Kjære Statsråd

Det er med en stor grad av lettelse jeg er her i dag. Oppgavefordelingsutvalget er ferdig med sitt arbeid. Vi har holdt fristen og vi kan levere deg en utredning som vi håper gir et godt grunnlag for jobben videre.

Bakgrunn og mandat

Utvalget ble til som et resultat av Stortingets behandling i 1996 av stortingsmeldingen om kommuneinndeling, altså oppfølgingen av Christiansenutvalget. Stortingets flertall ønsket ikke å gå videre med en inndelingsreform for kommunesektoren. Det de derimot ønsket var at det ble satt ned et utvalg som foretok en helhetlig gjennomgang av ansvars-, oppgave- og funksjonsfordelingen mellom de tre ulike forvaltningsnivåene. Det ble altså Oppgavefordelingsutvalget.

Utvalgets opprinnelige mandat, som ble forelagt Stortinget, forutsatte at utvalgets vurderinger skulle ta utgangspunkt i at det skal være tre forvaltningsnivåer her i landet. Mandatet forutsatte også at utvalgets drøfting skulle baseres på et fylkeskommunalt ansvar for sykehusene.

Litt forsiktig må jeg vel kunne si at den politiske debatten etter hvert løp fra disse begrensningene i mandatet. Etter forslag fra Høyre vedtok Stortinget i desember i fjor å be regjeringen utvide mandatet til også å omfatte en vurdering av antall forvaltningsnivåer, og en vurdering av antall og størrelser på fylker eller regioner. Regjeringen fulgte dette opp og utvalget fikk i februar et nytt utvidet mandat. Mandatperioden ble ikke endret.

Det har selvsagt vært en utfordring for utvalget å takle det utvidede mandatet innenfor tidsfristen, ikke minst fordi alle de innspill vi ba om å få, var basert på det opprinnelige mandatet. Vår interne diskusjon også før mandatutvidelsen, de prinsipielle vurderinger vi har gjort av hva som bør ligge til grunn for oppgavefordelingen, og den evaluering av fylkeskommunen vi også skulle foreta etter det opprinnelige mandatet, ga oss imidlertid et godt grunnlag for å gjøre jobben. Vi vurderte det også slik at skulle utvalgets utredning bli det underlag for den videre diskusjon og beslutningsprosess som vi mener den bør være, så måtte den komme nå.

Hva har vi gjort?

Det viktigste utvalget har gjort er:

• Vi har evaluert dagens oppgavefordeling.
• Vi har evaluert fylkeskommunen slik den har sett ut siden 1976.
• Vi har drøftet ulike alternativer for organisering og ansvarsfordeling av oppgaver som bør løses i et regionalt perspektiv.
• Vi har på basis av våre evalueringer og drøftinger gitt våre tilrådinger om endringer i ansvars- og oppgavefordelingen.

Verdier, hensyn og retningslinjer

Som bakgrunn for sine evalueringer og sine tilrådinger har utvalget lagt stor vekt på å drøfte de grunnleggende hensyn og verdier som bør ligge til grunn for oppgavefordelingen. Vi trekker fram tre hovedhensyn:

• Hensynet til brukerne
• Hensynet til lokalt selvstyre og deltakelse
• Hensynet til nasjonale mål

Med utgangspunkt i disse hensynene og de verdier som ligger bak, formulerer vi 7 retningslinjer for oppgavefordeling i offentlig forvaltning. ( jf. eget informasjonsark)

De ulike hensyn og verdier som skal vektlegges vil ofte være i konflikt med hverandre. De vil ikke nødvendigvis peke samme vei. Utvalget understreker derfor at en vurdering av oppgave- og ansvarsfordeling krever en avveining av ulike hensyn mot hverandre. En slik avveining må baseres både på faglige og politiske vurderinger. Det går sjelden an å snakke om riktig svar. Svaret vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike hensynene.

Evaluering av fylkeskommunen

Utvalget har viet erfaringene med dagens fylkeskommune stor plass i utredningen. Kort oppsummert konkluderer vi med ( jf. eget informasjonsark):

Det fylkeskommunale demokratiet er under press. Valgdeltakelsen er lavere enn ved kommunevalget og folk opplever fylkeskommunen som en mindre viktig del av demokratiet enn kommunene. På den andre siden har direkte valg til fylkestinget bl.a. ført til vesentlig bedre kjønns-, alders- og partirepresentasjon enn i de gamle fylkestingene.

Som tjenesteprodusent har fylkeskommunen både lykkes og ikke lykkes. Den har vært et egnet instrument til å gjennomføre store reformer både på utdannings- og helseområdet, men må i dag ta et medansvar for situasjonen på sykehussektoren.

Det er kanskje som regional utviklingsaktør fylkeskommunen i minst grad har lykkes i å leve opp til de forventningene en hadde i 1976. Dette kan skyldes mangel på virkemidler og en lite ryddig ansvarsdeling mot regional statsforvaltning, men også at fylkeskommunen ikke har evnet å utnytte det handlingsrom den har hatt.

Reformbehov

Utvalget ser et klart reformbehov knyttet til organiseringen og oppgavefordelingen. Det er særlig knyttet til tre forhold:

• Organiseringen av offentlig forvaltning på regionalt nivå
• Den statlige detaljstyringen av kommunesektoren
• Rollefordelingen mellom den regionale statsforvaltningen og kommunesektoren

Alternative modeller for det regionale nivået.

Utvalget har skissert og drøftet 4 ulike modeller for organisering av oppgaver på regionalt nivå:

• En landsdelsmodell med 5-7 regioner, større ansvarsområde og direkte valg
• En utviklingsmodell med 10-15 regioner, styrking av den regionale utviklingsrollen og direkte valg
• En samarbeidsmodell med 10-15 regioner, overføring av sykehusansvaret til staten, men styrking av utviklingsrollen og indirekte valg
• En tonivå-modell der dagens fylkeskommune avvikles og oppgavene overføres til henholdsvis stat og kommune.

Jeg understreker at disse modellene ikke er ment som ferdige løsningsforslag. De representerer noen hovedvalg og dermed egenskaper og hensyn som utvalget mener det er viktig å vurdere før endelige konklusjoner trekkes. Sentrale forutsetninger som størrelse, oppgaver og valgordning kan kombineres på andre måter og gi andre varianter.

Om våre tilrådinger

Vi har delt våre tilrådinger i tre:

• Om utøvelsen av statlig styring
• Om organisering av det regionale nivået

Om enkeltspørsmål knyttet til oppgavefordelingen som vi ikke omtaler i forbindelse med det regionale nivået

Om det regionale nivået

Jeg går først løs på det regionale nivået. Vi har valgt å trekke våre hovedkonklusjoner gjennom å svare på 4 spørsmål:

• Er det noen offentlige oppgaver som løses best i et regionalt perspektiv?
• Bør alle eller noen av disse oppgavene løses av et regionalt forvaltningsnivå underlagt folkevalgt styring?
• Hva er eventuelt en hensiktsmessig størrelse og geografisk inndeling på et slikt regionalt forvaltningsnivå?
• Hvilken valgordning (direkte eller indirekte) bør et slikt eventuelt regionalt forvaltningsnivå ha?

Vi mener det er viktig at konklusjonene trekkes gjennom å svare på disse spørsmålene. Det gjelder selvsagt ikke bare for utvalget, men for alle som deltar i diskusjonen om fylkeskommunens framtid.

Jeg finner grunn her til å presisere at utvalget ikke er bedt om å vurdere kommuneinndelingen. Utvalget sier likevel at en rekke oppgaver som naturlig skal løses på kommunenivå, og en del oppgaver som i dag må løses i et regionalt perspektiv, mange steder i landet kunne bli bedre ivaretatt ved en endring i kommuneinndelingen. Etter utvalgets syn må derfor spørsmålet om kommuneinndeling stå sentralt i det videre arbeidet med å forbedre offentlig sektors evne til å ivareta sine sentrale funksjoner.

Regionale oppgaver

Uavhengig av om det er stat, region eller kommune som skal ha det politiske ansvaret, mener et samlet utvalg at det er offentlig oppgaver hvor god løsning krever et regionalt perspektiv. Jeg nevner samferdsel, planlegging inklusive areal og miljøspørsmål, kulturoppgaver, næringsutvikling, videregående opplæring, spesialisthelsetjenesten og 2-linje tjenester innen barnevern og rusmiddelomsorg.

Folkevalgt nivå

Flertallet i utvalget, 11 av 12, mener vi trenger et folkevalgt regionalt nivå for å løse alle eller noen av disse oppgavene. Medlemmet Leschbrandt anbefaler en organisering med to forvaltningsnivåer. Medlemmet Fjell støtter som målsetting en organisering med to forvaltningsnivåer, men mener at dagens kommuneinndeling, kombinert med at sykehusene ikke bør overføres til staten, gjør at det bør opprettholdes et regionalt nivå.

Størrelse og inndeling

Flertallet i utvalget, 10 av de før nevnte11, anbefaler en regional inndeling med 10-15 enheter. Medlemmet Fjell anbefaler en regional inndeling med inntil 10 enheter.

Valgordning

Når det gjelder valgordning anbefaler 8 av de 11 direkte valg til regionnivået. 3 medlemmer anbefaler indirekte valg fra kommunestyrene.

Oppgaver

Hvilke oppgaver mener så flertallet på 11 at det folkevalgte regionale nivået skal ha? Alle 11 er enige om at oppgaver knyttet til samferdsel, planlegging, næringsutvikling, kultur og videregående opplæring høre hjemme her. Det er litt ulikt syn på ansvarsinnholdet når det gjelder planlegging, næringsutvikling og kultur.

Spesialisthelsetjenesten

Når det gjelder sykehusene, eller nærmere bestemt spesialisthelsetjenesten, mener 7 medlemmer at det regionale nivået skal ha et fortsatt ansvar. En forutsetning for dette er at muligheten for å skille bestiller/finansieringsansvaret og utføreransvaret, vil være til stede. Skillet kan tydeliggjøres ved etablering av regionale eller interregionale selskaper, eller ved at staten eier sykehusene. 3 av disse 7 medlemmene mener bare en eller annen form for regionalt eierskap er aktuelt. 5 medlemmer vil overføre ansvaret for spesialisthelsetjenesten til staten. Da har jeg inkludert Leschbrandt som anbefaler en forvaltningsorganisering med to nivåer. Også disse medlemmene understreker at ved et statlig ansvar kan eierskap organiseres på ulike måter, også med flere eiere.

Oppsummering

Jeg oppsummerer utvalgets hovedtilrådinger om det regionale nivået på dette lysarket.

De ulike utvalgsmedlemmenes samlede tilrådinger for organisering av det regionale nivået oppsummeres gjennom disse lysarkene.

Som nevnt er det litt ulikt syn på hva ansvarsinnholdet i den enkelte oppgave skal være. Her viser jeg til kapittel 12 i utredningen. Kapittel 3 gir et sammendrag av tilrådingene. Jeg vil likevel nevne at det blant de 11 som mener vi trenger et regionalt folkevalgt nivå er bred oppslutning om:

• samling av de regionale samferdselsoppgavene til det regionale folkevalgte nivået
• mer forpliktende fylkesplanlegging
• utvikling av det regionale folkevalgte nivåets rolle som tilrettelegger for næringsutvikling. Samling av bedriftsrettede virkemidler i SND.
• Større ansvar innen kulturpolitikken
• Når det gjelder miljøvernet på regionalt nivå mener et flertall på 8 at det bør overføres til det regionale folkevalgte nivået, mens 4 mener det fortsatt bør være forankret til fylkesmannen. Alle mener at ansvaret for kulturminnevernet bør plasseres sammen med miljøvernansvaret.

Andre forslag

Utvalget har også forslag og synspunkter på en rekke områder som ikke er direkte knyttet til det regionale nivået. Disse er også oppsummert i kap 3 som finns i særtrykket. Til sammen er det 28 punkter. Jeg nevner bare noen eksempler:

• Staten bør overta ansvaret for skatteinnkrevingen
• Kommunesektoren bør overta forhandlingsansvaret for lærerene
• Staten bør overta ansvaret for alt næringsmiddeltilsyn
• Kommunene bør overta ansvaret for spesialtransporten for funksjonshemmede (TT-tjenesten)
• Staten bør overta hele ansvaret for den sivile rettspleien og konfliktrådene
• Flertallet, alle uten Leschbrandt, foreslår at fylkeslegen og statens utdanningskontor integreres i fylkesmannsembetet.

Et område som har vært mye framme i oppgavefordelingsdebatten, er samordingsproblemene mellom arbeidskontor, sosialkontor og trygdekontor. Her tror ikke utvalget løsningen ligger i endret oppgavefordeling, men heller i et mer omfattende og forpliktende samarbeid bla gjennom offentlige servicekontorer.

Statlig styring

Utvalget har lagt stor vekt på å drøfte styringsforholdet mellom staten og kommunesektoren. Vi har sett graden av og formen på statlig styring som avgjørende for hvilket reelt ansvar som er tillagt kommunesektoren. Utvalget syn er at statlige myndigheter bør ha større tillit til at kommunesektoren kan foreta fornuftige prioriteringer og ivareta innbyggerenes behov. Vi mener dette også er avgjørende for å sikre effektiv ressursbruk lokalt. Statens bruk av detaljstyrende virkemidler bør derfor reduseres betraktelig. Når lokal tilpasning av offentlige tjenester er ønskelig, må kommuneforvaltningen få handlingsrom til å foreta en slik tilpasning,

Overlevering

Kjære Statsråd. Da har jeg gleden av å overrekke deg utvalgets utredning. Som du ser, her er du sikret lesestoff i sommerferien. Det har blitt en omfattende utredning. Jeg håper det også er et utrykk for en grundig utredning. Jeg vet at det er et utrykk for det omfattende ansvaret kommuner og fylkeskommuner har. Bare en kortfattet beskrivelse av de oppgavene vi skulle se nærmere på, krever et betraktelig sidetall.

Selv om utredningen er omfangsrik, håper vi den kan være tilgjengelig for mange. Den er delt i tre deler. En del I som gir et kortfattet men forhåpentligvis informativt sammendrag. En del II som er utvalgets analyse, drøftinger og tilrådinger, og en del III som inneholder det beskrivende stoff vi er bedt om å legge fram.

Det er mitt håp, og her har jeg hele utvalget med meg, at utredningen vil bli et solid underlag for de diskusjoner og beslutningsprosesser partiene, regjeringen og til slutt Stortinget nå står foran. Lykke til med jobben!