Buorit olbmut – kjære forsamling,

Jeg takker for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Sametingets regi.

Jeg er bedt om å snakke om samepolitiske prinsipper og distriktspolitiske satsinger. Jeg vil her legge vekt på tre ting. Det er:

Den generelle distriktspolitikken
Begrunnelsen for et samepolitisk perspektiv i distriktspolitikken
Muligheter for utvikling av samisk næringsliv

De utfordringene av mer prinsipiell samepolitisk karakter som sametingspresidenten kom med i sin innledning, vil jeg komme tilbake til i debatten.

Først vil jeg si noe om den generelle distriktspolitikken.

La meg først slå fast at målet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret står fast. Men - regjeringen kan ikke vedta hvor folk skal bosette seg, heldigvis. Det er heller ikke noe mål i seg selv at distriktsungdom ikke skal reise vekk fra hjemstedet. Tvert imot - er det positivt at folk flytter på seg og får nye impulser. Det som er betenkelig, er hvis flyttestrømmen kun går én vei, for eksempel til det sentrale østlandsområdet.

Det er derfor viktig å legge til rette for tilbakeflytting og nyinnflytting. Spesielt unge og kvinner må få mulighet til å bruke sin kompetanse i distriktene. Distriktene må bli mer attraktive som bo- og arbeidssteder både for menn og for kvinner.

Regjeringen legger opp til å føre en aktiv distriktspolitikk. Vi vil skape en ny giv gjennom å vektlegge nyskaping i næringslivet. Dette betyr også at offentlig sektor i distriktene må moderniseres. For å skape en god distriktspolitikk trengs det en innsats både fra offentlig og privat sektor. Det offentlige kan ikke løse alt alene.

Det ligger nye og spennende muligheter i utviklingen av ny teknologi og nye kommunikasjonskanaler. Teknologien av i dag er noe våre politiske forfedre bare kunne drømme om. La oss ta disse mulighetene i bruk!

Dette vil jeg komme tilbake til. Når det gjelder den generelle distriktspolitikken har regjeringen tre mål:

Utvikling av robuste regioner – der samspillet mellom by og land er sentralt.
Utvikling av et konkurransedyktig næringsliv – med vekt på nyskaping og kompetanseutvikling
Fornying av offentlig sektor – der en helhetlig og samordnet offentlig politikk vil stå i fokus.

Hva så med det samiske perspektivet i distrikstpolitikken?

Da daværende kommunalminister Gunnar Berge i 1992 presenterte St. meld. nr. 33 om regional utvikling (By og land, hand i hand), var jeg hans politiske rådgiver. Vi sa den gang at en god distriktspolitikk også er en god samepolitikk, samtidig som en god samepolitikk er en god distriktspolitikk. Med dette mener jeg å si at når det føres en god distrikts- og regionalpolitikk, som er til beste for alle lag av befolkningen – kommer dette selvsagt også samene til gode.

SPESIELLE UTFORDRINGER I DISTRIKTSPOLITIKK I SAMISKE OMRÅDER

Likevel er det klart at man også står overfor spesielle utfordringer innen distriktspolitikken i samiske områder. I den sammenheng vil jeg trekke fram min gamle bakgrunn som lærer. Hvis man som lærer behandler alle absolutt helt likt, er man en dårlig lærer. Det er grunnleggende at alle elever skal behandles rettferdig, men, hvis man ikke tar hensyn til den enkelte elevs forutsetninger og bakgrunn, vil denne eleven fort kunne få problemer i undervisningen.

Det samme gjelder til en viss grad også i distriktspolitikken. Dersom man overser distriktenes mangfold, og at en god del distrikter har et samisk preg, kan det skape problemer.

En spesiell utfordring når det gjelder distriktspolitikken i samiske områder er det geografiske aspektet. Tradisjonell samisk bosetting finner man i stor grad i det som kalles utkantsområder. Dette har på den ene siden vært med å bevare samisk identitet og særpreg, men kan på den andre siden være en ulempe for næringslivet.

Iallefall, en meget viktig underliggende faktor for distrikts- og regionalpolitikken er at bevaring av bosetting i samiske områder er av avgjørende betydning for videreutviklingen av samisk kultur. Det vil si at det materielle grunnlaget må sikres. I den sammenheng var det svært gledelig å høre fylkesordfører Merethe Storødegård foredrag, hvor det til fulle kommer fram hvordan man i Nord-Trøndelag arbeider med å virkeliggjøre dette prinsippet – for øvrig helt i tråd med Arbeiderpartiets samepolitiske manifest.

NÆRING

Før jeg går videre vil jeg spørre: Hvor meningsfylt er det å snakke om samiske næringer? Hvis vi går ut ifra at det er noe som kalles samiske næringer, hva er det?

Er det næringsvirksomhet bedrevet av samer?

Er det næringsvirksomhet i områder der det bor mange samer, eller er det næring som blir drevet på en spesiell samisk måte?

Jeg vil bruke begrepet samiske næringer på de to siste måtene. Næringsvirksomhet i samiske områder, for eksempel et IT-firma i Kautokeino? Vil man kunne si at det har en samisk dimensjon? Ja- en slik bedrift gir arbeidsplasser som sikrer bosetning i et samisk tettsted. Dette vil igjen bidra til bevaring og videreutvikling av samisk kultur.

Derimot, hvis en same flytter til Oslo og begynner å jobbe i en bank, så er det utenfor hva jeg i denne sammenheng vil betegne som samisk næringsvirksomhet.

HUSHOLDSRASJONALITET OG HUSHOLDSØKONOMI

Skal man forstå totaliteten i samisk næringsliv må man ha en viss forståelse for mentaliteten i samiske distrikt. Selv om ting endrer seg også der, har man ennå et sterkt innslag av det jeg vil betegne som husholdsrasjonalitet, som er forbundet med husholdsøkonomi. Denne står i motsetning til den såkalte vekstøkonomien.

Hva er så forskjellen på disse to økonomiene?

Vekstøkonomien, den moderne økonomien, er i dag dominerende i Norge og de andre industrialiserte land. Den går i prinsippet ut på å skape mest mulig overskudd. Dette overskuddet har tradisjonelt vært brukt til å reinvestere for å igjen skape nytt overskudd. Det er denne økonomiske tankegangen som har satt i gang dynamikken i kapitalismen, på godt og vondt.

Motstykket til dette kan man kalle husholdsøkonomi.

I husholdsøkonomi er ikke målet å tjene mest mulig penger. Man er mer fornøyd med å tjene nok til at man klarer å leve på samme måte som man har gjort tidligere. Dette kjenner vi igjen i tenkemåten:

"Hva skal jeg med mer penger, jeg kan jo ikke ta med meg noe til andre sida likevel".

Et annet trekk ved denne type økonomi er at skillet mellom arbeid og fritid er flytende. Aktiviteter som bærplukking, innlandsfiske og lignende kan både defineres som fritidssyssel og arbeid

Et kjent trekk ved husholdsøkonomien er vekten på næringskombinasjoner. Man har ikke ett yrke, men henter inntekter fra diverse jobber og aktiviteter. Dette har også en sammenheng med den glidende overgangen mellom arbeid og fritid.

Og – svært viktig i samisk sammenheng, husholdsrasjonaliteten bidrar til at kultur og tradisjoner vedlikeholdes.

Men – la meg understreke: Begrepene vekstøkonomi og husholdsøkonomi er teoretiske modeller, slik at samsvaret med virkeligheten aldri er 100 prosent.

Problemet med husholdsøkonomien, med problem i hermetegn, er at den ikke bygger opp kapital. Hvis man ikke har som mål å tjene mest mulig penger, er det vanskelig å spare opp midler som man kan investere i nye prosjekter. Man kan på den ene side si at dette er en økonomi som er bærekraftig økologisk. På den andre siden er den lite konkurransedyktig i markedssammenheng .

Nettopp mangelen på egenkapital var bakgrunnen for opprettelsen av Samisk utviklingsfond i 1976. (Det fantes faktisk en statlig samepolitikk før Alta-aksjonen).

Jeg tror likevel at vi må stille oss spørsmålet, om vi fullt ut har maktet å ta nok hensyn til slike særegenheter i samiske distrikt og i samisk næringsliv.

Gjennom tiltak de siste årene som støtte til kombinasjonsnæringer og opprettelsen av Samisk utviklingsfond, mener jeg likevel at vi har skapt bedre forutsetninger for næringslivet i en god del samiske strøk.

I en evalueringsrapport laget i 1999 kommer det fram at Samisk utviklingsfond er det beste virkemidlet for næringsdrift i samiske områder, sammenlignet med SND og kommunale næringsfond. Jeg vil ikke konkludere med hvorfor, men kjennskap og bevissthet rundt særtrekk ved kultur og næringsliv kan absolutt være en grunn.

Et prinsipielt spørsmål er hva man skal gjøre med denne husholdsrasjonaliteten, og hvor sentral denne er i samisk kultur. Skal man ikke heller preke moderne økonomisk tankegang til den oppvoksende slekt, så disse blir i stand til å etablere et slagkraftig næringsliv i samiske strøk?

Og - er det nødvendigvis motsetning mellom økonomisk modernisering og bevaring av samisk kultur?

Og – en selvinnlysende påstand. Dersom man ikke har levedyktige næringer i samiske områder, er det heller ikke noe grunnlag for samisk kultur?

Dette leder til spørsmålet om hvordan man skal videreutvikle samisk næringsliv – hva man skal videreutvikle? Skal man satse på tradisjonelle samiske næringer basert på husholdsøkonomi, eller skal man satse på moderne næringer, hvor man går på jobb fra ni til fire, og har fire-fem ukers ferie hver sommer?

Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det trenger ikke være en motsetning mellom husholdsøkonomi og vekstøkonomi. Det ene utelukker ikke det andre, og disse to økonomiene bør kunne leve side ved side.

Jeg mener at det er nødvendig å føre en politikk som legger til rette for fortsatt tradisjonell, husholdsbasert økonomi i samiske områder. Denne økonomien har vist seg å være både robust og tilpasningsdyktig. Husholdsøkomien, basert på næringskombinasjoner, har overlevd til tross for at man fra statlig hold lenge generelt sett har favorisert eneyrker - det må vi nok innrømme.

NÆRINGSLIV I SAMISKE OMRÅDER

På spørsmål om hva annet man skal leve av i samiske områder, er det ikke mulig å gi et klart svar. Vi har ikke planøkonomi i landet, så regjeringen kan ikke bestemme hva som skal være av arbeidsplasser i Karasjok, eller i andre samiske områder. Unntaket er selvfølgelig offentlig virksomhet, men jeg vil i dette foredraget konsentrere meg om privat næringsvirksomhet.

Men – likevel, et lite spørsmål til politikere og administratorer i samiske områder – er man muligens ikke alt for opptatt av offentlige arbeidsplasser?

Hvilke nye muligheter finnes så for næringsvirksomhet i samiske områder? Med fare for å høres ut som en prest som kom på noe mens han gikk til kirken, var det noe som slo meg på en flyreise helt nylig. Samiske bygder har kanskje spesielle forutsetninger for å lykkes innen IT-bransjen. Hvorfor er det slik?

Innen IT-bransjen er det stor gjennomtrekk. De ansatte skifter jobb hyppig. Gjerne på grunn av fristelser med høyere lønn. Et visst gjennomtrekk i bedrifter (og departement) er sunt, men det kan bli for mye av det gode. Dette har et IT-firma i Kongsvinger, som ble omtalt i et SAS-magasin, profittert på. I Kongsvinger er det noen få IT-bedrifter. Hvis man vil bo på Kongsvinger og jobbe med IT, er det derfor naturlig å holde seg i samme bedrift år etter år. Å skifte jobb vil bety oppbrudd til en ny plass, det vil si Oslo. Av den grunn har IT-bedriftene på Kongsvinger større stabilitet i arbeidsstokken og beholder kompetansen sin i bedriften.

Det samme fortrinnet har mange samiske bygder og tettsteder. Vi vet at arbeidsledigheten i Indre Finnmark er høyere enn i andre deler av landet. En del av årsaken er at folk er mer bofaste, mindre mobile. Å flytte fra Kautokeino til en by, eller til et fiskevær på kysten for å få seg arbeid, vil bety å måtte flytte ut fra et samisk miljø. Derfor blir man heller boende der man er. Denne bofastheten vil kunne være et konkurransefortrinn i en bransje som er såpass labil som IT-bransjen.

Et lovende eksempel på dette så jeg da jeg besøkte Árran lulesamiske senter på Drag for halvannen uke siden. Senteret er langt framme innen IT og kommunikasjonsteknologi. Sentralt i arbeidet sto en ungdom som kunne fått seg godt betalte IT-jobber hvor som helst i landet. Men tilknytningen til det lulesamiske miljøet på Drag gjorde at han valgte å bli der for å jobbe.

IT forurenser ikke, og tar ikke i bruk arealer som kommer i konflikt med reindrift og annen utmarksnæring. Ved hjelp av bredbåndnett forsvinner i en stor grad ulempene ved å være langt fra markedet som samiske bygder ofte er.

Som nevnt er det ikke planøkonomi i Norge. Regjeringen kan derfor ikke bestemme at det skal etableres IT-bedrifter i samiske områder, men kun legge til rette for IT-bedrifter. Det gjør vi gjennom vår handlingsplan for utbygging av bredbåndsnett:

Regjeringen har der som mål at man gjennom markedet skal sikre tilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002 . Regjeringen har også som mål at det skal være gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Dette vil selvfølgelig også komme samiske områder til gode.

For å få dette til vil regjeringen bidra til å øke den offentlige etterspørselen etter bredbåndstjenester. Økt etterspørsel etter bredbåndtjenester vil gi større utbygging Jeg mener denne politikken allerede har gitt resultater. Det er allerede flere private initiativ på gang for å få bredbånd lagt til samiske områder i Finnmark. NRK Finnmark opplyste 12. juli om at Nord-Troms Kraftlag og Alta Kraftlag har gått sammen om å bygge ut et bredbåndnett til Alta og Kautokeino. I samme radiokanal 2. august heter det at både Telenor og selskapet Enitel vil legge bredbåndskabler til Finnmark. Og hvis dere leste Sagat 10. oktober sto det at det er planer om å legge bredbånd til Karasjok og Lakselv. Et selskap som heter IT Kontorsystemer AS stiller med kompetansen og Luostejok kraftlag AL stiller med kapitalen. De sier at de vil kunne tilby bredbånd til Karasjok og Lakselv før jul. Gjennom å signalisere økt offentlig etterspørsel etter bredbåndtjenester, har man stimulert private aktører til å legge bredbånd til områder hvor bredbåndlegging i utgangspunktet var en høyst risikabel investering. Regjeringen vil imidlertid også vurdere spesielle tiltak for de områder hvor markedet ikke kan tilby bredbåndnett.

(Hvis dere forresten lurer på hvordan jeg er så oppdatert over hva som blir sagt på NRK Finnmark, kan jeg opplyse at nyhetene for NRK Finnmark og Sameradioen kan leses på internett. I tillegg kan jeg gjennom internett, ved hjelp av bredbånd, lytte på Sameradioen hele døgnet. Så selv om jeg nå bor i Oslo, mener jeg å ha en viss oversikt over hva som skjer her oppe. Det var en liten digresjon.)

Jeg vil uansett hevde at målsetningen om bredbånd til alle norske husstander innen 2004 er et meget ambisiøst mål! Jeg vil bare minne om at automatisk telefon, det vil si at man kan ringe uten om å gå via et sentralbord, først ble landsdekkende i 1985. Da fikk innbyggerne på Malangshalvøya i Troms automatisk telefon, til erstatning for den gamle, svarte sveivetelefonen.

INTERREG

Jeg skal nå over på et annet tema. Et av de mest spennende prosjektene innenfor distriktspolitikken, er EUs grenseregionale samarbeidsprogram INTERREG. Den offisielle målsetninga for norsk deltakelse i INTERREG er å bedre vilkårene for næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i grenseregionene. Sametinget har deltatt aktiv i utformingen av de INTERREG-program som er relevant for samiske forhold. Jeg vil gi honnør til Sametinget for den jobben som er gjort, og vil blant annet trekke fram et av fem delmål fra programmet Intterreg III A Nordkalotten. Det er som følger, oversatt fra svensk:

[Et delmål er] … å sikre et differensiert og utviklet samisk samfunnsliv basert på den samiske kulturen, de samiske næringene, tradisjonen, samisk livssyn samt det samiske språket

Norge er som kjent ikke med i EU, men innen INTERREG er det tilstrekkelig at en av samarbeidspartnerne er medlem i EU. Av den grunn har Norge flere felles program med Finland og Sverige. Det kan nevnes som en kuriositet at ikke-medlemmet Norge er det landet som deltar i flest INTERREG-program.

Det samiske fellesskapet på tvers av grensene er et godt grunnlag for samhandling og næringsutvikling. Gjennom INTERREG-satsingen vil man også styrke de bånd som allerede finnes. INTERREG er derfor meget spennende både for samisk næringsliv og for samisk kultur.

Den nye INTERREG-perioden startet 1.januar 2000, og strekker seg fram til 2006. Regjeringen har for 2001-budsjettet foreslått å bevilge 77 millioner kroner til dette formålet.

FISKEOPPDRETT

I samiske områder er det viktig at man også satser på nye næringer, i tillegg til å satse på næringsvirksomhet basert på samisk kultur og tradisjonell kunnskap.

En næring med potensial i samiske kyst- og fjordområder er havbruk. De siste tiårene har fiskeoppdrett fått stor betydning for sysselsetting og bosetting langs norskekysten. Omtrent 4 000 mennesker driver med oppdrett av fisk og skalldyr i Norge i dag. Langt flere er indirekte sysselsatt av oppdrettsnæringen. Fiskeridepartementet anslår dette tallet til 20 000. Oppdrettsnæringen vil få ytterligere betydning for kystsamfunnene og norsk økonomi. Det er innen oppdrett at den største produksjonsøkningen i norsk fiskeri- og havbruksnæring vil komme. Dette gjelder både for laks, ørret og nye arter.

Dette vil også kunne komme samiske kyst- og fjordstrøk til gode i enda større grad en i dag.

Selv om dette innlegget skal holde seg på det prinsipielle plan, vil jeg likevel nevne saken om tildeling av to laks-/ørretkonsesjoner til Musken i Tysfjord på særskilt grunnlag. Det er ikke tatt noen endelig avgjørelse. Jeg ser at blant annet sametingspresidenten omtaler dette som et svik mot befolkningen, og et brudd med de løfter som er gitt tidligere.

Vi tar kritikk fra sametingspresidenten svært alvorlig. Derfor finner jeg grunn til å minne om at Fiskeridepartementet stadig vekk får henvendelser fra lokalsamfunn om tildeling av laksekonsesjoner på særskilte grunnlag. Man har alltid avvist dette, med ett unntak. Når det gjelder Musken har Fiskeridepartementet faktisk vært villig til å inngå i en dialog. Jeg vil i den forbindelse understreke to ting. Fiskeridepartementet har aldri lovt noen laksekonsesjoner til Musken. Og for det andre: Fiskeridepartementet har heller ikke avvist forslaget om å tildele konsesjoner til Musken. Man har heller ikke hatt noen konsesjoner å dele ut.

Regjeringa har som målsetning at havbruksnæringa skal videreutvikles som en lønnsom og livskraftig kystnæring. For å få dette til vil Fiskeridepartementet lyse ut nye konsesjoner for laks og ørret i 2001. Ved tildeling vil Fiskeridepartementet legge vekt på å få fram gode prosjekter som videreutvikle havbruksnæringa, og som vil komme den enkelte region mest mulig til gode.

Dette vil vi få til gjennom at tildeling av nye konsesjoner skal gjøres gjennom auksjon. Regjeringen vil også at det skal knyttes vilkår til konsesjonene, som for eksempel lokalisering på kommunenivå. For å delta i auksjonsrunden må søkerne presentere gode prosjekt som kan bidra til å videreutvikle havbruksnæringen, og samtidig bidra til ei positiv utvikling for regionen som konsesjonen er knyttet til. Hensikten er at den samfunnsmessige effekten av opprettsvirksomheten skal bli best mulig.

Nå skal ikke jeg gå mer i detalj om hva som menes med "at den samfunnsmessige effekten skal bli best mulig". Men jeg vil påstå at her ligger det mulighet også for samiske kyst- og fjordstrøk. Jeg vil også gi ros til Fiskeridepartementet som på denne måten etterspør initiativ fra lokalsamfunnene. Man spør folk i distriktene hvordan de gjennom oppdrettsvirksomhet kan stimulere lokalsamfunnet. De som bor lokalt har ofte de beste forutsetninger for å si hvordan dette skal gjøres.

Og – de som ønsker innflytelse over det regelverket som skal utformes på dette området – må engasjere seg nå.

GRUVEDRIFT

Jeg vil også si noen ord om mineralvirksomhet. Enten vil liker det eller ikke, så er stein- og mineralindustrien en næring med potensiale i samiske områder.

Mineralnæringen synes likevel ikke å være den første næringen man kanskje vil anbefale for å bevare og videreutvikle samisk kultur. På den andre side: Den samiske kultur, det samisk språket er ikke bundet til én spesiell næring.

Jeg vil også minne om at samer tidligere, i mange sammenhenger, har deltatt i gruvearbeid. La meg for eksempel nevne Sulitjelma, Bjørnevatn, Jåma, Biddjevagge, Båsmoen med flere.

Dessuten: Uten næringsdrift i samiske områder blir det heller ingen samisk kultur. Jeg ser derfor for meg at også gruvedrift en gang i framtida, er en del av det materielle grunnlaget i samiske områder.

Den samiske kulturen har på en meget symbiotisk måte gjort snøscooteren til sin. Jeg føler meg overbevist om at samisk kultur er robust nok - til at man innenfor alle de forsiktighetshensyn som må tas, bør se på de mulighetene mineraldrift kan gi for samisk kultur og næringsliv, og ikke bare se på dette som et problem.

Jeg gjentar at man skal være forsiktig, blant annet i forhold til rettighetsavklaring og liknende. Men det er heller ikke heldig - hvis man blir oppfatta som fullstendig negativ til å benytte denne type ressurser i samiske områder.

Og - i samisk sammenheng bør det være et mål at mineralindustriens virksomheter skal skje på en slikmåte at både lokale og samiske interesser blir ivaretatt.

LANDBRUKSPOLITIKK

En annen nisje hvor man kan drive produktutvikling i samiske områder er gjennom matproduksjon. Dette er ikke et foredrag om reindriftspolitikk, men jeg mener det ligger store muligheter innen videreforedling av råvarer, både innen reindrift og annen matvareproduksjon.

Jeg vil for eksempel anse reinkjøtt som noe av det mest eksklusive som finnes på markedet i dag. Jeg har ved flere anledninger servert tørka reinkjøtt til venner og bekjente sørpå. Og alle har spurt meg: "Hvor får jeg tak i tørka reinkjøtt?"

Jeg vil derfor påstå at det er misbruk av reinkjøtt å bruke det i hermetikk som joikakaker. Når det gjelder markedet for videreforedlet, det vil si tørka reinkjøtt, er markedet umettelig, bokstavelig talt. Og jeg tror markedet er villig til å betale en høy pris for tørkakjøttet.

Mye av dagens marked er også rettet mot " image" og ikke så mye substans. I Landbruksdepartementet er man inne på forsøk med oppstarting av reinmelking. De som har melket en rein vet at det er begrenset med melk man kan få ut av ei simle. Den kan på ingen måter sammenlignes med ei NRF-ku. Men her må man se muligheter i alle kaffebarene som dukker opp på Grünerløkka. Der ber man ikke om en kopp kaffe. Nei, der drikker man Cappucino og Caffe latte i alle varianter, til priser mellom 20 og 30 kroner. Hvis man får inn i markedet at det hippeste og nyeste er Caffe Rein, kan man selge små kaffemelkpakker med reinmelk for 2 kr stykket. Hvis en slik pakke inneholder 5 ml, går det 200 melkeskvetter på en liter. Da vil literprisen for reinmelk bli på 400 kroner! Og det er sikkert et lavt anslag.

Dette er bare ett eksempel på at man med utgangspunkt i samisk kultur, skape et eksklusivt produkt som er salgbart. Vi vil aldri kunne konkurrere med resten av landet eller Europa når det gjelder mengde, volum og lave priser. Vi må derfor satse på eksklusivitet.

DUODJI

Den samme eksklusivitets-tankegangen kan vi overføre til duodji. Duodjiproduksjon er tidkrevende. Likevel, med den rette markedsføringen til et eksklusivt marked er potensialet for salg veldig stort. Jeg kjenner selv til personer som ikke tør å reklamere for sine produkter. Da vil de få pågang av flere interesserte kjøpere enn de kan makte å produsere for.

Duodji er også en veldig takknemlig næring, da den absolutt må kunne kalles kulturbasert næring. Man kan også jobbe når man vil, så man kan ta seg tur på fjellet når det er sesong for det.

Jeg vil i denne sammenheng nevne det italienske eksempelet når det gjelder produksjon av klær. Det italienske eksempelet har visse likheter med duodjiproduksjon. Italiensk klesindustri har mange småbedrifter. På den måten skaper man kreativt miljø, hvor utøverne kan lære og hente inspirasjon fra hverandre. Derimot, hvis man har en stor klesfabrikk, eller en duodjifabrikk, vil produktene bare bli produsert på en måte. Da er det ikke grunnlag for utveksling av ideer og nytenkning. Derfor er de små, uavhengige duodjiprodusentene et godt utgangspunkt for næring i samiske områder.

OPPSUMMERING

Det er nødvendig også med en egen samisk dimensjon i distriktspolitikken. For det første finnes samisk bosetting og samiske sentra geografisk plassert i det som ut fra norsk målestokk betegnes som periferi. I tråd med den generelle urbaniseringen og flytestrømmen vi ser mot sentrale strøk, vil dette føre til en avfolkning av samiske distrikter, og dermed true grunnlaget for samisk kultur.

Siden den norske stat er konstituert på territoriet til to folkegrupper, samer og nordmenn, må staten legge til rette for fortsatt bosetning i samiske områder. Og - samene har selv en meget sterk forpliktelse til å utnytte de fortrinn som ligger i den samiske dimensjonen.

(Den andre grunnen for en egen samisk dimensjon i distriktspolitikken er kulturbasert. Mange samiske næringsutøvere er preget av husholdsrasjonalitet og er utøvere av næringskominasjoner. Det betyr at de generelle virkemidlene som passer for storsamfunnet, nødvendigvis ikke passer for samiske forhold.)

Jeg nevnte i starten av foredraget regjeringens målsetninger når det gjelder distriktspolitikk. Jeg vil trekke fram en av disse:

utvikling av et konkurransedyktig næringsliv – med vekt på nyskaping og kompetanseutvikling

Gjennom dette innlegget har jeg blant annet forsøkt å antyde visse muligheter for nyskapning og kompetanseutvikling innen samisk næringsliv.

Jeg ser fram til en fortsatt diskusjon om temaet, og håper på mange kreative innspill.