Jeg vil først av alt få takke for anledningen til å komme hit til den 6. nasjonale Ex-konferansen. Dette er en konferanse som gir anledning til å utveksle erfaringer innen konstruksjon, prosjektering og utførelse av anlegg og utstyr til bruk i eksplosjonsfarlige områder.

Departementet ser at dette fagområdet er forbundet med spesiell risiko for skade på liv, helse og materielle verdier. På bakgrunn av dette er det også fra myndighetenes side en omfattende innsats med hensyn til å legge rammer for hvordan dette området skal håndteres. Uønskede hendelser i Ex-anlegg kan i gitte tilfeller få omfattende konsekvenser utover virksomheten selv eller dens arbeidstakere. Dette vil spesielt være aktuelt i den grad slike anlegg er plassert i, eller i nærhet av områder hvor mange mennesker kan bli berørt av en eventuell eksplosjon.

Som flere av dere er kjent med er sikkerhetsmyndighetene langt mer opptatt av å trekke opp rammer for ulike aktiviteter enn å gi detaljkrav, det vil si så langt dette er mulig. Ved å gi rammer for denne typen aktivitet og i stor grad satse på henvisning til internasjonale normer, vil man kunne bidra til en kombinasjon av å sikre et nasjonalt sikkerhetsnivå som samtidig tar hensyn til de internasjonale føringer.

Jeg var innledningsvis inne på myndighetenes omfattende innsats for å sikre at dette området blir ivaretatt på best mulig måte. I praksis betyr dette at departementets underliggende etater arbeider innen sine respektive ansvarsområder etter overordnede nasjonale mål om størst mulig sikkerhet.

Innenfor Ex-området vil det primært være tre etater som arbeider:

Direktorat for brann- og eksplosjonsvern, som i denne sammenheng ser på

• eiers plikter ved områdeklassifisering.

Produkt- og Elektrisitetstilsynet, som basert på områdeklassifiseringer

• fastsetter krav til utførelse av elektriske anlegg og valg av elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige områder.

Arbeidstilsynet, som primært arbeider ut fra målet om å ivareta arbeidstakers sikkerhet. Direktoratet har et spesielt ansvar knyttet til mekaniske innretninger, som også kan utgjøre en fare for antennelse i eksplosive atmosfærer.

Ovennevnte beskrivelse av de tre direktoratenes ansvar på Ex-området er kun en grov beskrivelse. Jeg ønsker i denne sammenheng å påpeke at det foregår ett tett og utstrakt samarbeid etatene imellom. Dette synliggjøres blant annet gjennom den felles forskriften "utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder". I dette tilfellet har altså de tre direktoratene i fellesskap implementert det såkalte atex-direktivet.

Produsenter eller de som omsetter utstyr og systemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder, er omfattet av denne nye felles- forskriften. Dette regelverket som i sin helhet vil erstatte annen nasjonal regulering i 2003, vil foruten å bidra til en bedre flyt av varer innen EØS-området, sikre at norske produsenter av denne typen utstyr og systemer gis direkte markedsadgang innen dette viktige handelsområdet.

Jeg har når dette er sagt lyst til å oppfordre norske næringsinteresser til å benytte de mulighetene som ligger i dette ved å skaffe seg et større marked for sine produkter. Det er klare tegn på at den frie markedsadgangen innen ikke alt for mange år vil strekke seg langt utover det nåværende EØS-området. Jeg tenker i denne forbindelse på arbeidet som foregår i de globale standardiseringsorganisasjonene, og selvfølgelig på EU s eventuelle utvidelse østover .

De som prosjekterer/planlegger anlegg eller systemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder har et helt spesielt ansvar for at dette skjer innen de rammer som myndighetene setter. Basert på en definering av risiko for eksplosjoner, som vi også kaller områdeklassifisering, skal den eller de som prosjekterer et slikt anlegg utforme dette på en slik måte at sannsynligheten for eksplosjon er lav. For bidra til at dette gjøres på en korrekt måte har myndighetene gjennom henvisning til internasjonale normer bidratt til at prosjekterende gis en mulig metode for oppfyllelse av forskriftenes krav. Vi tror at denne kombinasjonen av rammer for sikkerhet og henvisning til mulige metoder for oppfyllelse av de gitte rammer danner en god basis for prosjekterendes muligheter til å oppfylle sine plikter.

De som utfører anlegg eller systemer vil enten være produsenter som på anleggsplassen bygger sammen sine systemer, eller utførende som på basis av egen eller andres prosjektering setter sammen et anlegg eller system. I likhet med hva som vil gjelde for prosjekterende har også myndighetene her lagt rammer for sikkerhet, og gjennom henvisning til internasjonale normer bidratt til at også utførende gis en beskrivelse av mulig metode for oppfyllelse av krav.

Jeg ønsker å understreke hvor viktig det er at alle ledd i produksjonskjeden fungerer som den skal, og at etterlevelse av regelverket er en grunnleggende forutsetning for at eier som til sist overtar det sluttførte anlegg eller system ikke bringes i fare. Myndighetene bidrar i denne prosessen ved at de ovennevnte direktorater driver tilsyn med etterlevelse av myndighetskravene. Det endelige ansvar for at regelverket er fulgt vil dog uansett ligge på aktørene, og ikke hos myndighetene.

Eier av anlegget eller systemet forutsettes å overta et anlegg som minst oppfyller myndighetskravene. Eier har som sin viktigste plikt å sørge for ettersyn, kontroll og vedlikehold av anlegget eller systemet for å sikre at sikkerheten ikke forringes som følge av aldring, ytre påvirkning eller slitasje. Ofte vil det være profesjonelle aktører i denne sammenheng, for eksempel en industribedrift eller liknende med egen kompetanse innen virksomheten. I den grad slik kompetanse ikke finnes innen virksomheten må virksomheten sørge for å ivareta sine plikter gjennom innleid kompetanse. Det er imidlertid viktig å understreke at ansvaret iht. regelverket uansett løsning vil hvile på eier av anlegget.

Jeg ønsker å avrunde innledningen med å oppfordre alle aktører i dette arbeidet om å være bevisst på det ansvaret den enkelte av dere har og tenke igjennom hvordan sikkerheten til slutt vil være avhengig av at alle aktører ivaretar sine plikter på en ryddig måte. Jeg ønsker dere til lykke med konferansen og håper den kan bidra til at erfaringer kan utveksles til beste for sikkerheten innen denne viktige sektoren.

Takk!