Kultur - evig salderingspost eller viktig distriktspolitisk virkemiddel?

Overordna politikk med vekt på kulturens betydning for positiv vekst og næringsutvikling i distriktene.

1. Innledning

Jeg vil takke for innbydelsen til å komme hit. Mitt departement er en av hovedsamarbeidspartnerne til konferansen, som er et møtested for alle som jobber med nærings- og bygdeutvikling. Årets arrangement er den 16. Landskonferansen om tiltaksarbeid. Temaet for konferansen er Natur og kultur. Vår fellesarv – et grunnlag for næringsutvikling? Med tanke på at de to neste innleggene vil ta for seg natur og næringsutvikling, er jeg bedt om å fokusere på kultur og næringsutvikling. I innlegget vil jeg først si litt om regjeringens distriktspolitikk, deretter komme inn på kulturens betydning for distriktene og til slutt si litt om hvordan vi arbeider på området kultur og næringsutvikling i distriktene.

2. Distriktspolitikkens hovedmål og den distriktspolitiske situasjonen

Det er bred tverrpolitisk enighet om hovedmålene i distrikts- og regionalpolitikken: Å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet.

Situasjonen er den at de ti siste årene har mer enn 230 av våre 435 kommuner hatt nedgang i folketallet. Størst fraflytting er det i Nord-Norge og i innlandsbygdene i Sør-Norge. Statistikken viser at det i hovedsak er unge og i særlig grad unge kvinner som flytter. Andelen kvinner i enkelte distriktskommuner er betydelig under landsgjennomsnittet.

Hva er så grunnen til at så mange velger å flytte? Sysselsettingsveksten på 90-tallet har særlig funnet sted i de sentrale områdene i Norge, men også langs kysten og i Nord-Norge har det vært en brukbar vekst i antall arbeidsplasser. Dette tyder på at det ikke bare er mangel på arbeidsplasser som skaper de store flyttestrømmene, men tydeligvis andre og mer sammensatte forhold ved arbeidsplassene og bostedene.

En forklaring er økningen i utdanningsnivået. Ikke minst har utdanningsnivået økt i distriktene. Et eksempel. I 1970 var det 56% som valgte ikke å ta høyere utdanning i Sogn og Fjordane. I 1990 var tilsvarende tall bare 6%. Utdanningseksplosjonen er positiv. Men denne utviklingen gir sterke føringer for hva som er gode bo- og arbeidssteder for ungdom. Kravene til variasjon og kvalitet på arbeidsplasstilbudene er langt større enn for tyve år siden. Når ungdom er ferdige med utdannelsen er utvalget av faglig interessante jobber størst i byene. Det er og i byene det er lettest for to personer å finne jobb som svarer til utdannelsen. Dette er en stor utfordring for det lokale næringslivet, som har behov for kompetanse for å kunne møte økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt.

Ungdom av i dag må forholde seg til et internasjonalt samfunn. Vi ser tendenser til at spesielt den urbane livsstilen appellerer til ungdom. Dette en livsstil hvor mobilitet og stadige forflytninger er en sentral trend.

Distriktene har i utgangspunktet disse trendene i mot seg. Jeg tror det er lite realistisk å prøve å låse folketallet for den enkelte kommune. Med den aldersstruktur mange kommuner har, ville det bety at flyttestrømmen må snus helt. Dette er urealistisk. Men ungdom, kvinner og tilflyttere er strategisk viktige og prioriterte målgrupper i distriktspolitikken. Siktemålet må være, gjennom aktiv bruk av statlige virkemidler, å fremme utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv regionalt og gjøre distriktene til reelle lokaliseringsalternativer for næringslivet og reelle bosettingsalternativer for befolkningen.

Økt vektlegging på nyskaping i næringslivet på både nasjonalt og regionalt nivå vil skape forutsetninger for en ny giv i distriktspolitikken. Både offentlige og private krefter må mobiliseres. Det ligger nye og spennende muligheter i utviklingen av ny teknologi og nye kommunikasjonskanaler. Regjeringen vil at ny teknologi skal komme alle innbyggere til gode. Bedrifter og befolkning i alle deler av landet må få tilgang til bredbånd og de nye kommunikasjonskanalene.

Et mangfold i arbeidsplasser, muligheter for nyskaping og nyetableringer, et likeverdig tjenestetilbud og nye regionale samarbeidsformer er viktige stikkord for at distriktene skal bli attraktive bo- og arbeidssteder.

Ungdom er en uensartet gruppe, med ulike behov og ønsker. Dagens ungdomskultur er preget av sterk individualisme. Dette tror jeg kan gi grunnlag for at regioner som kan tilby særpregede fritidsaktiviteter kan bli framtidens vinnere i kampen om ungdommen. Dagens mennesker setter fritiden høyt, og søker meningsinnhold i hverdagen. Jeg tror at for å redusere fraflyttingen er det helt nødvendig at vi har en 24-timers strategi i vår satsning overfor distriktene. Dette bringer meg over på hvorfor det er viktig å satse på kultur i distriktene.

3. Hvorfor er det viktig å satse på kultur i distriktene og hvordan kan et aktivt lokalt kulturliv bidra til stabil bosettingsstruktur?

a) Kulturtilbud er viktig for at folk skal trives

For noen år tilbake sto ei ung jente fram i ei avis i Norge og etterlyste mere gøy på landet. Hennes påstand var at for å få ungdom til å flytte tilbake til bygdene måtte underholdningstilbudet bedres. Denne jenta som nå arbeider som journalist i Oslo kan per i dag ikke tenke seg å flytte tilbake til heimbygda. Hun sier ‘ For kven vil flytte heim til Leikanger når ein innafor ein radius på 50 meter har tilgang på tre pubar og like mange glimrande restaurantar? Kven vil flytte heimatt til ei kinolaus bygd når det er fem minutt å gå til næraste kino? Kven vil busette seg i bil-eldoradoet Sogn og Fjordane når trikken stoppar rett utafor inngangsdøra og ein kan unne seg eit liv utan bil? Ikkje denne dama!’

I Norge har det vært og er en bred debatt rundt dette spørsmålet. I det siste har det blant annet vært mye avisskriverier om Bygdedyret. Jeg tror ikke at det er så enkelt som at hvis vi bygger en kino i bygda så blir ungdommen. Men utspillet til denne jenta illustrerer på en god måte at det ikke bare er arbeidsplasser som fører til at mange unge velger byen framfor bygda. Kultur- og fritidstilbud skaper møteplasser og trivsel.

b) Bygger lokal identitet

Kultur er også viktig som bygger av lokal identitet. Vi preges alle av det stedet hvor vi vokser opp, av lokal historie, tradisjoner og kulturelle aktiviteter. Den lokale identitet skaper stedstilknytning. Valg av bosted dreier seg ofte om en ide om hva slags liv en ønsker å leve. Det dreier seg om følelsen av å høre til, høre sammen, følelsen av trygghet og respekt i forhold til lokalsamfunnet. Slike følelser henger nært sammen med det som finnes og skjer innen kulturen og kulturlivet lokalt.

c) Kultur og kulturarv kan og være en næringsvei

Kulturen kan også skape nye næringsveier. Det er i stor grad kulturen og miljøet i distriktene som gjør Norge til noe spesielt i internasjonal sammenheng. De større byene har selvsagt både særpreg og kvaliteter, men svært mye av det mest unike i internasjonal sammenheng og bevaringsverdige i historisk sammenheng, finnes utenfor de mest urbaniserte områdene. Et aktivt kulturliv og ikke minst at det bor folk i bygdene er viktig i reiselivssammenheng. Reiselivsnæringen gir viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge, særlig for kvinner og ungdom.

Et annet godt eksempel på at lokal kultur kan bli næringsvei er arbeidet Risør har gjort for å bygge opp næringsutviklingen rundt lokalt særpreg og profesjonelle kunstnere. Jeg ser av programmet at Risør kommune skal holde et innlegg senere i dag.

I 1988 ble Risør kommune valgt ut som et av Kommunaldepartementets pilotprosjekt innenfor PTD-programmet - utvikling av privat tjenesteyting i distriktene. Kommunen ble plukket ut blant en mengde søkere til å være en av 20 hovedprosjektbyer. Gjennom satsing på kultur skulle Risør, sammen med Gjerstad, utvikle nye næringsveier og arbeidsplasser. Kunstbyen Risør var et kulturbasert steds- og næringsutviklingsprogram. Det er mitt inntrykk at Risør gjennom dette og senere prosjekter har skapt seg en profil og image som er godt forankret. Risør forbindes på landsbasis med design og kultur, samt at stedet er en av Norges best bevarte trehusbebyggelser i tradisjonell Sørlands-stil. Næringslivet har identitet og helhetlig lokal forankring. Risør er et godt eksempel på at det er viktig å legge lokale ressurser og fortrinn i bunn for en fremtidsrettet næringsutvikling. Det blir spennende å høre mer om dette senere i dag.

4. Norsk politikk på dette området

Det finnes med andre ord flere grunner til at det er viktig at det satses på kultur i distriktspolitikken. Det er satt i verk flere tiltak for å styrke satsningen på kultur. Både i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og i regi av andre departement. Jeg vil nevne noen eksempler:

a) Utkantsatsningen

Mange kommuner opplever til dels sterk nedgang i folketallet. Jagland-regjeringen tok derfor initiativ til en egen utkantsatsing for de kommunene med størst nedgang i folketallet. Innenfor denne satsingen er det blant annet valgt ut ungdom fra 50 kommuner som sliter med nedgang i folketallet. Ungdommen har fått en opplæring i prosjektarbeid, og skal i tett kontakt med kommunen sette i gang prosjekt som kan bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv for ungdom. Satsingen har hatt navnet positivitetsagenter. Ungdommene har deltatt på flere samlinger og knyttet kontakter seg i mellom for ideutveksling og prosjektutvikling. Det er satt i gang mange ulike tiltak, men en fellesnevner er ofte å skape møteplasser, fritidstilbud og kanaler for medvirkning. Det skal arrangeres en avslutningskonferanse for forsøket i mai. Etter dette skal satsingen integreres i kommunenes og fylkeskommunenes arbeid.

Erfaringene fra Utkantsatsingen er meget gode. Det er satt i gang mange spennende prosjekt innen kultur/fritid, bolig, fritidsmiljø, skole-næringsliv og ungdomsmedvirkning. Resultatene viser at den helhetlige tenkningen som utkantsatsingen representerer, er et riktig og viktig grep i distriktspolitisk sammenheng. Satsingen er planlagt avsluttet 31.12.2001. Det høstes nå viktige erfaringer som vil danne grunnlag for en vurdering av fremtidige satsingsområder. Jeg skal ikke si mer om dette nå, men antyde at dette nok er noe vi kommer tilbake til både i kommunalministerens redegjørelse for Stortinget i mai, og i den planlagte Stortingsmeldingen om regional- og distriktspolitikken neste år.

b) Stiftelsen Norsk Kulturarv

Mitt departement støtter stiftelsen Norsk kulturarv. Målsettingen til Norsk Kulturarv er å arbeide for vern av kulturminner og kulturmiljø gjennom bruk. De offentlige midlene som er stilt til rådighet for restaurering og vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger er for knappe til at eiere av disse bygningene kan klare denne oppgaven selv. Norsk Kulturarv arbeider derfor og for å skaffe sponsormidler fra næringslivet til dette arbeidet. Å ta vare på bygningene var et mål i seg selv, men fra vårt ståsted er også begrunnelsen å utnytte kulturarven i næringssammenheng. Her slår man to fluer i en smekk. Bygningene, den lokale kultur og identitet blir tatt vare på, og den gir inntekter og arbeidsplasser til bygdas innbyggere. Det er viktig at bygdene ikke blir museum! Hensikten må være at man kan kombinere et moderne liv i bygdene samtidig som viktige trekk ved vår felles kulturarv blir ivaretatt.

c) Regionale samordningstiltak

Fra og med i fjor ble det over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett satt av midler til Regionale samordningstiltak (Post 551.58, år 2000 kr 66 mill). Målet med virkemiddelet er å få til en bred samordnet offentlig innsats på tvers av sektorgrenser, som har vesentlig virkning for utviklingen i en sammenhengende region. Her ble det i fjor bevilget midler til en rekke kulturtiltak. Et eksempel er et prosjekt i Møre og Romsdal kalt Den kulturelle nistepakka. Prosjektet skal tilrettelegge og gjennomføre kulturtiltak i grunnskolen, og slik legge til rette for flere profesjonelle kulturopplevelser i utkantstrøkene. Målet er å sikre at barn og unge får flere og bedre kulturopplevelser uansett hvor de bor i fylket, å bidra til å gjøre bygdene mer attraktive for barnefamilier. En sideeffekt kan være at kunstnere innen ulike kulturområder får flere oppdrag, slik at sjansen øker for å beholde dem i lokalmiljøene. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Utdanningskontor som har hovedansvaret for prosjektet.

d) Stabile rammebetingelser for kommunene

Mye av kulturdebatten dreier seg om penger. Kultursatsninger i kommunen blir ofte nedprioritert til fordel for helse og skole. Det er viktig for regjeringen å sikre stabile rammebetingelser for kommunene. Det kommunale inntektssystemet skal bidra til å skape trygghet for at kommunene også i distriktene er sikret et forutsigbart tjenestetilbud som er likeverdig med landet for øvrig. Kommunenes inntekter må og skal økes.

Det er samtidig viktig å få en forståelse blant kommunepolitikere om at økt prioritering av kultur, og kanskje i særlig grad prioritering av tilbud til ungdommen er en god investering på lang sikt.

e) Entreprenørskap i skolen

En viktig rolle for det offentlige er å bidra til å forløse nyskaping. Med den store dynamikken, både teknologisk og når det gjelder utenlandsk konkurranse, er det nødvendig med et sterkere grep for å få til mer regional nyskaping. Utvikling av forskningsbasert nyskaping og FoU-basert næringsliv i distriktene vil være et viktig satsingsområde fremover.

Men når det kommer til stykket, er innovasjon og nyskaping i første rekke avhengig av kulturelle og sosiale forhold og enkeltpersoners engasjement og kompetanse. Holdningsskapende arbeid og motivasjonsarbeid vil derfor stå sentralt i arbeidet med legge til rette for flere entreprenører. Regjeringa vil sette et sterkt fokus på entreprenørskap i skolen, og stimulere til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Målet er at skoler, lokalsamfunn og næringsliv skal samarbeide tett for å skape aktive lokalmiljø og nye arbeidsplasser.

Entreprenørskap er imidlertid mer enn næringsutvikling. Entreprenørskap innebærer en livsholdning preget av handlingsevne og tro på egne krefter. Målet er aktive og engasjerte elever, arbeidsskapere og arbeidstakere. Skolen skal motivere elever til å bli kjent med og ta i bruk lokale ressurser slik at en etter endt utdanning skal kjenne til de arbeids- og bomulighetene som finnes i sitt eget lokalsamfunn. Forskning viser at elever og studenter ofte har lite kunnskap om de mulighetene som finnes i lokalt og regionalt arbeidsmarked. Gjennom en tettere kobling mellom skole og næringsliv kan elever og studenter få en mer spennende yrkesveiledning, og bedrifter kan få en mulighet til å komme i kontakt med skolen og på den måten sikre rekruttering av fremtidig arbeidskraft.

f) Tiltak i regi av Kulturdepartementet

Folk generelt og ungdom spesielt ønsker et rikt og variert kulturtilbud. Kulturtilbudet i Distrikts-Norge har derfor stått sentralt i Kulturdepartementets arbeid. Kulturbudsjettet har økt. For eksempel er bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg styrket. Det er også bevilget støtte til oppbygging av flere lokale og regionale museer og knutepunktsmuseer. 5 februar i år åpnet Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand, med et totalbudsjett på 42 mill. kr.

Et annet viktig tiltak som bør nevnes er den årlige begivenheten Ungdommens kulturmønstring, som ligger fast inne på statsbudsjettet. Mønstringen gir barn og unge i alderen 10-19 år en arena for egne kulturaktiviteter, og skaper stort engasjement lokalt.

g) Frivillige organisasjoner

Selv om det offentlige kan bidra med ulike tiltak for å styrke lokalkulturen, kan dette ikke erstatte betydningen av det arbeidet frivillige organisasjoner og ildsjeler gjør. De frivillige organisasjonen representerer en bærebjelke i det norske samfunn.

Tall fra 1995 viser at over 80 % av alle personer mellom 16 og 79 år var medlem i minst en frivillig organisasjon. Frivillige organisasjoner spiller en framtredende rolle innen kultursektoren, idretten, miljøvernsektoren, innenfor utviklingshjelp og humanitært bistandsarbeid.

Dette er personer som gjør en ekstra innsats på sin fritid til beste for lokalsamfunnet. Det er viktig å trekke fram disse personene, skrive om dem i lokalavisene, og gi dem den ros og honnør som de fortjener. I mange kommuner har de gjort som i Vefsn kommune og opprettet en egen pris til ildsjeler i kommunen. Hvert år utnevnes det en Vefsn ambassadør. Kåringen av ‘Årets Vefsn ambassadør’ skal ha som formål å honorere den frivillige innsats som nedlegges for å gjøre Vefsn til et bedre og triveligere lokalsamfunn og som gjerne i tillegg får markert kommunen utad på en positiv måte. Prisen skal gå til den trofaste sliteren og entusiasten som bruker av sin fritid til trivselsskapende arbeide for lokalmiljøet.

5. Avslutning

Avslutningsvis: Levekårene i Distrikts-Norge er svært gode. Med dagens mange utfordringer tror jeg at det er svært viktig at vi fokuserer mer på alle de positive sidene og mulighetene ved Distrikts-Norge. Avisen Nordlys hadde for en tid tilbake en politisk kommentar i avisen som ble avsluttet på følgende måte: Kom ikke bare å si at alt er negativt i nord, for listen (over positive ting: vår anm.) kan gjøres lengre. Det meste går nemlig godt, så la oss snakke mer om det og.

Til slutt: Det å ta vare på og videreutvikle lokal kultur, er svært viktig for Norge i et langsiktig perspektiv, fordi det er summen av lokal kultur som utgjør våre nasjonale kulturer.

Takk for oppmerksomheten!