Ærede forsamling.

Først vil jeg si at det er veldig hyggelig å være her i Gamvik som representant for Kommunal- og regionaldepartementet. Gamvik kommune er jo en av de kommunene som departementet har ønsket å følge spesielt opp gjennom utkantsatsingen, og som av den grunn ble utpekt som pilotkommunr. Utkantsatsingen og også utpeking av pilotkommunene ble satt i gang forrige gang Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten, og til vår tilfredshet ble denne satsingen ytterligere videreført av den forrige regjering.

Å få betegnelsen "utkantkommune" er kanskje litt nedslående, i og med at en utkantkommune er definert å skulle være blant de 50 kommuner som har hatt størst befolkningsnedgang i de siste 5 til 10 år. Ved pilotkommuneprosjektet ønsket en å få prøvd ut ulike typer tiltak for bl. a. å høste erfaringer om gjennomføring av ulike prosjekter har betydning for opprettholdelse av bosettingen, eller om mulig, å øke befolkningen. Det er i denne sammenheng også fremmet prosjekter med sikte på å skape større trivsel og sterkere følelse av tilknytning til kommunen, og bedre telekommunikasjonstilbud for å skape større nærhet til ulike fagmiljøer utenfor kommunen.

Som en oppfølgning av pilotkommuneprosjektet har Kommunal- og regionaldepartementet gitt et tilsagn på inntil 7,3 millioner kroner til Gamvik kommune i samband med opprusting i kommunesenteret Mehamn. Dette kommer i tillegg til de til sammen 11,7 millioner kroner som ble gitt i 1998 og 2000 i forbindelse med tilrettelegging for næringsvirksomhet i Mehamn sentrum.

Akkurat nå arbeider vi for øvrig med en ny stortingsmelding om regionalpolitikk, som vil bli et viktig dokument for den regional- og distriktspolitiske satsingen i årene fremover.

Men la meg så gå over til dagens hovedtema :

Aktuelle samepolitiske problemstillinger i Kyst-Finnmark.

På Arbeiderpartiets landsmøte ble det vedtatt et eget kapittel i prinsipp- og arbeidsprogrammet om samiske spørsmål. Der heter det innledningsvis:

”Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger Arbeiderpartiet til grunn at staten Norge opprinnelig er etabler på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Denne prinsipielle likeverdigheten er klart slått fast i grunnlovsparagraf 110.”

En utvikling frem mot den likeverdighet som partiprogrammet har som målsetting, er at man går nærmere inn på holdninger til det samiske.

For å gå rett på sak; Fra tid til annen får man, gjennom utsagn i mediene, et inntrykk av at deler av Kyst-Finnmark har et noe anstrengt forhold til det samiske. Dette er et stadium som nå burde være forbigått, men jeg vet av erfaring at det tar tid å bli kvitt nedarvede holdninger. I dette tilfellet dreier det seg blant annet om arven fra den offisielle norske politikken fra om lag midten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig. Første del av denne perioden betegnes gjerne av historikere som ”nasjonsbyggingsperioden”. I forbindelse med utviklinga av en norsk nasjonal identitet, anså man det tydeligvis som maktpåliggende å betegne den norske kulturen som overlegen den samiske, og for så vidt også den kvenske. Det var et mål å utrydde samisk kultur, identitet og språk. Dette var holdninger som ikke bare fantes hos statens myndigheter, men som også ble innprentet i hele befolkningen over det ganske land, gjennom flere generasjoner. Som et resultat av bl.a. dette ble samisk språk og kultur undertrykket. Den stigmatiserende holdningen dette skapte bidro til at den kystsamiske befolkningen gjorde seg så usynlig som mulig , og den ble heller ikke i samme grad med i den positive utvikling for samisk kultur som ble begynt et par tiår etter siste verdenskrig.

Det har ikke tidligere vært gjennomført noen større undersøkelser av den norske majoritetens holdninger til samer og til samiske forhold. For å få et inntrykk av holdninger og kunnskapsbehov og om hvor det er nødvendig med en informasjonssatsing i forhold til allmennheten, vil Kommunal- og regionaldepartementet foreta en kartlegging av holdninger til det samiske. Det er svært viktig at informasjonen om samiske forhold rettet mot allmennheten forbedres, spesielt i forhold til spørsmål som deltakelse i samepolitiske prosesser og sentrale spørsmål som Samerettsutvalgets innstilling og samiske rettigheter.

Det bør i denne sammenheng være av interesse å observere at spørsmål av tilsvarende karakter reises også i andre land hvor man finner urfolk som ønsker større innflytelse over egen utvikling, respekt for og rett til egen fortid, språk og kultur.

Samtidig er det både en nasjonal og internasjonal trend hvor urfolkskulturer, herunder også den samiske, blir sett på som eksotisk og spennende. I et internasjonalt trendmagasin kalt Wallpaper, som distribueres over hele verden, var det bl.a. i desemberutgaven en flott 6-siders artikkel om samisk kultur, for øvrig også en enestående fin reklame for deler av Finnmark.

Jeg vil også vise til en artikkel i VG 6. januar 2001 om den nye norske supermodellen Inger Ebeltoft. I artikkelen ble hennes samiske bakgrunn trukket fram. Hun la ikke noe spesielt vekt på det, men gjorde heller ikke noe poeng av å skjule det. Noe som viser at ungdom i mye større grad enn tidligere begynner å få et avslappet og positivt forhold til det samiske. Det samiske er ikke farlig lengre. Det er ikke lenger noe man brennmerkes av på en negativ måte.

Og – generelt vil jeg si: Det har skjedd en enestående holdningsendring de siste tiårene – men, fortsatt er det nok en god del som sitter igjen fra den tida samene og den samiske kulturen ble stemplet som lavtstående og mindreverdigt. Det er holdninger som hvert enkelt menneske må ta et personlig oppgjør med.

Synliggjøring av samiske røtter

En annen utfordring for kysten, og ikke bare i Finnmark, er at man åpner opp og tar innover seg sin samiske fortid, og ikke fortsatt bedriver en selektiv historieskriving. I enkelte kommuner i Troms pågår det en kamp om samiske stedsnavn skal være synlige på skilt. Samiske stedsnavn er gjentatte ganger skutt i stykker. Dette kan vanskelig kalles annet enn rasisme. Enkelte ønsker åpenbart fortsatt å distansere seg fra historien og stedets fortid. Men – man kan ikke i lengden underkjenne stedenes historie og folks rett til en egen identitet.

Når det gjelder kysten av Finnmark så er det ikke noe mål at alle med samisk bakgrunn skal gå rundt i kofter og snakke samisk. Hovedutfordringa er heller å få et mer avslappet og reflektert forhold til samiske språk, samisk kultur og til kystens samiske røtter. Det er forhåpentligvis slutt på tida da man betalte 10 000 kr for å få forska på slekta si, og så i ettertid bruke et tilsvarende beløp for å få slektsforskeren til å holde munn om eventuelle samiske røtter i slekta.

Gamviks samiske røtter

Gamvik fremstår kanskje ikke som av de mest samiske kommunene i Finnmark. Tidligere fornorskningspolitikk er én mulig bakgrunn for dette.Likevel har man også her områder med en markant samisk bosetning. Dette er det tatt hensyn til blant annet ved at Hopsfjorden (Nuorevuotna) og Langfjorden (Lákkovuotna) er en del av virkeområdet til Samisk utviklingsfond.

Statistikk kan brukes på mange måter. For Gamvik er statistikken i så måte meget positiv. Gamvik kommune er i en slik sammenheng den kommunen som har hatt størst prosentmessig økning av antall registrerte personer i samemanntallet i Finnmark. I 1989 var det 9 personer registrert i samemanntallet. I 1997 var 86 personer registrert. Det vil si nesten en 9-dobling eller økning på 800 prosent.

I 1997 var 8 prosent av Gamviks befolkning innskrevet i samemanntallet. Når man samtidig vet at ikke alle som kan skrive seg inn i samemanntallet gjør det, er disse 8 prosentene absolutt et minimumstall. Dermed kan man definitiv si at det er relevant å snakke om et samisk perspektiv i Gamvik kommune.

Reglene for å kunne stå i samemanntallet

Hvem kan så stå i samemantallet? Der er et subjektivt og et objektiv kriteritum. Det subjektive er at man må oppfatte seg som same. Men – legg merke til: Sametingets flertall ønsker nå dette endra til at man skal ”føle tilknytning til det samiske” for å kunne være samtingsvelger.

Det objektive kriteriet er at en av oldeforeldrene, besteforeldrene, foreldrene eller en selv har eller hadde samisk som hjemmespråk.

Jeg tror at ut fra de objektive kriteriene for innmelding i samemanntallet, er det mange, mange flere i Gamvik som kan melde seg inn i samemanntallet, dersom de vil. Forutsetningen for å melde seg inn er altså at enten en selv, en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene hadde samisk som hjemmespråk. Dessuten er samemantallet også åpent for barn av personer som står der fra før. Ut fra et visst kjennskap til utviklinga av befolkningsforholdene i Finnmark, vil jeg tro at flertallet av velgerne i dette fylket fyller de objektive kriteriene for å skrive seg inn som sametingsvelgere. Mange av dem bor også i tettstedene på Nordkynhalvøya.

Nærmere om samisk identitet

Et spørsmål som ofte blir stilt i forbindelse med samemanntallet er: ”Dersom man definerer seg som same, definerer man seg da bort fra det norske?”

For et par år siden var det noen fra Tana som skrev i et leserinnlegg i Nordlys: ”Vi føler oss ikke like samisk som de fra Kautokeino, like kvensk som de fra Bugøynes eller like norsk som de fra Gudbrandsdalen.” Det er en interessant beskrivelse.

I en verden som blir stadig mindre, hvor folk skifter bosted eller krysser grenser hele tiden, synes jeg det definitivt bør være mulig å ha mer enn én tanke i hodet samtidig. Vi kjenner alle begrepet norsk-amerikaner. I det siste har man også begynt å bruke begrepet afro-afrikaner. Dette er en annen måte å gi uttrykk for at man kan ha to identiteter eller tilknytninger samtidig. Å ha en samisk identitet betyr derfor ikke at man må gi avkall på den delen av seg som rommer også den norske tilknytninga.

Man trenger altså ikke å føle seg bare som same for å skrive seg inn i samemanntallet. Personer som har norsk far og samisk mor eller omvendt, trenger ikke å måtte velge mellom foreldrenes opprinnelse eller identitet for å kunne bli samtingsvelgere.

Jeg vil i den sammenheng igjen vise til Sametingets eget vedtak angående forslag om endringer i sametingets valgordning. Der vedtok flertallet at man ønsker å endre det subjektive kriteriet for å stå i samemanntallet fra ”oppfatter seg som same” til ”føler tilknytning til det samiske”. Det bør være en sterk rettesnor når folk vurderer om man skal skrive seg inn eller ikke.

Derfor vil jeg til personer som vet om, og vedkjenner seg også sitt samiske opphav, og som ønsker innflytelse på samepolitiske spørsmål som språk, næring, kultur og miljø, si følgende: Meld dere i samemanntallet!

Hva vil det så si at man melder seg inn i samemanntallet? Vil det si at man da gir sin støtte til et bestemt samepolitisk syn, at man går god for det som står i Samerettsutvalgets innstilling, at ingen andre enn samer skal ha rett til å bruke utmarka etc. ? Jeg har hørt alle disse, og mange lignende påstander.

Svaret er nei, nei og atter nei!

Ved å melde seg inn i samemanntallet får man stemmerett ved Sametingsvalget. Det er den eneste rettigheten man får, - men som man har erfart mange ganger, sist ved valget i USA, (hvor det var noen flere som stemte enn ved sametingsvalgene), kan få stemmer avgjøre hele valget.

Og - bruker man retten til å skrive seg inn, og stemme ved sametingsvalget, kan det nettopp være disse få stemmene som avgjør hvilken politisk retning Sametinget velger – for eksempel når det gjelder rettighetsspørsmålene. Sametinget er et dynamisk, folkevalgt organ, med klare skillelinjer mellom partiene.

Så er spørsmålet: Hva skal det samiske perspektivet være godt for? Finnes det andre grunner til at folk i Gamvik skrive seg inn samemanntallet?

I nordnorske utkantsstrøk har man hatt sin egen tilpasningsmåte når det gjelder næring. Tilpasningen kjennetegnes med at man ikke har et yrke, men kombinerer flere næringer. Før kombinerte man gjerne jordbruk og fiske. En nyere tilpasningsform er kanskje å kjøre brøytebil om vinteren og utenom det fiske når man har tid. I dag er fleksibel arbeidskraft et honnørord i økonomien. Og det er nettopp fleksibel arbeidskraft som har vært kjennetegnet, og fordelen med kombinasjonsnæringer.

Kombinasjonsnæringer har vært og er vanlig i strøk med samisk befolkning, både blant samer og nordmenn. Men – dette er næringer hvor man ikke samler opp kapital. Derfor har det nok vært et kjennetrekk ved regioner med samisk befolkning, fornorska eller ikke, at det har vært mangel på kapital.

Samisk utviklingsfond

For å bedre tilgangen til kapital, og for å gi kombinasjonsnæringer bedre rammebetingelser, ble Samisk utviklingsfond opprettet. Samisk utviklingsfond er ikke bare for Indre Finnmark, men har sitt nedslagsfelt i omtrent 20 kommuner.

Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet. I Gamvik kommune har Samisk utviklingsfond til sammen brukt flere millioner kroner til næringsrettede tiltak, særlig relatert til fiske.

Hvorfor sier jeg dette i denne sammenheng? Det er Sametinget som forvalter Samisk utviklingsfond. Derfor er det slik at dersom man ønsker innvirkning på den videre utviklingen til Samisk utviklingsfond, må man være med å stemme ved sametingsvalget. Det er Sametinget som lager retningslinjene for hvordan fondsmidlene skal bruke.

Sametingets innsats for kysten

Sametinget har vedtatt en handlingsplan for samiske kyst og fjordstrøk. Den har fått en god mottagelse i mange kretser. Det var enkelte som sa at det var en veldig god plan, men de kunne ikke støtte den fordi det sto samisk i overskrifta.

Hva gjør så Sametinget for kyst- og fjordstrøk?

Samisk utviklingsfond er ett eksempel på at arbeidet med samiske spørsmål har hatt direkte betydning for mange kyst- og fjordområder, helt uavhengig av folks etniske bakgrunn i de enkelte distriktene.

Sametinget er også aktiv når det gjelder å påse at det samiske perspektiv blir ivaretatt når det gjelder fiskeriforvaltningen. Sametingets politiske ledelse har årlig minst ett møte med fiskeriministeren hvor man tar opp saker som Sametinget er opptatt av. Jeg har vært til stede på to av disse møtene mellom fiskeriministeren og Sametinget i år, og jeg vil understreke at disse møtene er meget nyttige. Sametinget er sterkt profilert på en fornuftig ressursforvaltning og en forvaltning av fiskeriressursene som virkelig kan trygge den spredte bosettinga.

Sametinget sitter også i flere utvalg og råd med direkte tilknytning til ressursene i havet. Jeg kan nevne her reguleringsrådet for fiskeriene, arbeidsgruppen for forvaltning av kongekrabben osv.

Nå er det selvfølgelig enkelte som vil spørre om hvorfor de som stemmer ved Sametinget skal få være med på å peke ut personer som sitter i spesielle organer.

Jeg skjønner spørsmålet, men for å svare på det må man tilbake til begrunnelsen for hvorfor Sametinget ble opprettet. Det ble blant annet opprettet for at myndighetene skulle ha et representativt organ å forholde seg til for den samiske folkegruppe. Så kan man spørre seg: Hvorfor kan ikke samer stille opp til fylkestings- kommune og stortingsvalg som alle andre gjør? Til det er det å si at samer gjør det også, i stor grad. Men i stortings- og fylkestingsvalg, og i de fleste kommunevalg, vil samer alltid være i mindretall. Og som en del av demokratiutviklingen i Norge er det viktig at mindretallets rettigheter også blir tatt hensyn til. Derfor har man et eget sameting, som blant annet er representert i utvalg og råd og som taler på vegne av den samiske befolkning. Og slik jeg observerer det, taler Sametinget også på vegne av hele fjord- og kystbefolkningen som driver kombinasjonsnæringer og småskalafiske.

Oppdrett ytterst i Tanafjorden

Hva så med oppdrettsvirksomhet, for eksempel oppdrettsanleggene på Skjånes.

Statsråd Siri Bjerke ble sitert i bladet Ságat 13.7.2000, der hun ikke ønsket å gi noen konkrete kommentarer om Skjånes-anleggets fremtid i Tanafjorden. Hun ville heller ikke kommentere om nedlegging eller flytting av anlegget vil bli vurdert.

Som dere vet, foreslår Villaksutvalget i sin innstilling at enkelte fjorder skal fredes mot lakseoppdrett. Mellom departementene er det for tiden en interdepartemental embetsgruppe som diskuterer oppfølgingen av Villaksutvalgets innstilling. Høringen etter Villaksutvalgets innstilling viste at det var bred oppslutning om å innføre en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Det ble samtidig reist vesentlige innvendinger mot forslaget, først og fremst de delene av forslaget som gjelder forbud mot oppdrett av laks i Øst-Finnmark. Man er altså nå inne i en prosess hvor man avveier alle hensyn mot hverandre, og jeg ønsker ikke å gi meg inne på gjetninger om hva resultatet blir.

Uansett er det slik at oppdrett av fisk er utpekt som en av de mest lønnsomme næringene man skal leve av i Norge etter at oljen er blitt borte. Og - Kyst-Finnmark har et stort potensiale i havbruk. De siste tiårene har fiskeoppdrett fått stor betydning for sysselsetting og bosetting langs norskekysten. Omtrent 4 000 mennesker driver med oppdrett av fisk og skalldyr i Norge i dag. Langt flere er indirekte sysselsatt av oppdrettsnæringen. Fiskeridepartementet anslår dette tallet til 20 000. Oppdrettsnæringen vil få ytterligere betydning for kystsamfunnene og norsk økonomi. Det er innen oppdrett at den største produksjonsøkningen i norsk fiskeri- og havbruksnæring vil komme. Dette gjelder både for laks, ørret og nye arter.

Dette vil også kunne komme kyst- og fjordstrøkene i Finnmark til gode i enda større grad en i dag.

Regjeringa har som målsetning at havbruksnæringa skal videreutvikles som en lønnsom og livskraftig kystnæring. For å få dette til vil Fiskeridepartementet lyse ut nye konsesjoner for laks og ørret i 2001. Ved tildeling vil Fiskeridepartementet legge vekt på å få fram gode prosjekter som videreutvikler havbruksnæringa, og som vil komme den enkelte region mest mulig til gode.

Et stort vekstpotensiale i distriktene har også oppdrett av andre arter, i første rekke torsk. I statsbudsjettet for 2001, har regjeringa lagt vekt på å synliggjøre ei stor satsing på næringsutvikling basert på ressurser i havet. Regjeringa prioriterer bla. a. arbeidet med oppdrett av nye marine arter. Det blir fortsatt satsa på oppdrett av kveite, skjell og steinbit. Og ikke minst, utvikling av torskeoppdrett som kommersiell næring skal prioriteres. Det samme gjelder prosjekt i overgangen mellom oppdrett og havbeite.

Når kiloprisen på torsk er høyere enn på laks så burde det absolutt være potensiale i torskeoppdrett. Og om det rømmer en torsk fra mærene så er det neppe den store katastrofen.

Oppdrett av fisk forutsettes å ha en stor framtid i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark. Det neste toget som går heter torsk, og der må man være med!

Lokal forvaltning

I det landsmøtevedtatte DNAs samepolitiske manifest åpnes det for at bestemte områder kan inngå i utprøving av lokale forvaltningsmodeller. Én art som burde egne seg godt for lokal forvaltning er kongekrabbe, for den kan ikke svømme.

Kommunal- og regionaldepartementet er på bakgrunn av et forslag fremmet av Sametinget, i dialog med Fiskeridepartementet og Sametinget, hvor man vurderer aktuelle muligheter for lokalt tilpasset forvaltning i kyst- og fjordstrøk med samisk bosetting, innenfor nasjonale rammer. Tanafjorden er en av de aktuelle fjordene i et slikt eventuelt forsøksprosjekt.

Samerettsutvalget

Et annet spørsmål som engasjerer i Finnmark er Samerettsutvalgets innstilling og oppfølginga av den. Som vi alle vet er det en viss uenighet i Finnmark om hvordan forvaltningen av arealer og utmarksressurser skal være i framtiden. Oppfølgingen av denne saken er en av de større sakene på dette feltet som departementene arbeider med for tiden.

I motsetning til hva man av og til kan høre, er det i Samerettsutvalgets forslag klinkende klart slått fast at det skal ikke legges opp til individuelle rettigheter på etnisk grunnlag.

Det er på den bakgrunnen at Samerettsutvalget har foreslått at både Sametinget og Finnmarks fylkesting skal være med på å forvalte arealer og undergrunnsressurser i Finnmark, og at kommunene, på vanlig demokratisk måte, gjennom kommunestyret, skal forvalte utmarksressursene.

Det er disse forslagene som nå skal gjennomgå en politisk behandling i Regjeringa, deretter i Stortinget.

Og – jeg gjentar: Deltagelse i sametingsvalget vil gi innflytelse over Sametingets standpunkter innenfor dette politikkfeltet.