Samfunnsdeltakelse – utfordringer for personer med innvandrerbakgrunn

Velkommen til dette seminaret som har som tittel Samfunnsdeltakelse – utfordringer for personer med innvandrerbakgrunn.

Jeg er kjent med at de landsdekkende organisasjonene har etterlyst fora for disku-sjon og utveksling av synspunkter med politisk ledelse i mitt departement. Det synes jeg er positivt, og jeg er glad for at vi har fått til dette seminaret. Jeg ser fram til å høre på deres innlegg og den påfølgende diskusjonen. Denne typen dialog er både viktig og nødvendig.

Vi lever i en tid preget av raske endringer. Teknologiske nyvinninger og globalise-ring er med på å fremskynde endringer. Det krever at vi ikke henger fast i gamle forestillinger og utdaterte løsninger. Det gjelder på alle politikkområder, ikke minst i vår politikk overfor personer med innvandrerbakgrunn i Norge.

Vi må ta høyde for endringer i innvandrermiljøene, mellom generasjoner, i forholdet mellom personer med innvandrerbakgrunn og befolkningen ellers, og så videre. Jeg har lagt spesielt merke til en endring de siste tiårene. Det er at flere organisasjoner på innvandrerområdet, og også flere enkeltpersoner med innvandrerbakgrunn, står fram med egne synspunkter og krever sin plass i den offentlige debatten. Deres organisasjoner er en del av dette bildet. Disse organisasjonene og enkeltpersonene er med på å nyansere debatten, og gir innvandreren flere ansikter. Jeg er spesielt glad for å se sterke talspersoner i den yngre generasjonen, som ytterligere nyanserer debatten.

Hva har dette med deltakelse å gjøre? Jo det sier oss noe om at mennesker med innvandrerbakgrunn er en del av befolkningen i Norge. Ikke en gruppe personer som er her midlertidig, og som vi skal lage en midlertidig politikk for.

Arbeiderpartiet legger til grunn at alle skal ha likeverdige muligheter på alle områder i samfunnet. Det innebærer også likeverdige muligheter til å delta i alle samfunnets arenaer. Et slikt mål krever tilrettelegging for at ulike grupper skal kunne delta på sine premisser.

Her har vi en vanskelig balansegang. Vi skal ta hensyn til ulikheter, uten å miste øye for det som binder folk i Norge sammen. Vi skal tilrettelegge for ulike grupper, uten å gå i den fellen at vi kategoriserer grupper og lager standardløsninger som ikke treffer.

Overfor innvandrerbefolkningen mener jeg at vi både må tenke ut særskilte løsninger i overgangsfaser, og samtidig ha som mål at ordinære ordninger skal romme det flerkulturelle. Slik kan personer med innvandrerbakgrunn bli likeverdige deltakere i alle deler av det offentlige liv i Norge.

Arbeiderpartiet har understreket noen innsatsområder i vårt arbeid med personer med innvandrerbakgrunn. Blant innsatsområdene er barn og kvinner, som jo må sees i relasjon til hverandre. For å sikre likestilling og deltakelse blant barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, mener jeg at skolen og utdanningssystemet er en helt sentral arena. Vi vet også at det å tilrettelegge for økt samfunnsdeltakelse blant kvinner med innvandrerbakgrunn, øker sjansene for deres barns deltakelse. Kvinner med minoritetsbakgrunn må synliggjøres og gis økt mulighet til deltakelse i demokratiske organer, heter det i vårt program.

Jeg mener selv at det å sikre personer med innvandrerbakgrunn større innflytelse i samfunnets beslutningsprosesser er en av de viktigste utfordringene vi står overfor i fremtiden. Vi ser at valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere synker. Det gjør den for så vidt også i resten av befolkningen. Men når valgdeltakelsen blant uten-landske statsborgere fra før av er liten, er det bekymringsfullt at den synker enda mer. Jeg mener at vi har et godt stykke å gå når det gjelder å sikre politisk deltakelse for innvandrerbefolkningen. Ikke bare ved valg, men også i hverdagen utenom valgdagene.

Nå er det snart deres tur til å si noe om den arenaen dere mener bør prioriteres fremover for å sikre personer med innvandrerbakgrunn samfunnsdeltakelse, og hva som bør ligge i en slik prioritering. Jeg mener det er viktig at vi fra begge sider også identifiserer og kartlegger ulike barrierer for deltakelse. Det er ikke tvil om at det eksisterer barrierer på viktige arenaer som arbeidsmarked, boligmarked og på arenaer som gir politisk innflytelse. Diskriminering er en slik barriere. Manglende kjennskap til det norske samfunnets skrevne og uskrevne spilleregler er en annen barriere.

Vi har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å identifisere slike barrierer for deltakelse, og skaffe oss kunnskaper om hvordan de slår ut. Det er etter min mening viktig at alle parter er åpne i det å erkjenne eksistensen av barrierer. Vi på myndighetssiden må f eks tørre å se i øynene diskriminering som forekommer. Regjeringen har vilje til å ta tak i den type problemstillinger. Innvandrerbefolkningen må på sin side ta tak i barrierer mot deltakelse som måtte eksistere innenfor innvandrermiljøer og grupper.

I de siste årene har en diskutert flere mål som omhandler den delen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn. Integrering, likestilling, inklusjon og deltakelse er noen av disse målene. De er ikke entydige, og brukes gjerne om hverandre. Etter hvert blir de ulike begrepene gjerne også verdiladete.

Vi har valgt samfunnsdeltakelse som tema i dag. Ikke fordi det er mer entydig enn de andre begrepene, men fordi det ligger et element av egenaktivitet og mestring i det å delta. Det å mestre egen hverdag er grunnleggende for oss alle. I den sammenheng er det viktig å kunne delta i ulike arenaer i samfunnet, mest mulig på egne premisser. Samtidig handler mulighetene for deltakelse om storsamfunnets evne til å inkludere alle på en likeverdig måte, og å la ulike stemmer bli hørt.

Jeg skal nå slippe dere til, og høre hva dere har å si. Dere er bedt om å holde et innlegg på maks fem minutter. I løpet av de fem minuttene skal dere gjøre det kunststykket å utpeke den arenaen og de tre tiltakene dere mener bør prioriteres av myndighetene for å fremme samfunnsdeltakelse blant personer med innvandrer-bakgrunn.

Jeg registrerer med glede at alle dere som ble invitert er tilstede. Det vil si de ni landsdekkende organisasjonene som mottar støtte i år, og Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter (KIM).

Som nevnt i invitasjonen er det ønskelig at seminaret blir løsningsorientert, og også til nytte for andre enn oss som er tilstede. Vi har derfor invitert forsker og sosial-antropolog Tordis Borchgrevink hit som observatør. Hun vil i etterkant lage en oppsummering og gi sine kommentarer til seminaret. Dette skal så trykkes i et eget nummer av Nyhetsbrevet, som sendes til alle deler av landet.

Ellers er Utlendingsdirektoratet og administrasjonen i KRD også tilstede her.

Vi går da rett på innleggene.