Innledning

Kjære forsamling!

Jeg vil først få takke for invitasjonen til denne yrkesmessen. Jeg representerer nå et departement som blant annet har hovedansvaret for distrikts –og regionalpolitikken. Med opprettholdelse av bosettingsmønsteret som mål, har vår viktigste strategi i mange år vært å utvikle et attraktivt og lønnsomt næringsliv over hele landet. Det nære samspillet mellom verdiskaping og velferd har vært selve fundamentet for distriktspolitikken så lenge vi har hatt en egen distriktspolitikk her i landet.

Høy verdiskaping i alle deler av landet er også en forutsetning for å sikre vår nasjonale velstand i årene som kommer. Arbeidet med å sikre framtidig næringsvekst må være et felles løft mellom bedriftene, forsknings- og utdanningsinstitusjoner samt nasjonale, så vel som regionale myndigheter. Derfor er det positivt at Regionrådet setter fokus på hvordan rekruttere arbeidskraft, entreprenørskap og den viktige rollen de unge spiller for en positiv utvikling.

Hvordan står det til med Norge i 2000

For oss som har levd ei stund, har "Norge i år 2000" vært en framtidsvisjon. I dag er det en statusrapport. - Hvordan står det så til med Norge i år 2000, og hva er hovedutfordringene i regional- og distriktspolitikken?

Vi har bygd opp et omfattende velferdssamfunn. Vi har full sysselsetting. Ved et første blikk ser også framtida lys ut. A/S Norge går for fullt. Disse gode tidene gir likevel nye utfordringer. Temaet for denne yrkesmessen viser en av disse utfordringene – mangel på visse typer arbeidskraft. Verdiskapingen i landbaserte næringer har i liten grad økt siden midt på 1970-tallet. Vi må jobbe for å utvikle nye arbeidsplasser og vi tilpasse opplæringen etter behovet i regionen. For å sikre velferdsutviklingen må verdiskapingen fra landbasert virksomhet øke kraftig de neste tiårene.

Alle land som forsøker å opprettholde jevn økonomisk vekst og sysselsetting må forholde seg til en stadig økende globalisering. Norge er et lite land og økt globalisering gjør det derfor nødvendig for næringslivet både i sentrale og mindre sentrale strøk, å være internasjonalt konkurransedyktig. Som en følge av dette tvinger det seg frem et kontinuerlig krav til omstilling og utvikling (nyskaping) i samfunnet generelt og næringslivet spesielt. Økt konkurranse og krav til nyskaping setter betydningen av kunnskap i sentrum.

Utdanningsnivået har som kjent økt dramatisk. Siden 1980 har studenttallet mer enn doblet seg, og økningen har ikke minst kommet i distriktsfylkene. Utdanningseksplosjonen, som vi kan kalle den, stiller endrede krav til hva som er attraktive arbeidsplasser. I massemedia framstilles bylivet som et ideal, spesielt gjennom den massive påvirkningen vi utsettes for gjennom all verdens TV-serier gjennom flere og flere TV-kanaler. Faktorer som disse er med på å bygge opp under urban tenkning og urbane kulturer også i distriktene og bidrar sikkert også til de tunge sentraliserende trendene vi kan se i flyttemønstre og befolkningsutvikling.

Næringsutvikling har alltid vært basert på kunnskap og læring, enten i form av uformell kompetanse overlevert fra en generasjon til den neste, eller ved mer formell skolebasert lærdom. Men det er grunn til å tro at formell kunnskap og kreativitet i større grad enn tidligere overtar for kapital, naturressurser og billig arbeidskraft som de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen. Dette gjelder både for nye virksomheter og for videreutvikling av etablerte næringer. Evne til å bruke kunnskap for å skape noe nytt, på fagspråket "utvikle innovasjoner", og evne til rask omstilling, er sentrale elementer for bedriftenes lønnsomhetsutvikling framover

For å få utviklet nyskapende regioner må vi ha nyskapende personer. Det er enkeltmennesker som skaper utvikling og framtidens utvikling er helt avhengig av holdninger og skaperevne hos de unge. Unge er kreative, skapende og engasjerte og utgjør en stor ressurs for lokalsamfunnet. Vi må derfor ikke glemme hvilket potensiale som ligger i de unge. Jeg vil derfor nevne litt om mitt departements satsing på unge. Dette går i særlig grad ut på å stimulere til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet for å fremme entreprenørskapsånd og gründerholdninger hos de unge. SMB-kompetanse og SMB-høyskole er to tiltak som satser på å tiltrekke nyutdannede til små og mellomstore bedrifter. I tillegg øremerkes midler over KRDs etablererstipend til unge under 29 år som ønsker å skape sine egne arbeidsplasser. Ungdom er også en sentral del av departementets utkantsatsing – dvs. satsing i forhold til kommuner med nedgang i folketallet. Det er mange flere eksempler, bl.a. satser vi på entreprenørskap i skolen ved å støtte flere gode prosjekter. Bl.a. kan jeg nevne Distriktsaktiv skole og Foreningen Ungdomsbedrifter. Til nå har Foreningen Ungdomsbedrifter for inneværende skoleår registret 3500 elever på 420 ungdomsbedrifter – og det er jo meget bra.

Mange unge vet ikke hva de skal bli eller hvilket yrke de skal velge. De trenger rådgivning, men ofte er yrkesveiledningen på skolene mangelfull. For at ungdom skal kunne ta et valg med hensyn til fremtidig yrke, må de få kjennskap til hvilke jobbmuligheter som finnes i lokalsamfunnet. Gjennom samarbeid mellom skole og næringsliv kan elever få yrkesveiledning, samtidig som næringslivet får kontakt med ungdom og mulig fremtidig arbeidskraft.

Entreprenørskap i skolen

Økonomer regner med at i løpet av de neste 20 år vil ca. halvparten av omsetning og sysselsetting komme fra bedrifter som ikke eksisterer i dag. Selv om de fleste av oss også i framtiden vil kunne gå inn i ferdig definerte jobber, er det mye som tyder på at en stadig økende del av befolkningen må skape sine egne arbeidsplasser.

En undersøkelse Nordlandsforskning gjorde i 1996 viser at kun 8,5% av den yrkesaktive befolkningen i Norge er selvstendig næringsdrivende. Dette er en svært lav andel sammenlignet med andre OECD-land. Jeg tror ikke dette skyldes at potensialet i Norge er mindre, men Norge har ikke en utbredt kultur for entreprenørskap. For å skape en entreprenørskapskultur i Norge, er det er viktig å starte med barn og ungdom. Regjeringen er derfor opptatt av at ungdommen allerede på skolen får innblikk i bedriftsetableringer og entreprenørskap.

Samarbeid mellom skole og næringsliv kan blant annet bestå i elevbedrifter, partnerskapsprosjekt mellom skoler og bedrifter, utplasseringsordninger og bedriftsbesøk. Både elevbedrifter og partnerskapsprosjekt bidrar til at ungdom får kunnskap om næringslivet lokalt og det å etablere og drive egen bedrift. Gjennom denne kunnskapen tror vi ungdommen lettere vil velge alternativet å bli arbeidsskapere. Etableringsprosessen blir ufarliggjort, ved at elvene får prøve og feile i trygge omgivelser. Samtidig vil ungdommen bli bedre kjent med hva slags næringsliv som eksisterer lokalt. Kulturelle og sosiale forhold og ikke minst enkeltpersoners engasjement og kompetanse er viktig som bidrag til å styrke stedstilknytningen for ungdommen.

Risikokapital til å realisere nye prosjekt

Jeg har nå snakket om viktigheten av næringsmiljø, samarbeid mellom forskning og næringsliv og en utbredt entreprenørskapskultur. I tillegg er tilstrekkelig tilgang på kapital til lønnsomme prosjekt og investeringer en forutsetning for en vekstkraftig næringsutvikling. Det offentlige virkemiddelapparatets rolle som risikoavlaster i utviklingsprosjekter som er i en tidlig fase, er viktig.

Kommunal- og regionaldepartementet har et betydelig omfang av støtteordninger for næringsutvikling. Det tyngste virkemiddelet målt i kroner, er distriktsutviklingstilskuddet forvaltet av SND, som for år 2000 er på 780 mill kroner ( 2001: 780,9 mill.kr.). Distriktsutviklingstilskuddet kan i hovedsak brukes til fysiske investeringer, produktutvikling, rentenedsettelse, konsulentbistand, opplæring og kunnskapsformidling.

Gjennom entreprenørskap i skolen oppfordres ungdom til å starte egen bedrift. Da er det viktig at vi i den andre enden gjør det mulig å virkeliggjøre planene ved å tilby støtte til etablering. Derfor har KRD øremerket 12,5 mill. kr i år 2000 og 12 mill.kr. i 2001 til etablererstipend for ungdom mellom 18 og 30 år.

Samfunnsøkonomisk sett er det viktig at mye av den offentlige innsatsen i distriktsrettet næringsutvikling fokuserer på den type næringsvirksomhet og de bedrifter vi skal leve av om 10 – 20 år. Dette har vi ikke vært flinke nok til. Departementet vil fokusere enda sterkere på å rette distriktsutviklingstilskuddet inn mot nyskapingsprosjekter og kunnskapsintensive næringer. Vi har blant annet stilt krav om at 30 prosent ( 40 % i 2001 ) av distriktsutviklingstilskuddet skal gå til kompetansehevende tiltak i bedrifter . Det trengs en kraftig omprioritering fra bevaring av bestående næringer til avlastning av risiko for nyskapning i alle bransjer.

Informasjonssamfunnet og ny økonomi

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi står helt sentralt i den økonomiske omformingsprosessen. Et begrep som " informasjonssamfunnet" gjenspeiler framveksten av informasjonsteknologien og de dyptgripende endringer denne kan innebære for bedrifter og det øvrige samfunn. Uansett om man velger å se dette som et epokeskifte eller ikke, er informasjonsteknologien sentral i næringsutviklingen. Teknologien påvirker i stadig raskere tempo produktenes innhold og utforming. Den påvirker hvilke varer og tjenester vi handler med, og hvordan vi handler. Det kan være vanskelig å gi et fullstendig bilde av teknologiens samlede økonomiske effekter, men i alle ledd av verdikjeden kan IKT benyttes til effektivisering.

Det er i denne sammenheng viktig å peke på at Norge er blant de ledende land innenfor OECD når det gjelder bruk av IKT. Vi har sammen med de andre skandinaviske landene den høyeste utberedelsen av blant annet mobiltelefoner og annet IKT-utstyr. I den årlige såkalte Information Society Index som sammenstilles for 55 industriland, rangeres Norge som den fjerde beste informasjonsøkonomien. Dette er svært positivt, men det er ingen grunn til at dette skal bli noen sovepute for verken myndigheter eller næringsliv.

Regjeringen ønsker å påvirke og framskynde utviklingen av IKT-utviklingen i Norge. Derfor framla næringsminister Grete Knutsen en egen handlingsplan for eNorge i juni. Planen skal synliggjøre sammenhengen mellom politiske mål og utviklingen av den nye økonomien. Planen beskriver hvor vi er, hva som må gjøres, hvem som har ansvaret og når tiltakene skal gjennomføres. eNorge planen favner vidt og dekker hovedtemaer som nærings- og arbeidsliv, utdanningssektoren, offentlig sektor og områdene individ, kultur og miljø.

Første versjon av eNorge-planen omfatter hele 77 konkrete tiltak. Mange av tiltakene har spesiell relevans for næringsliv og næringsutvikling. Innenfor rammen av eNorge vil regjeringen blant annet arbeide med en handlingsplan for bredbåndskommunikasjon i Norge. Vi vil arbeide med utfordringene fra e-handelsutviklingen med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Vi ønsker en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Disse spørsmålene er viktige for næringsutvikling i distriktene. Vi har lagt vekt på at regionale spørsmål skal ha en sentral plass i mange av tiltakene under eNorge-planen. Det er også lagt opp til fortløpende revisjon av planen.

Mye av bredbåndsteknologien vil utbres gjennom private aktører på kommersielt grunnlag. Det er imidlertid grunn til å anta at etterspørselen etter bredbåndstjenester i spredtbygde strøk vil være for lav til at dekningen kan oppnås i ønsket tempo. Dette er et grunnlag for statlig innsats på området. Ved å legge til rette for god tilgang på infrastruktur for høyhastighetskommunikasjon, skapes det en plattform for innovativ næringsvirksomhet. Det gir også bedre tilgang til offentlige tjenester over hele landet.

Felles for tiltakene under eNorge-planen er at næringslivet, organisasjonene og ikke minst ansvarlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå inviteres til samarbeid. Næringsliv og myndigheter må spille på lag innenfor dette viktige feltet.

Avslutning

Arbeidet med å utforme distriktspolitikken er nå inne i en viktig fase. Våren 2001 vil regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. I arbeidet med utformingen av denne meldinga har vi fått mange innspill fra kommuner, fylkeskommuner og en rekke andre sentrale aktører som er opptatt av regional utvikling.

Vår ambisjon er å utvikle de enkelte regionenes muligheter til hele landets beste. Hvilke muligheter og utfordringer som ligger i hver region er det regionene selv som kjenner best. For å sikre en mer effektiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk med økt tyngde og engasjement, er det nødvendig å jobbe for økt delegering av makt og myndighet fra nasjonalt til regionalt nivå.

Norge har et godt utgangspunkt. Vi har sterke næringsmiljøer, avanserte forsknings- og utdanningsinstitusjoner, et solid ressursgrunnlag og en arbeidsstyrke med et høyt utdanningsnivå. Vi har et godt samspill mellom bedrifter, arbeidstakere og myndigheter. Viktige deler av vårt næringsliv har vært orientert mot omverdenen og har lang erfaring med å møte internasjonal konkurranse. Vi må bruke dette utgangspunktet til å fremme den næringsvekst som vi trenger for å sikre vår felles velferd framover.

Regionrådet for Hallingdal har ved denne messen vist at dere tar disse utfordringene på alvor.

Lykke til og takk for oppmerksomheten!