Herr formann,

Min regjering har med stor interesse deltatt i drøftelsene om utkastet til erklæring om urfolks rettigheter. Den norske regjering har forpliktet seg sterkt til å støtte menneskerettighetene, og er svært opptatt av å ta opp de problemer og behov som er knyttet til urfolkenes situasjon verden over.

Norge er enig i at de pågående drøftelsene bør være sluttført ved avslutningen av urfolkstiåret i 2004. På vegne av den norske delegasjonen finner jeg det nødvendig å gi uttrykk for vår bekymring over den manglende framgangen i forhandlingene. Det har vært mange forhandlingsrunder, men så langt få resultater. Hvis vi ikke er i stand til å bli enige om hovedprinsippene i utkastet til erklæring, kan det bli umulig for Hovedforsamlingen å vedta en resolusjon om erklæringen innen 2004. Vi vil derfor oppfordre både nasjonale delegater og urfolkenes delegater om å intensivere sine bestrebelser på å nå dette målet. Vi ber alle spørre seg selv hva som kan gjøres for å oppnå videre framgang. Vi må nå være villige til å gå inn i en konstruktiv dialog om de grunnleggende prinsippene i teksten.

Herr formann,

Det er på tide å minne om hva som var de viktigste grunnene til at denne arbeidsgruppen ble nedsatt, og hvorfor det ble innledet forhandlinger om et utkast til erklæring. Hvorfor ble en erklæring om urfolks rettigheter ansett som nødvendig? Jeg tror svaret er at de fleste urfolk i verden fortsatt må kjempe for sin identitet, sin kultur, sitt språk og sine levekår. De har ikke hatt – og har på mange måter fortsatt ikke – de samme muligheter som andre i storsamfunnet. De har liten eller ingen tilgang til politisk innflytelse eller makt. I mange land har de dermed ikke fått mulighet til å delta i den generelle demokratiske og økonomiske utviklingen som har funnet sted i samfunnet forøvrig.

Det er også grunn til å minne om erklæringen og handlingsplanen som ble vedtatt av Verdenskonferansen om menneskerettigheter i juni 1993, der det blant annet sies at "statene skal sikre full og fri deltakelse for urfolk i alle deler av samfunnet, og særlig i saker som angår dem. Fordi det er viktig å fremme og verne om urfolkenes rettigheter, og dette vil bidra til politisk og sosial stabilitet i de stater der urfolkene lever, må statene, i samsvar med folkeretten, treffe sterke positive tiltak for å sikre respekt for urfolkenes menneskerettigheter og grunnleggende friheter, på basis av likeverd og ikke-diskriminering, og erkjenne verdien av mangfoldet i deres kultur, identitet og sosiale organisering."

Herr formann,

Jeg vil nå ta opp et av de vanskelige spørsmål i erklæringsutkastet, nemlig retten til selvbestemmelse. Vi er overbevist om at et heldig utfall av forhandlingene nå avhenger av vår evne og vilje til nok en gang å se på dette begrepet.

Uttrykket selvbestemmelsesrett er ikke klart definert i folkeretten. Bestemmelsene om selvbestemmelsesrett, slik de er formulert i FN-pakten og i de to konvensjonene fra 1966, må sees i lys av tidligere tiders kolonialisme. Prinsippene om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett slik de er nedfelt i FN-pakten, har imidlertid et videre anvendelsesområde. Også suverene og uavhengige stater bør rette seg etter disse prinsippene, som ikke berører deres territoriale integritet eller politiske enhet.

Etter vårt syn er retten til selvbestemmelse en rettighet som skal utøves innenfor eksisterende uavhengige og demokratiske stater. I denne sammenheng omfatter selvbestemmelsesretten urfolkenes rett til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon, og i arbeidet med å opprettholde og utvikle sine politiske og økonomiske systemer.

Herr formann,

Erklæringsutkastet inneholder forskjellige bestemmelser om hvordan retten til selvbestemmelse skal gjennomføres, blant annet ved å erkjenne urfolkenes rett til å opprettholde og utvikle sine spesielle politiske, økonomiske og sosiale systemer, og ved at de får større kontroll over egne saker. For å sikre disse rettighetene, erkjennes det også i utkastet at det må stå dem fritt å utvikle og gjøre bruk av egne institusjoner om de ønsker det. Min regjering støtter disse målsettingene, og har tatt skritt for å gjennomføre dem.

Det er av avgjørende betydning at vi finner fram til måter der urfolk kan leve i harmoni innenfor eksisterende stater, gjennom egnede maktfordelingsordninger og med full respekt for deres menneskerettigheter. Vi gjentar at vi er rede til å bidra i diskusjonen om disse viktige spørsmålene.

Tillatt meg, herr formann, til benytte denne anledningen til å ta opp noen andre spørsmål vi er opptatt av i Norge. Min regjering er nå i ferd med å forberede lovgivning om bruk, forvaltning og eierskap med hensyn til land og ressurser i Finnmark fylke, hvor det er en stor samisk befolkning. Det er dessuten under etablering et utvalg som skal se på samiske rettigheter i andre deler av Norge. Regjeringen er verdsetter sterkt en konstruktiv dialog og samråd med Sametinget i denne prosessen.

Herr formann,

Vi har nådd et kritisk punkt i forhandlingene. Vi må nå alle gjøre en innsats å nå fram til konsensus om hovedpunktene i erklæringsutkastet. Punktet om selvbestemmelsesrett er i denne henseende grunnleggende.

Takk!