Historisk arkiv

Statens rolle i boligutviklingen etter at staten opphevet subsidiene til boligbygging

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegg av politisk rådgiver Marianne Aasen Agdestein på temakveld i Folkets Hus i Sandvika 17. oktober.

Politisk rådgiver Marianne Aasen Agdestein

Statens rolle i boligutviklingen etter at staten opphevet subsidiene til boligbygging

Innlegg på temakveld i Folkets hus i Sandvika, 17.10.2000

Boligpolitikken i Norge har i hele etterkrigstiden vært et samarbeid mellom staten, kommunene og ulike private aktører. Statens rolle har vært og er fremdeles å fastlegge et rammeverk i form av nasjonale målsettinger, lovgivning, finansielle ressurser, informasjon og forskning. Vi må hele tiden vurdere om disse rammebetingelsene er gode nok og om vi når de målene vi har satt oss.

Vi skal sørge for at kommunene har virkemidler som gjør dem i stand til å løse sine oppgaver. Innenfor boligpolitikken er dette først og fremst ansvaret for lokal planlegging, tilrettelegging for bygging og fornyelse av boliger og bomiljø, og et viktig punkt for oss; sikre et godt botilbud til unge og vanskeligstilte. Sist, men ikke minst, er det de private aktørene, for eksempel utbyggere, boligsamvirket, entreprenører, byggmestere og selvbyggere som tar ansvar og risiko for bygging, fornyelse, drift og vedlikehold av boligmassen.

Dette er en ansvarsfordeling som har gitt gode resultater for folk flest, men det er fremdeles behov for ekstra innsats for spesielt utsatte grupper, ikke minst i dagens boligmarked.

Dette var også noe av bakgrunn for omleggingen av Husbanken i 1996. Formålet med omleggingen var å målrette og effektivisere den statlige subsidiebruken innen boligsektoren, dvs å rette subsidiene inn mot de områder og grupper der det var størst behov. Subsidiene er med andre ord ikke fjernet eller opphevet, men de er rettet inn mot prioriterte områder. Dette mener vi er en riktig prioritering og regjeringen har fulgt opp dette også i årets forslag til budsjett.

Det gjelder ikke minst forslaget til utlånsramme for Husbanken som foreslås økt med i alt 2 mrd. kroner til i alt 13 mrd. kr. Dette vil gi rom for betydelige økninger for lån til nybygg for ungdom og andre grupper, og en sterk økning av etableringslån og kjøpslån. Husbankens karakter av en bank for første gangs boligetablering vil derved bli ytterligere styrket.

Videre foreslår regjeringen at aktivitetsnivået for boligtilskuddet økes med 152 mill kr. Dette vil gi rom for tilsagn om tilskudd til 750 – 1000 flere boliger i 2001. Samlet tilsagnsramme for boligtilskudd vi ligge på 641 mill kr. tar sikte på å stimulere til økt innsats for rimelige boliger for ungdom. Det vil derfor være mulig å oppnå minst 2000 rimelige boliger for ungdom i år 2001. Her ligger det en utfordring til først og fremst kommunene om å få fram gode og rimelige prosjekter, gjerne i samarbeid med boligsamvirket eller andre organisasjoner og bedrifter.

Etter min vurdering viser årets budsjett at det er mulig å få til et godt boligbudsjett uten at en generelt bevilger penger til nybygging. Det som er avgjørende for kundene til Husbanken er renten de skal betale og ikke hvorvidt den er subsidiert eller ikke. Videre vil jeg trekke fram at bostøtten som jo er rettet mot barnefamilier, også er bedret gjennom at de øvre grensene for boutgifter er økt med kr.5000,-.

Jeg vil i denne sammenheng også nevne at det under Kirke- ,undervisnings- og forskningsdepartementets budsjett er lagt fram forslag om en økning av tilskuddsrammen som innebærer en ytterligere økning i antall nye studentboliger, fra 816 i inneværende år til ca 1000 i 2001.

Til slutt vil jeg nevne at departementet er godt i gang med å følge opp tiltakslisten som Statsråden la fram i sommer. Her er det en rekke utfordringer for både stat og kommune å gå løs på. Et av disse tiltakene som jeg vet i alle fall Bærum kommune er opptatt av, er statens tomtepolitikk. Dette er vi også opptatt av og vi har innledet et samarbeid med bla Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet som vi har store forventninger til. Dette vil bli fulgt opp grundig i tiden framover.

Tiltakslista er lang, og utfordringene synes store, men det betyr også at vi har flere forbedringsmuligheter. Disse utfordringene er også aktuelle for Asker og Bærum, og jeg er overbevist om at det er mulig å ha en solidarisk boligpolitikk også i Asker og Bærum dersom vi samarbeider om det. Vi skal i alle fall gjøre det vi kan. Det har vi bl.a. vist ved fremleggelsen av årets statsbudsjett.