Takk for invitasjonen.

Jeg skal hilse fra statsråd Sylvia Brustad som beklager at hun ikke kan være tilstede her i dag. I hennes sted setter jeg stor pris på å være tilstede for å åpne "Verdensdagen for psykisk helse 2000" her på Elverum Skogbruksmuseum.

Det internasjonale tema for verdensdagen i år er "Arbeid og psykisk helse". I denne sammenheng kan det passe å si noen ord om arbeidslinja til Regjeringen. Regjeringen ønsker et arbeidsliv hvor det er plass til alle. At hver enkelt kan ha en jobb som sikrer hver enkelt inntekt, et sosialt nettverk og mulighet til å bruke sine evner og ressurser. At alle som kan arbeide også får anledning til det, er den viktigste forutsetningen for finansiering av den velferd vi alle ønsker å ha.

Arbeidslinja tar sikte på å hindre at personer støtes ut av arbeidslivet. De som er i stand til å arbeide skal kunne delta i yrkeslivet, eventuelt i kombinasjon med noe trygd når det er nødvendig.

Det er mye som tyder på at vi på ganske lang sikt vil ha mangel på arbeidskraft. Dette er et samfunnsmessig problem, men det er et mindre problem enn det motsatte, at vi manglet arbeid. Et stramt arbeidsmarked kan gjøre det lettere for personer med fysiske eller psykiske helseproblemer å få en jobb, fordi bedriftene vil være avhengig av å mobilisere den arbeidskraft som finnes.

Sykefravær som skyldes psykiske lidelser øker mest

Sykefraværet og økningen av antallet uførepensjonerte har økt kraftig på slutten av 1990-tallet. Sykefravær som skyldes psykiske lidelser øker mest, mens muskel- og skjelettlidelser fortsatt er årsak til flest sykemeldinger.

Vi mangler systematiske registreringer av utbredelse av psykiske lidelser, men det antas at 15-20 prosent av befolkningen har slike lidelser i en eller annen grad i løpet av livet. Trygdestatistikken viser at 25 prosent av alle uførepensjonister i 1999 hadde psykose, nevrose eller personlighetsforstyrrelse som hoveddiagnose, og at andelen nye uføre med psykiske lidelser økte fra vel 23 til 25 prosent i perioden 1993-1999. Et annet bekymringsfullt trekk er at det i de siste årene har det vært en økning i de nye unge uførepensjonister (16-34 år) med psykiske lidelser.

Årsaker

Det er ingen enkeltstående faktorer kan forklare økningen i sykefravær og økningen i antallet uførepensjonerte. Det har vært en generell forbedring i helsetilstanden i befolkningen de senere år. På den annen side har det vært en økning i andelen personer som vurderer at de har helseproblemer. Mulige grunner til dette tilsynelatende paradokset er at arbeidslivets helsekrav har økt. Denne teorien styrkes ved at nettopp psykiske lidelser dominerer og er økende blant sykemeldte og uførepensjonister.

Andre forklaringer er at dagens stramme arbeidsmarked fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft delvis må dekkes inn gjennom økt press på de som allerede er i arbeid. Vi har i dag liten kunnskap om hvordan det "nye arbeidslivet" - som kjennetegnes ved hurtige omstillinger, rask teknologisk utvikling, nye arbeidsformer m.v - påvirker arbeidstakerne. Det er imidlertid liten tvil om at arbeidsmiljørelaterte forhold kan påføre folk fysiske, psykosomatiske og psykiske helseproblemer som gjør at de får vansker med å fylle kravene til arbeidsytelser. Undersøkelser viser at stadig flere opplever sin jobbsituasjon som stressete og masete. Andre forhold ved arbeidsmiljøet som vi vet kan øke risikoen for psykiske helseproblemer er samarbeidsproblemer og konflikter, trakassering, mobbing, trusler om vold og direkte vold.

Arbeidsmiljømyndighetene og arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljømyndighetene er en sentral aktør i arbeidet med å forebygge at grupper og enkeltindivider får helseproblemer og blir støtt ut av arbeidslivet. For arbeidsmiljømyndighetene er det viktig å virke for at arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomhetene holder en tilfredsstillende standard. Et godt arbeidsmiljø oppnås først og fremst gjennom forebyggende arbeid.

De viktigste virkemidler i denne forbindelse er arbeidsmiljøfremmende regelverk og tilsyn med at virksomhetene følger opp. Arbeidet med å hindre utstøtning må skje i arbeidslivet og i den enkelte virksomhet.

Arbeidsmiljøloven inneholder flere regler om tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidet. Tilrettelegging er først og fremst et lederansvar. Arbeidsmiljøloven slår fast at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at loven overholdes. Samtidig legger loven opp til et utstrakt samarbeid med de ansatte.

Lovgivningen pålegger arbeidsgiver et omfattende ansvar for å iverksette systematiske tiltak for å sikre et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø i virksomhetene. Dette ansvaret fremgår både av arbeidsmiljøloven og i forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (HMS-forskriften).

Arbeidsmiljøloven § 12, som er den sentrale bestemmelsen om dette pålegger arbeidsgiver å legge opp arbeidet slik at arbeidstakerne ikke blir utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, herunder mobbing.

Arbeidstaker som har vært utsatt for uheldige psykiske belastninger og/eller trakassering etter § 12, kan tenkes å pådra seg yrkeshemming som følge av dette. I slike tilfeller pålegger lovens § 13 arbeidsgiver så langt det er mulig å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid.

Utfordringer, tiltak, virkemidler for å hindre utstøting

Det er ønskelig om å redusere økningen i antallet uførepensjonerte. Både hensynet til den enkelte og samfunnet gjør dette viktig. For den enkelte kan uførepensjon føre til passivitet og manglende mulighet for å kunne bruke sine ressurser i ønsket og mulig grad. Arbeidsplassen er en sentral arena for deltakelse i sosiale og samfunnsmessige fellesskap. Personer som faller ut av arbeidsmarkedet står også i fare for å bli passive på andre samfunnsområder.

Det er satt i gang tiltak fra mange aktører for å demme opp for den økende utstøtingen fra arbeidslivet. Dette har ikke gitt de ønskelige resultater. Det er fremdeles mye pågangsmot og et godt samarbeid mellom partene og myndighetene for å ta tak i problemene og finne gode løsninger.

Forebygging av sykdom og skade ute i virksomhetene er fortsatt det viktigste virkemidlet. Vi har kommet langt i HMS-arbeidet, men det er og mye som gjenstår.

Også myndighetene må være villig til å tenke nytt. Vi må kunne ta nye grep utover det mer tradisjonelle forebyggende regelverk i arbeidsmiljøloven. Departementet arbeider for tiden blant annet med et forslag om å innlemme funksjonshemmede i diskrimineringsvernet i arbeidsmiljøloven. Et forslag om dette vil bli fremmet innen utgangen av år 2000. Målsettingen med forslaget vil være å gi personer med ulike funksjonshemminger et bedre vern i arbeidslivet.

Vi må særlig se på forebygging av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Psykisk helse er et politisk satsningsområde, også på arbeidsmiljøområdet. I tiden fremover vil Arbeidstilsynet rette mer fokus på saker vedrørende psykososiale problemstillinger i virksomhetene. Det satses nå på opplæring av Arbeidstilsynets personell i håndtering av problemer knyttet til psykososialt arbeidsmiljø, slik at etatens folk er bedre rustet i sin informasjons- og tilsynsrolle.

Jeg vil avslutningsvis nevne Sandmanutvalget, som har utredet økningen i sykefraværet og økningen i antallet uførepensjonister. I utvalgets innstilling ligger det forslag til en helhetlig tiltakspakke for å snu den negative utviklingen der stadig flere personer i yrkesaktiv alder er ute av arbeidsmarkedet på grunn av helseplager. Det er et viktig prinsipp at tiltakene skal være forankret i arbeidslivet og iverksettes i samarbeid mellom arbeidslivets parter og mellom partene og myndighetene. Både arbeidsgiver og arbeidstaker skal ansvarliggjøres, og det offentlige skal i større grad støtte opp under arbeidslivets innsats.

Av konkrete forslag som er spesielt relevant vil jeg nevne utvalgets forslag om å utvide dagens ordning med "kjøp av helsetjenester", slik at denne også vil omfatte utredning og oppfølging av sykemeldte med psykiske problemer. Formålet med ordningen vil være å få en raskere avklaring av hva som er den enkeltes helseproblem problemet og raskere tilbakevending til arbeid.

Innstillingen fra Sandmanutvalget sendes nå på høring og vil bli fulgt opp i løpet av første halvår 2001.

Å skape et tilfredsstillende arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsmarked for alle som kan og ønsker å arbeide er viktig for Regjeringen. Videre oppfølging av Sandmanutvalgets forslag og den brede debatten som foregår i ulike fora og sammenhenger om hvordan vi skal få bukt med de omfattende utstøtingsproblemene i arbeidslivet er viktige bidrag til dette og kan gi positive resultater.

Utfordringen til partene i arbeidslivet er å sette fokus på den arbeidskraftressurs folk har, ikke den de mangler. Det betyr at vi må ha folk i arbeid med de lidelser at fysisk og psykiske art som de har. Dett er mye viktigere enn det vi alt for lett gjør i dag, nemlig å se hvordan disse lidelsene gjør at vi ikke kan ha dem i arbeid.

Til slutt vil jeg ønske Mental Helse Hedmark lykke til med arrangementet her på Elverum og de øvrige markeringer i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Dette er en viktig anledning for å sette fokus på og øke forståelsen for psykiske lidelser og bryte ned tabuer, ikke minst i forhold til arbeidslivet.