Innledning

Boligbehov og tilrettelegging for eldre er et aktuelt tema, og i år har det vært spesielt sterkt fokus på temaet. Det synes jeg er bra.

Jeg kan for eksempel nevne at 21.- 23. mai arrangerte OECD, i samarbeid med Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet, konferansen "Ageing, Housing and Urban Development" i Oslo. OECD-landene er opptatt av den økende andelen eldre og at en stor del av de eldre bor i byer, og Norge har også vært en pådriver for å få dette temaet satt på dagsorden i OECD. Konferansen hadde som målsetning å se på hvordan byene skal møte eldres behov i forhold til boligspørsmål, utforming av miljø, organisering av offentlig og privat sektor, tilgjengelighet, mulighet for sosial deltakelse, transport osv. Innledere fra ulike land belyste disse temaene fra en rekke interessante synsvinkler.

På samme konferanse ble den nordiske rapporten "Fremtidens boformer for eldre" presentert.

En forskergruppe fra alle nordiske land har bidratt til rapporten som er finansiert gjennom Nordisk Ministerråd. Rapporten setter søkelyset på framtidens eldreboliger, det vil si hvilke boliger og boformer det vil være behov for i årene som kommer. Det diskuteres sentrale spørsmål via framtidsrettede eksempler. Det er først og fremst fleksible og individorienterte løsninger det legges vekt på i eksempelsamlingen. Et annet fellestrekk er vekten på sosiale og boligmessige kvaliteter, og på småskala framfor storskala – altså på små anlegg, ikke store. Ulike typer av tilpassede og støttede boformer blir utviklet som alternativer til institusjon, men uten institusjonens standardiserte og anonymiserende formtrekk. Jeg regner med at Svein Olav Daatland fra NOVA vil si mer om dette.

Stortingsmelding nr 34 Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år ble lagt frem for Stortinget 19. mai. Statsbudsjettet ble lagt frem 4. oktober. Begge disse, som jeg skal si mer om senere, gir viktige signaler for Regjeringens prioriteringer og målsettinger for blant annet boliger og omsorgstilbudet for eldre.

Jeg vil først si noen ord om den politiske bakgrunnen for å satse på omsorgsboliger, før jeg redegjør for de viktigste signalene i "2-års gjennomgangen" og statsbudsjettet for neste år. Til slutt vil jeg ta opp utfordringene knyttet til tilgjengelighet i ordinær boligmasse.

Bakgrunnen for satsing på omsorgsboliger

Jeg regner med at den politiske bakgrunnen for å satse på omsorgsboliger er noenlunde kjent stoff – så jeg går ikke i dybden på dette punktet.

Stortingsmeldingen om boligpolitikk for 90-årene som ble lagt fram i 1989 tok opp spørsmålet om boligbasert omsorg, og viste til at et overordnet mål i helse- og sosialpolitikken var at funksjonshemmede og eldre skal gis større mulighet til å bo i egnede boliger med omsorgs- og helsetilbud.

Gjærevollutvalgets innstilling fra 1992 fulgte dette opp. Utvalget mente at det var viktig å velge løsninger som fører til at folk tar ansvar for sin egen boligsituasjon, slik at kommunen i større grad konsentrere seg om tjenesteytingen. Omsorgstrengende må stimuleres til å bruke oppspart boligkapital til å skaffe seg boliger som er tilpasset deres situasjon. Utvalget anbefalte på samme måte som boligmeldingen at en isteden for å bygge store institusjoner, bygger boliger hvor det kan gis pleie og omsorg etter behov på heldøgnsbasis. Framtidens omsorgstjenester bør gis i hjemmet.

Velferdsmeldingen fra 1995 er også et viktig dokument. Meldingen sa at dersom eldre og funksjonshemmede skal få leve et mest mulig fullverdig liv, med deltagelse og likestilling i samfunnet, må pleie og omsorg i større grad knyttes til vanlige boliger. Videre ble det pekt på utfordringen med å utvikle et bredt spekter av boformer og tjenester. Dermed unngår vi at mindre pleietrengende personer legger beslag på ressurskrevende institusjonsplasser.

Disse prinsippene er videreført i handlingsplanen for eldreomsorgen, og lagt til grunn for tiltakene som skal gjennomføres. Under Handlingsplanen skal det som kjent oppføres 24 400 både omsorgsboliger og sykehjem i perioden 1998 – 2001. Kommunene vil få dekket byggekostnader opp til 740 000 kroner pr omsorgsbolig og 830 000 kroner pr sykehjemsplass. Jeg skal ikke si mer om innholdet i Handlingsplanen. Dette vil Husbanken si mer om. Jeg vil bare gi honnør til Husbanken for den innsatsen de gjør på dette området.

Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år

Da Stortinget behandlet handlingsplanen for eldreomsorgen (Stortingsmelding nr 50) i 1997 ba de om at Regjeringen kom tilbake etter 2 år for blant annet se på behovsanslag videre og innretning av virkemidlene. Denne gjennomgangen ble lagt frem for Stortinget som egen melding 19. mai i år.

Meldingen konkluderer med at planen så langt har vært vellykket. I handlingsplanens første to år har Husbanken gitt tilsagn til 11 800 boliger og sykehjemsplasser, dvs helt i tråd med måltallet i handlingsplanen. I perioden er det gitt tilsagn til om lag 8000 omsorgsboliger – pr år utgjør dette om lag 20 % av den totale boligbyggingen i Norge.

På bakgrunn av blant annet utviklingen i antall eldre over 80 år frem mot 2007, foreslår Regjeringen at det fra 2002 til 2007 vil være behov for bygging av 5 000 flere omsorgsboliger og sykehjem i denne perioden. Meldingen er ikke behandlet i Stortinget ennå.

Flere temaer tas opp i meldingen. Jeg vil gå litt nærmere inn på noen av de erfaringer som har blitt gjort mht kvaliteten på omsorgsboligene, miljøhensyn, arkitektonisk utforming, lokalisering av omsorgsboligene og hvem som bor i de. Jeg vil også si litt om kostnadene ved å bygge omsorgsboliger og sykehjem – dette er et viktig tema som drøftes i meldingen.

Kvaliteten i omsorgsboligene er bra. Planløsningene er gode, og Husbankens anbefalinger virker etter hvert godt kjent blant utbyggere og arkitekter. Det bygges blant annet boliger med romslige bad som er godt egnet til pleietrengende. To - roms leiligheter er det vanligste, men det bygges også en del leiligheter med tre rom.

Det er ikke foretatt undersøkelser om i hvilken grad hensynet til miljøvern er ivaretatt i byggeprosjekter i handlingsplanen. Det stilles dessuten i liten grad krav om miljøvennlige løsninger ved planlegging og prosjektering. Mye tyder på at svært få prosjekter har fokusert på dette. Det er grunn til å anta at mange kommuner tror miljøkvaliteter fører med seg betydelige ekstrakostnader i prosjektene. For Regjeringen er det et mål at også flere omsorgsboligprosjekter og sykehjemsprosjekter, i tillegg til øvrig byggevirksomhet, bygges med miljøvennlige løsninger.

Den store mangelen på tilpassete boligtilbud for eldre har medført at hovedfokus i handlingsplanen har ligget på den kvantitative dimensjonen, dvs etablering av tilstrekkelig antall botilbud. God arkitektonisk utforming og god byggeskikk i prosjektene (som staten i all hovedsak finansierer,) har ikke i samme grad blitt viet oppmerksomhet. Kritiske røster har pekt på at omsorgsboligprosjekter ser like ut samme hvor i landet de befinner seg. Årsaken er blant annet bruken av standardløsninger der utformingen ikke tar hensyn til terrengtilpasning, klimatiske forhold og lokal byggeskikk. Det bør være et mål at den statlige og kommunale satsingen på botilbud for eldre resulterer i funksjonelle og rasjonelle bygg der hensynet til både miljø og estetikk ivaretas. Hovedsakelig bør dette gjøres gjennom økt faglig veiledning og formidling av informasjon om gode eksempler. Husbanken har laget eksempelsamling, og nå arbeider de med en ny eksempelsamling.

Regjeringen mener prinsipielt at lokaliseringen av omsorgsboliger må drøftes lokalt og i de fora der beslutningene skal treffes. Det er likevel viktig at kommunene har høy bevissthet mht hvem som skal bo sammen i omsorgsboliger som er samlokalisert med eksisterende institusjon. Det kan være uheldig at for eksempel unge funksjons-hemmede bor sammen med aldersdemente i tette bomiljøer. Fra et omsorgsfaglig ståsted (og særlig for de unge funksjonshemmede) er ikke dette en bra løsning, selv om det isolert sett kan være effektivt i forhold til driften av tjenestene. For kort tid tilbake hadde jeg møte med Norges Handikapforbund og de kunne vise til flere eksempler der unge funksjonshemmede var plassert i omsorgsboligkomplekser sammen med eldre pleietrengende. Samtidig kjenner vi til kommuner som har vært meget bevisste på plassering av omsorgsboliger i folks nærmiljø, for eksempel Steinkjer, Namsos, Molde og Kristiansund for å nevne noen.

Vi vet lite om hvilke brukergrupper som bor i omsorgsboliger ut over alder, kjønn og sivil status. En undersøkelse som Byggforsk gjorde i 1997 viser at det er de eldste, samt enslige og kvinner som i all hovedsak bor i omsorgsboliger. Handlingsplanen har imidlertid medført at stadig flere kommuner tar i bruk omsorgsboligen som et alternativ til institusjon.

Meldingen fokuserer på kostnadsutviklingen ved å bygge omsorgsboliger og sykehjem. Kostnadene for omsorgsboliger og sykehjem har økt relativt mye siden 1997. Det er store kostnadsvariasjoner, særlig for sykehjem og store variasjoner for hva som legges inn i de ulike prosjektene. For begge botypene er fellesareal, serviceareal, gangareal m.m. kostnadsdrivende og i prosjekter med de høyeste kostnadene er det bygget tunge kostnadsbærende elementer som for eksempel svømmebasseng, storkjøkken og trimrom. Som en illustrasjon vil et gjennomsnittlig bruksareal på 77 kvm pr boenhet (inkl areal til fellesrom, servicesenter) utgjør sykehjemsrommet 24 kvm. Når gjennomsnittlig anleggskostnad for en sykehjemsplass var 1, 2 mill kr pr plass i 1999, blir kostnadene for selve sykehjems rommet på om lag 390 000 kr pr plass.

Arealoptimalisering og nøye vurdering av arealbehov, spesielt til service- gang-, og fellesareal, er viktige elementer for å finne rimelige løsninger. Bedre utnyttelse av stordriftsfordeler vil også kunne bidra til reduserte kostnader, blant annet gjennom lavere prosjekteringskostnader. Husbanken vil styrke arbeidet med kostnadsveiledning overfor kommunene. Som en del av dette arbeidet er det satt i gang et prosjekt der det skal foretas en komparativ analyse av kostnadselementer ved oppføring av en omsorgsbolig og en tilsvarende ordinær bolig. Det er uansett svært viktig at Husbanken kommer i dialog med kommunen på et tidligst mulig tidspunkt i planprosessen, slik at det kan gis tilbakemeldinger til kommunene vedrørende hvilke elementer i prosjektene som virker fordyrende. Forhåndsvurdering vil kunne hindre unødige kostnader ved omgjøring sent i planprosessen, og kommunen vil kunne dra nytte av Husbankens fagkompetanse på området.

Statsbudsjettet for 2001

Det vil være behov for 5 000 flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra 2002. Da statsbudsjettet ble lagt frem 4. oktober ble investeringsbehov og tilskuddsordning for 2002 nærmere konkretisert.

Når det gjelder finansieringen av de 5000 boenhetene, foreslår Regjeringen at handlingsplanens tilskuddsordning, det vil si oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd, videreføres med dagens satser. Dette betyr i realiteten at handlingsplanen forlenges med et år, fra 2001 til 2002. For søknadsbehandlingen, det vil si til om med 2002, legges prioriteringssignalene i Stortingsmelding nr 34 til grunn, som sier at sykehjem og omsorgsboliger med areal tilrettelagt for heldøgns tjenestetilbud, eneromssatsing og utskifting av umoderne bygningsmasse prioriteres foran generell omsorgsboligbygging. Dette er for å sikre at det fokuseres mest på de svakeste eldre og de eldste eldre, og for sikre bedre likebehandling mellom kommunene.

Som signalisert i Stortingsmelding nr. 34 skal Husbankens boligtilskuddsordning benyttes til boligløsninger for eldre. Når Regjeringen ønsker å innlemme pleie- og omsorgstrengende inn i boligtilskuddsordningen fra 2002 er det fordi vi tror at det er en fordel at alle grupper med særlige boligbehov kommer inn i en tilskuddsordning. En tilskuddsordning vil bidra til at kommunen kan gjøre et helhetlig grep om politikken for vanskeligstilte, inkludert boligløsninger for pleie- og omsorgstrengende. Dessuten er det mål å redusere bruken av øremerkede midler. I Stortingsmelding nr. 34 foreslås de øremerkede driftstilskuddene lagt inn i inntektssystemet fra 2002, og jeg tror også det vil være en fordel for kommunene at også oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskuddet avvikles, men det vil uansett ikke skje før etter 2002. Hovedbudskapet er altså at kommunene skal få mulighet til de samme tilskuddsordningene et år til. Det betyr at handlingsplanen forlenges ut 2002.

Tilgjengelighet i ordinær boligmasse

Selv om det er bygget mange omsorgsboliger de siste årene, kommer de aller fleste av oss til å bo livet ut i våre egne hjem, og dette er jo også noe vi aller helst vil. For å få til dette i enda større grad enn i dag stiller det noen krav til den ordinære boligmasse, både den som allerede er bygget og den som skal bygges.

Å satse på flere ordinære boliger med livsløpsstandard er viktig. Flere boliger med slik standard vil bidra til at vi kan bli boende i boligen selv etter vil blir gamle eller om vi får en funksjonshemming. En bolig med livsløpsstandard vil ha den fleksibiliteten det er behov for i et lengre livsløp. Husbanken stimulerer til bygging av boliger med slik standard ved at det gis et lånetillegg til oppføringslånet. I dag er dette lånetillegget på 50 000 kr. For å få økt fokus på livsløpsboliger, har departementet tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom byggebransjen og funksjonshemmedes organisasjoner. Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om og interessen for livsløpsstandard, og selvfølgelig at det bygges flere boliger med livsløpsstandard. Det er Husbanken som skal ha ansvaret for gjennomføringen av dette prosjektet.

En annen utfordring er at en større del av eksisterende boligmasse bør bli mer tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede. Mye tyder for eksempel på at mange av de som flytter til omsorgsboliger, gjør det blant annet fordi opprinnelig hjem er dårlig tilrettelagt inne (og ute).

Neste år vil Regjeringen satse mer på økt tilgjengelighet gjennom at installering av heis i eldre boligbygg blir prioritert. Tilskudd til blant annet heis gis over statsbudsjettet kap 581 post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet. Tilskuddsordningen er rettet mot opprustning av det fysiske bomiljøet, særlig i byene. Ved å stimulere til flere heiser legger Regjeringen vekt på kvaliteter knyttet til økt tilgjengelighet og miljøhensyn. (Dette er derfor både en oppfølging av Handlingsplanen for eldreomsorgen og Habitat II – om miljøhensyn i bolig og byggesektoren.)

Det koster mye å installere heis. En rapport som NBBL har skrevet om fysisk tilgjengelighet i boligsamvirkets blokkbebyggelse sier at den gjennomsnittlige kostanden på å installere heis i dag i Oslo er på vel 1 mill kr pr heisprosjekt. Kostnadene vil ligge på ca 200 000 kr til 300 000 kr pr etasje. Tall fra Hamar og Omegn Boligbyggelag viser at et heisprosjekt vil ligge på mellom 40 000 kr til 175 000 kr pr leilighet før tilskudd. Jeg tror likevel at å installere heis kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Heiser kan gjøre hverdagen lettere for mange og kan også redusere behovet for omsorgsboliger. Heis vil bidra til at boligene blir mer fleksible og at for eksempel pleie- og omsorgstrengende kan bo lengre i eget hjem.

Hamar kommune og Hamar og Omegn Boligbyggelag har vært spesielt aktive på dette området. Jeg har med noen eksempler på hva Hamar og Omegn Boligbyggelag har gjort. Vi håper at Regjeringens signaler kan bidra til at flere kommuner følger Hamars eksempel.

På sikt ønsker vi i sterkere grad å stimulere kommuner til å satse på tilgjengelighet i eksisterende boligmasse. De aller fleste eldre kommer også i framtiden til å bo i sin vanlige bolig, ofte livet ut. Dette er også Regjeringens mål. Derfor er tiltak som gjør vanlige boliger og bomiljøer egnet for alle aldre særlig viktig. Det ligger god økonomi i å være forutseende og planlegge boliger med tanke på at de også kan ivareta behov som melder seg i alderdommen. Takk for meg og lykke til videre med seminaret.