I sommer la jeg på vegne av Regjeringen fram et dokument om "veien mot en solidarisk boligpolitikk". Mange aviser har hatt reportasjer og kommentarer til dette temaet, som berører og engasjerer svært mange mennesker. Et regjeringsoppnevnt boligutvalg arbeider med de lange linjer i boligpolitikken. Utvalget skal avgi sin innstilling mot slutten av 2001. Jeg kan som boligminister ikke sitte ett år med mine boligpolitiske hender i fanget og vente på dette utvalget. Noe må gjøres i mellomtiden.

Gjennom statsbudsjettet for neste år har Regjeringen gitt retning og skapt rom for en mer aktiv boligpolitikk. Det ble min første boligpolitiske "eksamen". Jeg vil peke på noen sentrale punkter i det boligpolitiske dokumentet jeg la fram i sommer og hvordan jeg har fulgt opp disse i forslaget til statsbudsjett for neste år.

Vi har foreslått å øke lånerammene i Husbanken fra 11 til 13 milliarder. Det gir rom for å innfri følgende av mine løfter: flere boliger kan få Husbanklån, særlig i pressområdene, betydelig økt låneutmåling til hver enkelt bolig, antallet etableringslån kan økes fra ca 8 000 til ca 12 000 neste år, og en betydelig økning i antallet studentboliger kan finansieres i Husbanken.

Vi har også foreslått å øke boligtilskuddet med 152 millioner kroner, eller

30 prosent. Dette gir rom for å bygge mellom 750 og 1000 flere utleieboliger i 2001. Dette er omtrent en dobling av innsatsen. Det vil bli ytet tilskudd til bygging av flere heiser i eksisterende bebyggelse. Det er satt av midler til å opprette et husleietvistutvalg nettopp for å ta seg av saker hvor utleiere av bolig øker leiene ut over det som er tillatt etter husleieloven. Det er videre satt av midler til å lage datasystemer slik at vi kan få en bedre og raskere byggesaksbehandling i kommunene. Boutgiftstaket i bostøtta er økt med 5000 kroner. Dette gir god hjelp til dem som har det aller vanskeligst i boligmarkedet. For å avhjelpe situasjonen for de bostedsløse vil det bli etablert et felles prosjekt med sosialministeren. Pengene fins i Husbanken, nå må vi få fram lokale planer fra kommunene som har ansvaret for dette.

Før årsskiftet vil det bli gjennomført regelendringer som blant annet imøtekommer følgende: Man kan benytte kjøpslån også for borettslagsboliger, vi tar bort taket på 90 prosent finansiering av boligetablering for unge og vi letter på behovsprøvingen for å få etableringslån.

Enkelte ting vil ta litt lengre tid, men er satt i gang: En arbeidsgruppe ser på regelverket for statlig salg av eiendommer. Vi vil også se på bedre samordning mellom ulike deler av boligpolitikken hvor flere departementer er involvert.

Det gikk 90 dager fra jeg la fram min tiltaksliste til vi la fram et statsbudsjett som holder det vi lovet. Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), uttalte i den forbindelse følgende: "Regjeringen innfrir løfter i boligpolitikken. NBBL konstaterer med tilfredshet at Regjeringens forslag til budsjett for neste år inneholder flere positive elementer for boligsektoren. Etter flere år med for svake boligbudsjetter og økende problemer for store grupper i boligmarkedet, er det nå håp om at vi kan gå inn i en mer konstruktiv fase i boligpolitikken."

Slike tilbakemeldinger er stimulerende når en arbeider hardt for å styrke boligpolitikken.