seminaret har vi formulert følgende hovedproblemstilling:

"Hvordan kan fornyelse av offentlig sektor være en positiv kraft i den lokale og regionale utviklingen både med hensyn til:

1. å skape et bedre tjenestetilbud og
2. sikre en god regional fordeling av offentlige arbeidsplasser?"

For å belyse denne problemstillingen har vi valgt å fokusere på tre prosjekt som er løsningsorientert og som hver på sin måte står som eksempler på fornyelse.

I tiden frem til lunch skal vi få høre nærmere om hva de gjør her i Sør-Odal og Glåmdalen. Spørsmålet som de skal belyse er hvordan lokale og regionale myndigheter kan sørge for at befolkningen får et godt tjenestetilbud. Spesielt vil de fokusere på hvordan ny teknologi kan brukes til å effektivisere og bidra til at innbyggerne får et bedre tjenestetilbud.

Første posten etter lunch vil fokusere på arbeidsplasser. Særlig små kommuner som ligger utenfor det jeg definerer som en naturlig bo- og arbeidsmarkedsregion er svært sårbare når de mister offentlige arbeidsplasser. Samtidig kan det være vanskelig å skape nye alternative arbeidsplasser i kommunene. Spørsmålet vi reiser er derfor hvordan desentralisering av statlige arbeidsoppgaver kan bidra til å kompensere for tap av lokale arbeidsplasser når det offentlige effektiviserer og rasjonaliserer. For å belyse denne problemstillingen har vi invitert Jennifer Akselsen fra UNIREG som i lang tid har jobbet med et prosjekt for å desentralisere oppgaver ut fra universitetsmiljøene.

Tittelen på det siste innlegget har vi satt til "Samfunnsmål og bruk av markedsmekanismer i utviklingen av infrastruktur." I lys av denne tittelen har vi utfordret Ryfylke Vekst til å belyse to spørsmål:

1. Skal utviklingen av ny infrastruktur overlates til markedskreftene?
2. Hvilket ansvar har det offentlige for tilrettelegging og tilbud av nye tjenester?

Jeg tror jeg innledningsvis stopper her. Jeg har med dette innlegget ikke ønsket å komme med noen bastante forslag til løsninger. Jeg vil heller oppfordre dere til å tenke høyt og komme med konstruktive innspill til hvordan fornyelse av offentlig sektor også kan bidra til å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det viktigste for meg her i dag blir derfor å lytte til dere, og jeg gleder meg til å høre hva dere sier.