Innledning

Takk for invitasjonen til denne samlingen.

Jeg oppfatter denne forsamlingen av informasjonsjonsledere og –medarbeidere i kommunene som representanter for en svært viktig funksjon i kommunene bl.a. med å bidra til å styrke forholdet mellom innbyggerne og kommunen. God, allsidig og riktig informasjon fra kommunene til innbyggerne er nødvendig for et levedyktig lokaldemokrati. Informasjon er bl.a. viktig når den enkelte innbygger skal gjøre seg opp en mening om hvem de skal stemme på ved det neste valg. (Det er jo jeg litt opptatt av.) Innbyggeren har krav på vite hva kommunen de bor i steller med og hvordan skattepengene brukes. Innbyggeren bør lett kunne bli kjent med helheten i den kommunale virksomheten, for eksempel i arbeidet med kommunens årsbudsjett. De bør også på en enkel måte kunne gjøre seg kjent med kommunens tjenestetilbud som det kan være aktuelt å benytte seg av.

Det er for øvrig nylig offentliggjort en rapport fra NIBR utført for Kommunal- og regionaldepartementet som gir en oversikt over ulike sider ved den kommunale organiseringen. Tallene som der presenteres om kommunale informasjonstiltak viser blant annet at det var et mindre innslag av kommunale informasjonsmedarbeidere i hel- eller deltidsstillinger i 1999 enn i 1996. I 1996 svarte 33 prosent av kommunene at de hadde informasjonsmedarbeidere i hel- eller deltidsstillinger. Det tilsvarende tallet i 1999 var 27 prosent. Undersøkelsen viser også at det er færre kommuner som gir ut en egen informasjonsavis, 59 prosent i 1996 og 54 prosent i 1999. Vi ser også at det er langt færre kommuner som benytter seg av nærradio-/lokal-tv-sendinger fra kommunestyremøtene. Her er det nedgang fra 44 prosent til 32 prosent av kommunene som benytter seg av dette tiltaket.

Dette viser de områdene hvor det har vært en nedgang. Men vi ser også en vekst i andre typer informasjonstiltak. Flere kommuner tar i bruk Internett. 23 prosent rapporterte at de legger ut på nettet informasjon om og gir tilgang til sakskart og referater fra politiske møter. Det er vekst fra 16 prosent til 26 prosent i andelen kommuner som har innført innbyggernes spørretime i kommunestyret.

Vi ser med andre ord at i forhold til enkelte informasjonstiltak svekker kommunene innsatsen, mens de styrker innsatsen i forhold til andre former for tiltak. Det er ikke helt enkelt å ta stilling til om det går framover eller tilbake med informasjonsarbeidet i kommunene ut fra disse tallene, og variasjonene er store. Jeg mener at kommunene må ha et godt informasjonsapparat som kan betjene innbyggerne på en god måte. Det hjelper lite å fatte en lang rekke vedtak, enten det er Regjeringen eller i kommunene hvis en ikke får "solgt" budskapene.

I mitt innlegg skal jeg først snakke om omstilling og fornyelse i offentlig sektor. Hvorfor trengs fornyelse og hvilke tiltak kan regjeringen gjennomføre. Jeg skal i her konsentrere meg om regjeringens tiltak i forhold til statlige rammebetingelser. Jeg vil også komme inn på hva KOSTRA vil bety for kommunenes informasjonsarbeid, hvordan kommuneøkonomi og informasjon hører sammen og hvilken sammenheng det sannsynligvis er mellom kommunestørrelse og nærhet mellom kommune og innbyggerne.

Selv om jeg som kommunalminister ikke kan eller vil dirigere hva kommunene selv innenfor statlige rammer kan sette i gang av fornyelsestiltak, betyr ikke det at jeg ikke er opptatt av hva som skjer av fornyelse og hva jeg mener er gode eksempler på fornyelse i kommunene. Spesielt tror jeg det nå er viktig at kommunene er på høyden når informasjons- og kommunikasjonsteknologien er på full fart inn i alle samfunnets ledd. Kommunene står overfor en klar utfordring når det gjelder å legge til rette for bruk av IKT i sin kontakt med innbyggerne. Her er det mye å gå på i kommunene.

Fornyelse av offentlig forvaltning

Regjeringen har etablert et program for fornyelse av offentlig sektor. Formålet til fornyelsesprogrammet er å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen slik at den kan fungere bedre i forhold til samfunnsøkonomiens krav og befolkningens behov. Programmet skal fokusere på tre forhold:

Sterkere brukerorientering

Overføring av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.

Effektivisering av ressursbruken på alle nivåer

Fornyelse av offentlig sektor lokalt står sentralt i fornyelsesprogrammet. Målsettingen er å sikre en effektiv og brukertilpasset tjenesteproduksjon og oppgaveløsning. For å sikre demokratiske og effektive løsninger må den statlige detaljstyringen reduseres. Dette er en vurdering som vi også finner igjen i Oppgavefordelingsutvalgets utredning. Statens bruk av detaljstyrende virkemidler må reduseres betraktelig. Vi har for mange øremerkede tilskudd, lover, forskrifter, retningslinjer, rundskriv, handlingsplaner og plankrav som regulerer virksomheten i kommunesektoren. Dette er ikke hensiktsmessig. På dette punktet er Regjeringen helt på linje med utvalgets tilråding, og vi er allerede godt i gang med forenklingsarbeide på viktige områder. Kommunene og fylkeskommunene må gis større muligheter for selvstendige prioriteringer og valg tilpasset lokale forhold. Regjeringen har allerede sagt at som et ledd i fornyelsen av offentlig sektor lokalt må prinsippene for statlig styring av kommunesektoren dreies fra detaljstyring gjennom regelverk og øremerking til mål- og resultatstyring gjennom dialog og veiledning.

Et utgangspunktet er at lokalsamfunnet og dets innbyggere best vet hvilke tjenester det er behov for, og hvilke løsninger som kommer til å virke best lokalt. Et annet utgangspunkt er at vi fra statlig side må ha større tillit til at lokalpolitikere er i stand til å foreta riktige prioriteringer og valg tilpasset lokale behov, men innenfor en overordna nasjonal politikk. Da tror jeg også det kan bli mer spennende å være lokalpolitiker, og engasjementet blant folk vil øke. Kommunene og fylkeskommunene må gis frihet til å prioritere mellom oppgaver, samtidig som de må få anledning til å organisere sin virksomhet i henhold til lokale og regionale forhold.

Betydningen av det lokale selvstyre og rammestyring er det bred tverrpolitisk enighet om. Likevel har detaljert regelverk, øremerkede tilskudd og handlingsplaner blitt benyttet i stadig økende grad. Dette har gått ut over det lokale selvstyre, og jeg tror også bestemt at det har virket negativt inn på interessen og oppslutningen om politisk arbeide. Eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen konstaterte ved behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse om øremerkede tilskudd: Stortinget har selv ikke fulgt flertallets målsettinger for statens styring av kommunesektoren.

At Stortinget og regjeringen har problemer med å følge de prinsippene de selv har satt, kan sees på som et eksempel på hvordan målet om det lokale selvstyret fort kan komme i konflikt med andre mål. Den statlige styringen av kommunesektoren må avveie kommunenes og fylkeskommunenes behov for å ta lokale og regionale beslutninger mot statens behov for å sikre nasjonale mål.

Sterk statlig styring er imidlertid ingen garanti for et likeverdig velferdstilbud. For eksempel viser undersøkelser at kommuner med høye frie inntekter i større grad benytter seg av øremerkede tilskudd som forutsetter kommunal medfinansiering enn kommuner med lave frie inntekter. Øremerkede tilskudd bidrar med andre ord ikke, slik mange synes å tro, til likhet, men til å forsterke ulikhet mellom kommuner og fylkeskommuner.

Jeg mener ikke at staten skal slutte å styre kommunesektoren. Men det er klart at vi, og det gjelder både storting og regjering, må styre kommunene og fylkeskommunene på en annen måte. Sterke statlige styringsvirkemidler som regelverk og øremerkede tilskudd skal begrunnes i viktige nasjonale hensyn. Vi skal selvfølgelig forsvare den enkeltes rettssikkerhet og arbeide for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet. Men vi må samtidig gi kommunene frihet til å ta hensyn til lokale behov og prioriteringer. Av hensyn til det lokale selvstyret må vi i noen grad akseptere variasjoner.

Regjeringens plan for innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet er et viktig skritt på veien til å utvikle nye styringsformer i forholdet mellom staten og kommunesektoren. Formålet er å gi en større del av overføringene til kommunene som frie inntekter. Planen vil føre til at øremerkingen av midler til kommuner og fylkeskommuner reduseres kraftig i løpet av de neste årene - både i antall tilskuddsordninger og i beløp. Planen vil også frigi ressurser som kan overføres fra administrasjon og kontroll til tjenesteproduksjon. Fordi øremerkede tilskudd forsterker inntektsforskjeller, vil planen også gi en jevnere inntektsfordeling mellom kommuner.

Regelforenkling og satsing på dialog

Parallelt arbeider regjeringen for å redusere lover, forskrifter og annet regelverk rettet mot kommunesektorene. Som et prosjekt i fornyelsesprogrammet, gjennomgås statlig regelverk rettet mot kommunesektoren med det formål å gi større handlefrihet. Regelverk som innebærer unødige bindinger på tjenesteproduksjon, utviklingsarbeid, organisering og forvaltning i kommuner og fylkeskommuner skal avskaffes eller endres. Vi mener at statlig regelverk bare skal innføres eller opprettholdes når tungtveiende nasjonale hensyn er til stede. Målsettingen er å lette kommunene for den byrden de i dag blir påført gjennom regelverk som stiller unødige krav til detaljert planverk, rapporteringskrav, standarder og normer.

I tillegg må det som et ledd i fornyelsen av offentlig sektor lokalt utvikles nye styringsformer mellom stat og kommune basert på veiledning og dialog. Regjeringen har i år hatt en prøveordning for konsultasjoner med kommunesektoren om statsbudsjettet. Formålet med ordningen er å skape en felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om hvilke oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme. Konsultasjonsordningen vil også kunne redusere behovet for statlig styring gjennom regelverk og øremerking av midler, gi mer effektiv ressursbruk og styrke lokaldemokratiet.

Jeg tror at konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren er et viktig steg i retning av å gi dialogformen en mer sentral plass i forholdet mellom stat og kommune. Gjennom konsultasjonene kan vi fra statlig hold finne en bedre form enn i dag for formidling av de forventningene vi har til utviklingen i kommunesektoren. Vi kan også oppnå bedre samsvar mellom forventningene de to forvaltningsnivåene har til hverandre, og på den måten dempe noe av den spenningen som eksisterer mellom stat og kommune. Konsultasjonene vil forhåpentligvis også gjøre det lettere for begge parter å se utviklingen i kommunesektoren i en større sammenheng. For kommunesektoren vil konsultasjonene samtidig være en anledning til å formidle deres syn på statlig politikk til regjeringen. Kommunesektoren kan dermed selv bidra til virkelighetsbeskrivelsen av situasjonen i kommunesektoren, som igjen danner en del av grunnlaget for å fastsette de kommunaløkonomiske rammene.

Jeg er spent på hvordan denne prøveordningen utvikler seg, og vi vil evaluere denne nå i høst med tanke på ordinær iverksetting fra budsjettåret 2002.

Samtidig som dialogen mellom stat og kommune utvikles og institusjonaliseres på sentralt nivå, må den samme dialogen styrkes på lokalt nivå. Den regionale statsforvaltning har oppgaver knyttet til veiledning, samordning og formidling av nasjonale mål overfor kommunene. Den enkelte kommune skal vite at staten gjennom sitt regionale apparat, fylkesmannen, fylkeslege, utdanningsdirektøren m.fl. står til rådighet ved å kunne gi råd og veiledning. Disse organene skal også være en lyttepost for staten ut mot kommunene. Det er viktig at staten har egne kanaler ut mot kommunene. Disse skal formidle meninger fra lokalt hold. De skal også formidle informasjon om den generelle situasjonen i kommunene. Dette er nødvendig for at det skal utvikles en god dialog mellom staten og kommunene.

KOSTRA, kommuneøkonomi og informasjon

Jeg har for dere lyst til å dra fram departementets arbeid med KOSTRA. Som informasjonsmedarbeidere har mange av dere med KOSTRA fått en unik kilde til informasjon om kommunen. Målet er at alle kommunene i landet skal inn i databasen som kan hentes opp på KRDs Internettsider. Her skal man kunne finne opplysninger om mange forskjellige sider ved kommunen for eksempel økonomi, tjenesteyting, befolkningssammensetning og behov. I tillegg er databasen slik presentert at du kan sammenligne din kommune med andre kommuner som ligner din egen. Du skal også kunne sammenligne med hvordan situasjonen er i landet for øvrig eller med andre kommuner i fylket ditt. I dag ligger det inne 108 kommuner på databasen. Målet er at alle kommuner skal inn i databasen innen 15. mars 2002. Jeg vil anbefale det som "pensum" for en hver informasjonsarbeider å gå inn på sidene hvor dataene ligger for å prøve seg på hvordan dette fungerer. Her vil dere alle etter hvert finne ut hvordan deres egen kommune ligger an i forhold til andre kommuner, om den er "dårligst i klassen", ligger lenger framme på "resultatlisten" eller er "best i sin klasse".

KOSTRA gir informasjon om både økonomi, behov og kommunal tjenesteproduksjon.

En annen kilde til informasjon om kommuneøkonomien er årsbudsjettet. Jeg vil understreke verdien av åpenhet i forvaltningen, og at det foregår en god dialog mellom kommunen og innbyggerne også knyttet til kommunale planer. Årsbudsjettet vil naturlig stå sentralt i dialogen om kommunens virksomhet det kommende året. Sannsynligvis er grove økonomiske oversikter kombinert med redegjørelse for det planlagte tjenestetilbud et mer egnet virkemiddel enn detaljerte økonomiske oversikter. Departementet ser klare fordeler med redegjørelser om tjenestenes omfang og innhold i forhold til å engasjere innbyggerne i den kommunale planlegging. Departementet vil anbefale kommuner å utarbeide slike redegjørelser i tilknytning til årsbudsjettet, fordi vi mener det er viktig i dialogen kommune/innbygger.

Generelt vil jeg uttrykke at det er viktig at kommunen holder en åpen linje i forhold til innbyggerne når det gjelder bruken av kommunenes ressurser. Det er tross alt innbyggernes egne ressurser som forvaltes og da er det naturlig at de samme innbyggerne både får informasjon om hvordan kommunen planlegger å bruke ressursene og får anledning til å i gi uttrykk for sine meninger om ressursbruken.

Kommunestørrelse og nærhet

Jeg tror at vi på noe sikt vil ha noen færre kommuner i landet, det kommer ikke til å se slik ut om 10 år.

Kommuner vil etter hvert se at det vil være hensiktsmessig å slå seg sammen for å danne mer slagkraftige enheter. Regjeringen ser det som lite hensiktsmessig å få dette til gjennom tvang, men vil gjerne stimulere til en slik utvikling. Det skjer gjennom et inndelingstilskudd som innebærer at sammenslåtte kommuner ikke får redusert rammeoverføringene de ti første årene etter sammenslåing og gjennom at departementet kompenserer for deler av de utgiftene som går med i sammenslutningsprosessen.

Større enheter kan gjøre det mer krevende å skape nærhet mellom kommunen og innbyggerne. De to største kommunene, Oslo og Bergen har i denne sammenhengen valgt gått i retning av å desentralisere den kommunale myndigheten til kommunedelsutvalg. Målet for disse reformene er blant annet å styrke demokratiet og skape større nærhet til befolkningen, men de har også sider ved seg som kan være utfordrende for eksempel hvem bestemmer egentlig hva?

For dere som arbeider i store kommuner som informasjonsmedarbeidere har en nøkkelstilling i forhold til å skape større nærhet mellom kommunen og befolkningen. Nærhet handler mye om informasjon og kommunikasjon. I små kommuner vil det gjerne være færre innbyggere i forhold til hver politiker. Den enkelte vi lettere kunne ta kontakt både fordi det er mer sannsynlig at han kjenner eller vet om en lokalpolitiker som han eller hun kan henvende seg til. I større kommuner regner jeg med at en jobber litt annerledes, og det må i stor grad satses på systematisk informasjonsarbeid for å få fram hva som skjer i regi av kommunen. Med god informasjon kan den enkelte innbygger også lettere gjøre seg opp en mening om kommunen og få kjennskap til hvem de skal henvende seg til dersom det er noe som de vil reagere på.

IKT og lokaldemokrati

Jeg vil også sterkt framheve de mulighetene informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir når det gjelder å styrke og utdype demokratiet og forholdet mellom kommunene og innbyggerne.

Vi har de siste tiårene sett en bekymringsfull utvikling når det gjelder valgdeltakelse ved lokalvalg. Mange av de lokale partilagene svekkes ved at antallet medlemmer reduseres og aktiviteten i partiene går tilbake. Dette kan være tegn på at interessen for lokalpolitikk og hva kommunen foretar seg blir mindre. Men er dette riktig?

Vi ser jo at folk ofte engasjerer seg i enkeltsaker. Flere mennesker er aktive som direkte deltakere når vedtak skal fattes i kommunen. De deltar mer i aksjoner, demonstrasjoner, underskriftskampanjer og er flinkere til å ta kontakt med lokalpolitikerne og administrasjonen. Dette viser lokalvalgundersøkelsen etter kommunevalget i 1999. Vi ser også at mange kommuner styrker kontakten med innbyggerne, for eksempel når det gjelder å foreta brukerundersøkelser. Og folk svarer når slike undersøkelser gjennomføres.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir oss enda en mulighet for å få folk til å ta kontakt for å gi uttrykk for sin mening om kommunalt styre og stell. Men skal dette bli et reelt virkemiddel må det også legges til rette slik at teknologien faktisk kan komme til nytte. Et stikkord her er brukervennlighet. Skal innbyggerne kommunisere med kommunene over nett, må kommunens Internett-side utformes slik at folk finner fram til den informasjonen de ser etter. Settes det i gang debatter på nettet vedrørende kommunale anliggender må kommunen også kunne gi svar på synspunkt og spørsmål som reises. Kommunen må også administrativt tilpasse seg slik at informasjon som kommer fra innbyggerne håndteres, for eksempel ved at de sluses inn i pågående beslutningsprosesser. Synspunkter og meninger som innbyggerne gir uttrykk for overfor kommunen er alt for verdifull til at den skal bli liggende på kommunens datamaskiner uten å bli anvendt.

Men det er et stykke igjen før alle innbyggerne i landet kan nå kommunen sin på nettet, men dette bør være en smal sak å ordne opp i.

Ut fra en opptelling i Kommunal Rapport er ca. 60 prosent av landets kommuner representert på nettet. 220 kommuner oppgir e-post-adresse. Til sammenligning kan alle kommunene i Sverige nås via Internett. I en undersøkelse utført for ca. et år siden viste at ca. 45 prosent av innbyggerne i Hedmark og Møre og Romsdal hadde vært inne på internettsiden i kommunen. De aller fleste av disse oppgav riktignok at de sjelden eller svært sjelden besøker internettsiden til kommunen. Men jeg tror at med bedre tilrettelagt informasjon vil det i framtida være mye større besøk på kommunenes internettsider.

Internett-teknologien gir muligheter for bedre kontakt med brukerne av kommunale tjenester. Kanskje framtida blir slik at når kommunen vil vite om brukernes tilfredshet med en tjeneste og om hva de synes kan bli bedre, kan dette skje enkelt ved å sende ut en enquête på nettet som folk raskt vil kunne svare på?

Ellers synes jeg det er meget interessant at det arbeides med å utvikle teknologi for bruk i valg. Dette er utfordrende, men kan ikke være umulig. Jeg tenker her både på sikkerhet i forhold til valgoppgjøret og sikkerhet i forhold til at folk får avgi sin stemme hemmelig. Men hvis det her utvikles et system som er akseptabelt kan det være en mulighet til å øke valgdeltakelsen.

Som sosialdemokrat er jeg også opptatt av dette ikke bare skal bli en teknologi for de ressurssterke som har lett tilgang til PC hjemme eller på arbeid. Skal IKT bli et hjelpemiddel i demokratiets tjeneste er det også viktig at de fleste har tilgang til mediet og kan bruke det. Departementet har vært i kontakt med Modalen kommune som vil gjøre teknologien tilgjengelig for alle. Ikke bare skal alle i kommunen få tilgang til Internett, men de skal få det via bredbånd. Et slikt eksempel gir perspektiver, selv om jeg tror det enda vil ta en stund før alle innbyggerne i alle kommunene i landet kan nå kommunen sin over nett. Derfor vil departementet også følge med hva som skjer i Modalen og andre kommuner som satser på IKT som viktig kanal for informasjon mellom innbyggerne og kommunen.

Demokrati handler mye om deltakelse i utforming av politikk. Det handler også om å stille kommunen og dens politiske ledere til ansvar for det arbeidet kommunen utfører. Her har selvfølgelig vi som er politikere på alle plan en stor oppgave. Skal de politiske lederne vite hva folk synes om kommunens serviceproduksjon og utførelsen av andre oppgaver trenger de informasjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir oss et teknisk virkemiddel som kan gjøre det lettere for folk å gi uttrykk for hva de synes om kommunen sin. Det er også et teknisk virkemiddel som gjør den politiske ledelsen bedre i stand til å få informasjon om folks meninger. I neste omgang kan gi dette gi en bedre politikk og en bedre kommune å bo i.

Døgnåpen forvaltning

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan også bidra til å bedre den kommunale service. Et stikkord her er "døgnåpen forvaltning" og som opptar regjeringen. Et godt eksempel på hvordan døgnåpen forvaltning fungerer finner vi i ligningsforvaltningen. Nå kan mange av oss sende inn selvangivelsen bare ved noen tastetrykk på hjemme-pc-en. Regjeringen arbeider nå aktivt for at flere og flere statlige etater skal kunne nås hele døgnet ved av skjemaer og lignende. Også Kommunenes sentralforbund er med i dette arbeidet. På mitt departements fagområde er det naturlig å tenke seg at for eksempel en byggesøknad skal kunne sendes inn via nettet til kommunen og behandles elektronisk.

Jeg er opptatt av at kommunene skal ha en brukervennlig forvaltning. Dette er en type tiltak som klart kan gjøre kommunen mer brukervennlig. Kommunen har et ansvar for selv å legge til rette for at saksbehandling kan skje elektronisk. Men jeg er opptatt av at forvaltningsnivåene skal lære av hverandre. Der staten går foran kan kommunene lære av staten og der kommunen går foran kan staten lære av kommunene. Slik kan hele forvaltningen bli mer innrettet mot at folk elektronisk skal kunne henvende seg til det offentlige. Bedre service må være målet.

Avslutning

Jeg har nå forsøkt å snakke om omstilling og informasjon i den offentlige forvaltning med vekt på kommunenes rolle. Når vi ønsker fornyelse i den offentlige forvaltning, er hvordan vi får det til i kommunene viktig. I denne situasjonen vil kommunenes informasjons- og kommunikasjonsstrategi stå sentralt. Dette dels fordi kommunene er den viktigste leverandør av offentlige tjenester. Dels fordi informasjon er nøkkelen til folks kunnskap om hva kommunene steller med og hvilke tilbud den kan gi. Informasjon er også viktig for folk når de skal komme med sitt syn på hvor godt kommunene gjør jobben sin. På mange måter er de fleste som arbeider i offentlig forvaltning informasjonsmedarbeidere. Jeg pleier å si at informasjonsarbeidet i en sak er like viktig som arbeidet med selve saken. For det hjelper lite å jobbe med en sak lenge, hvis ingen vet om det. Dere som er kommunenes profesjonelle informasjonsmedarbeidere har en sentral oppgave også i framtida, ikke minst for å sikre at kommunene har de riktige holdningene til dette spørsmålet .

En sak er ikke avsluttet før det er informert om den.

Lykke til med info-arbeidet til beste for våre innbyggere.