Buorit olbmut.

Lihkku dáinna dáhpahusain nuortalo„„aide ja oppa sámi ábbmogü.

Jeg vil først benytte anledningen til å takke for invitasjonen til å delta ved åpningen av det samiske tusenårsstedet her i Neiden. Det er en stor glede for meg å være til stede ved denne historiske begivenheten for det samiske folket. Markeringen av Neiden som tusenårssted er imidlertid ikke bare en historisk begivenhet for det samiske folket, men bør være en viktig påminnelse også i norsk nasjonal sammenheng. Norge ble nemlig ikke samlet til ett rike med Harald Hårfagre, men da Norges grense mot Russland og delvis Finland ble fastlagt i 1826, og dette østsamiske området som i dag kalles Sør-Varanger ble en del av Norge. De etterhvert mange grensetrekningene i de samiske områdene hadde selvsagt store konsekvenser for det samiske folket, og spesielt for skoltene/østsamene, ettersom grenseoppgangen i 1826 skar gjennom det skoltesamiske territoriet på en slik måte at de med tida måtte legge om levemåten sin fullstendig. Blant annet som en følge av dette, er skoltene/østsamene utvilsomt blitt den gruppen blant samene som har hatt den vanskeligste skjebnen både språklig, materielt og kulturelt.

Regjeringens overordnede målsetting i samepolitikken er å styrke samisk kultur og språk. Tidligere tiders fornorskingspolitikk har ført til et særlig sterkt press på språket og det kulturelle uttrykket til de man kaller de samiske minoritetene.

Det er en kjensgjerning at skoltesamene har vært spesielt hardt rammet av tidligere myndigheters undertrykkelse. Men – en bevaring og revitalisering av den skoltesamiske kulturen er uansett sterkt avhengig av at prosessene har en solid forankring hos skoltesamene selv. Jeg vil derfor i den forbindelse berømme de enkeltpersonene og foreningene innenfor det skoltesamiske miljøet som har arbeidet med å bringe fram kunnskap om egen historie og med å bevare kulturminner og tradisjoner. Uten deres arbeid ville det ha vært mye vanskeligere å samle seg om den skolte- eller østsamiske kulturen i Neiden som tusenårssted.

Jeg håper og forventer at de som hittil har arbeidet aktivt for at skoltesamenes kultur fortsatt skal kunne leve og utvikle seg, vil videreføre dette gode arbeidet. Det vil ha sentrale myndigheters fulle støtte.

Regjeringen ser det som svært positivt at Sametinget har vedtatt Neiden som samisk tusenårssted. At sentrum for skoltesamenes kultur i Norge er valgt som tusenårssted, oppfattes av Regjeringen som et uttrykk for solidaritet fra det øvrige samiske samfunnet. Regjeringen og Stortinget har sluttet seg til valget av Neiden som tusenårssted. Dette innebærer også en aksept og anerkjennelse av den skoltesamiske kulturen fra de nasjonale politiske myndigheter.

Mitt inntrykk er at Sametinget, Samisk kulturminneråd og De samiske samlinger har gjort et godt arbeid med å legge grunnlaget for Østsamisk museum og etablering av Neiden som et kultursentrum. Regjeringen oppfatter dette som en bekreftelse på at Sametinget tar den skoltesamiske kulturen og de store utfordringene den står overfor på alvor, og at Sametinget vil arbeide for å styrke skoltesamisk kultur.

Jeg finner det nødvendig å presisere at Sametinget ble opprettet for å være et talerør for det samiske folket i Norge. Sametinget er, som samenes folkevalgte organ, den viktigste premissleverandøren for Regjeringens samepolitikk. Det samiske folket består av flere grupper, hvorav skoltesamene er den minste og mest utsatte gruppen. Mitt inntrykk er at Sametinget har vært seg sitt ansvar bevisst i forhold til den skoltesamiske kulturen.

Når det gjelder de konkrete planene om etablering av Østsamisk museum, er det fortsatt en del avklaringer som gjenstår, blant annet med hensyn til finansiering. Regjeringen vil komme tilbake med omtale av status og videre framdrift i saken i statsbudsjettet for 2001.

Jeg har allerede vært inne på at det også finnes det man kaller samiske minoritetsgrupper. I prinsippmeldingen om norsk samepolitikk, som vil bli lagt fram for Stortinget neste år, vil Regjeringen vie disse gruppene særskilt oppmerksomhet. Vi inviterer i denne sammenhengen til innspill og synspunkter fra disse gruppene. Ikke minst gjelder dette skolte- eller østsamene. Skoltesamenes situasjon er også et sentralt tema i samarbeidet mellom de nordiske sameministrene, og i ministrenes samarbeid med sametingspresidentene i de norske, svenske og finske sametingene. Forholdet til skoltesamene vil også bli fulgt opp innenfor rammen av Barentssamarbeidet. Skolte- eller østsamisk samarbeid over landegrensene på eget grunnlag er meget viktig, og vil bli sett på med velvilje fra sentralt hold.

Jeg har håp om at markeringen av Neiden som tusenårssted kan bidra til å legge grunnlaget for en positiv utvikling av den skoltesamiske kulturen. Dette vil kreve innsats fra både Sametinget og Regjeringen så langt det gjelder institusjonsbygging og tilrettelegging, men skoltesamene selv må delta aktivt dersom vi skal oppleve en virkelig kulturell revitalisering. Jeg har forventninger til at vi i fellesskap skal kunne arbeide for skoltesamisk kulturutvikling.

På vegne av den norske Regjeringen vil jeg til slutt ønske dere alle lykke til med markeringen av og det videre arbeidet med det nasjonale samiske tusenårsstedet. Min oppfordring er at man nå samler seg lokalt i en målrettet felles innsats for å realisere dette enestående prosjektet. Det vil også være et viktig bidrag til å fjerne den anelse av usikkerhet som er skapt i det siste.