Kjære deltagere!

Jeg takker for invitasjonen til å komme hit å holde foredrag for dere.

Som dere vet, fattet Arbeiderpartiets landsmøte 12. november 2000 en rekke vedtak om organiseringen av offentlig sektor. Jeg vil komme tilbake til dette senere i foredraget.

En ting står uansett fast. Regjeringen vil satse på offentlig sektor. , men det er behov for vesentlige forandringer. Regjeringen mener bl.a. at oppgavefordelingen og organiseringen av forvaltningsnivåene bør gjennomgå betydelige endringer. Oppfølgingen av Oppgavefordelingsutvalgets utredning er en sentral del av Regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor. Utvalget vurderte hvordan offentlige oppgaver best løses og hvordan vi skal fordele ansvaret for offentlig oppgaver mellom ulike forvaltningsnivå. Det er et hovedmål for Regjeringen å organisere offentlig forvaltning slik at vi får en sterk og levedyktig offentlig sektor.

Regjeringen ønsker å legge til grunn at staten og kommunene fortsatt må være de sentrale aktører i velferdsstaten. Utgangspunktet vårt er at oppgavene skal løses nærmest mulig brukeren, at systemet blir effektivt med minst mulig byråkrati, og at det preges av klare ansvarsforhold.

Landsmøtevedtakene i Arbeiderpartiet berører bl.a. følgende områder:

• Det ble vedtatt å overføre eierskapet for sykehus til staten.
• Landsmøtet uttrykte fortsatt behov for et direkte folkevalgt regionalt nivå til å løse felles oppgaver som trenger regionale løsninger.
• Landsmøtet la til grunn et behov for vesentlige forandringer i organiseringen av forvaltningsnivåene.
• Landsmøtet la også til grunn at reformprosessen må avsluttes før kommunevalget i 2003.

Regjeringen arbeider derfor videre med disse spørsmålene, slik at vi som planlagt skal kunne legge frem en stortingsmelding om det regionale nivået og oppgavefordelingen i mars/april 2001.

Sykehusene

Sykehus er et sentralt stikkord når vi skal diskutere oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Ikke minst fra et fylkeskommunalt ståsted er dette et viktig spørsmål. Vi mener det er behov for et samlet grep for å klargjøre ansvarsforholdene rundt drift av sykehus og sikre en mer helhetlig planlegging av sykehusvesenet.

Regjeringen vil i årene som kommer gå inn for en kraftig økning av bevilgningene til helse. Helsepolitikken er et viktig satsingsområde for Arbeiderpartiet. For å få til effektive løsninger, vil vi forandre og reformere sykehusene både i forhold til drift, finansiering og organisering. Arbeiderpartiet mener de utfordringene og mulighetene sykehussektoren nå står overfor best kan ivaretas ved at staten tar ansvaret for både eierskap og finansiering av sykehusene.

De største sykehusene vil trolig kunne omgjøres til selvstendige juridiske og økonomiske enheter som kan styres etter samme modell som statsforetak. De enkelte sykehus vil uansett få et selvstendig ansvar for organisasjon og økonomi innenfor de fastlagte mål og rammer. Helseministeren har planlagt et møte med KS, organisasjonene og de ansatte ved sykehusene om den statlige overtagelsen av sykehusene en gang på nyåret.

Regional og nasjonal samordning av sykehusdriften vil sikre opprettholdelse av en desentralisert struktur. Samtidig skal mulighetene til utveksling av kapasitet og kunnskap i tjenestetilbud og behandling utnyttes mer effektivt. Dette vil kunne utjevne de forskjellene vi ser i behandlingstilbudet i dag, og gi gode likeverdige tilbud til hele befolkningen.

Desentralisering til kommunene

Det lokale selvstyret har tradisjonelt stått sterkt i Norge. Utgangspunktet er at lokalsamfunnet og dets innbyggere best vet hvilke tjenester det er behov for, og hvilke løsninger som kommer til å virke best lokalt. Kommunene og fylkeskommunene må gis frihet til å prioritere mellom oppgaver, samtidig som de må få anledning til å organisere sin virksomhet i henhold til lokale og regionale forhold.

Både Arbeiderpartiets partiprogram og regjeringens fornyelsesprogram legger opp til at kommunene skal kunne løse oppgavene sine med stor frihet. Dette innebærer at vi legger opp til desentralisering av både myndighet, kompetanse og oppgaver så langt som mulig. Vi vil foreta enn konkret gjennomgang av hvilke oppgaver det kan være aktuelt å desentralisere til kommunene.

Øvrige regionale oppgaver

Fylkeskommunene har lenge slitt med lav oppslutning rundt sine saker. Jeg mener det er behov for å styrke fylkeskommunenes rolle som regionalt utviklingsorgan. I Europa for øvrig ser vi at regionene får en stadig viktigere rolle som aktør i regionale utviklingsprosesser. Jeg tror en klargjøring av fylkeskommunenes rolle, og hvilke oppgaver fylkeskommunene bør ha, vil gjøre fylkeskommunene mer vitale og beslutningsdyktige. Vi tror samtidig at styrkingen av fylkeskommunenes regionale rolle vil skape større interesse og oppmerksomhet rundt de politiske prosessene regionalt.

Oppgavefordelingsutvalget slo fast at behovet for et folkevalgt regionalt nivå og regional oppgaveløsning må sees i sammenheng med at flere offentlige oppgaver løses mest effektivt med et større befolkningsgrunnlag. Utvalget la også vekt på at:

• Flere offentlige oppgaver er kommuneoverskridende og krever en regional forankring
• For å få til en effektiv nasjonal politikk for samfunnsutvikling og bedre verdiskapning kreves aktiv medvirkning og tilpasning ut fra regionale forhold
• De regionale utviklingsoppgavene krever politisk avveining og skjønn.

Vi slutter oss til dette og anbefaler at reformarbeidet har som utgangspunkt å styrke regionnivåets rolle som regional utviklingsaktør for dermed effektivt å ivareta befolkningens og næringslivets behov. En slik fornyelse vil også bidra til en betydelig styrking av det kommunale selvstyre ved at flere oppgaver som i dag ivaretas av sentral og regional stat, underlegges direkte folkevalgt innflytelse.

Jeg kan ikke går inn på hvilke oppgaver vi konkret vil foreslå å overføre fra fylkesmennene til fylkeskommunene. Men jeg kan vel si så mye som at de sektorer som vurderes er bl.a. kultur, samferdsel, miljø, landbruk og tilretteleggende næringsutvikling.

Fylkesinndelingen

Endring i dagens fylkesinndeling vil kunne bidra til å fornye og styrke regionnivået som regional utviklingsaktør, og administrasjon og viktige tjenesteoppgaver vil kunne drives mer effektivt i større regioner. Jeg mener derfor antall regioner bør vurderes. Her må det også vurderes i hvilken grad det regionale politiske nivå og regional statsforvaltning bør ha sammenfallende administrative grenser.

Regional stat/øvrige endringer i oppgavefordelingen

Det er behov for opprydding og reformer i den regionale statsforvaltning. Staten må bli bedre organisert og tydeligere. Et flertall i Oppgavefordelingsutvalget gikk inn for å integrere fylkeslegen og statens utdanningskontor i fylkesmannsembetet. En slik reform bør vurderes gjennomført parallelt med det øvrige reformarbeidet.

Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor

Regjeringen har etablert et program for fornyelse av offentlig sektor. Formålet til fornyelsesprogrammet er å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen slik at den kan fungere bedre i forhold til samfunnsøkonomiens krav og befolkningens behov. Programmet skal fokusere på tre forhold:

• Overføring av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov
• Effektivisering av ressursbruken på alle nivåer
• Sterkere brukerorientering

Fornyelse av offentlig sektor lokalt står sentralt i fornyelsesprogrammet. Målsettingen er å sikre en effektiv og brukertilpasset tjenesteproduksjon og oppgaveløsning. For å sikre demokratiske og effektive løsninger må den statlige detaljstyringen reduseres. Dette er en også vurdering som vi finner igjen i Oppgavefordelingsutvalgets utredning. Utvalget sier at statens bruk av detaljstyrende virkemidler må reduseres betraktelig. Vi har for mange øremerkede tilskudd, lover, forskrifter, retningslinjer, rundskriv, handlingsplaner og plankrav som regulerer virksomheten i kommunesektoren. Dette er ikke hensiktsmessig. På dette punktet er Regjeringen helt på linje med utvalgets tilråding. Kommunene og fylkeskommunene må gis større muligheter for selvstendige prioriteringer og valg tilpasset lokale forhold. Regjeringen har allerede sagt at som et ledd i fornyelsen av offentlig sektor lokalt må prinsippene for statlig styring av kommunesektoren dreies fra detaljstyring gjennom regelverk og øremerking til mål- og resultatstyring gjennom dialog og veiledning.

Betydningen av det lokale selvstyre og rammestyring er det bred tverrpolitisk enighet om. Likevel har detaljert regelverk, øremerkede tilskudd og handlingsplaner blitt benyttet i stadig økende grad. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte ved behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse om øremerkede tilskudd at Stortinget selv ikke har fulgt flertallets målsettinger for statens styring av kommunesektoren.

At Stortinget og regjeringen har problemer med å følge de prinsippene de selv har satt, kan sees på som et eksempel på hvordan målet om det lokale selvstyret fort kan komme i konflikt med andre mål. Den statlige styringen av kommunesektoren må avveie kommunenes og fylkeskommunenes behov for å ta lokale og regionale beslutninger mot statens behov for å sikre nasjonale mål.

Men nå skal det ikke bli slik at staten skal slutte å styre kommunesektoren. Men det er klart at vi, og det gjelder både storting og regjering, må styre kommunene og fylkeskommunene på en annen måte. Sterke statlige styringsvirkemidler som regelverk og øremerkede tilskudd skal begrunnes i viktige nasjonale hensyn. Vi skal selvfølgelig forsvare den enkeltes rettssikkerhet og arbeide for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet. Men vi må samtidig gi kommunene frihet til å ta hensyn til lokale behov og prioriteringer. Av hensyn til det lokale selvstyret må vi i noen grad akseptere variasjoner.

Fornyelse – eksempler på ulike tiltak

I forbindelse med fornyelsesprogrammet har vi nå satt i gang et arbeide med å redusere omfanget av rapportering fra kommunesektoren til staten. Hensikten er at kommunene skal slippe å binde opp administrative ressursene knyttet til de statlige rapporteringsordningene, slik at disse ressursene kan anvendes til å produsere tjenester isteden. Vi vil se på ordninger med øremerkede tilskuddsordninger og rapporteringskrav knyttet til disse.

En annen ting er at nye regler om statlig kontroll med kommunale budsjett har blir satt i gang fra nyttår. Vi i KRD har i høst skaffet oss oversikter over hvilke kommuner og fylkeskommuner som fremdeles skal kontrolleres i henhold til de nye reglene. De som vil merke endringene, er de 380 kommunene og 13 fylkeskommunene som ikke lenger skal underlegges statlig kontroll eller godkjenning. Disse kan nå vedta lån den ene dagen og gå til banken neste dag uten å søke godkjenning hos fylkesmannen eller departementet. Dette er en stor forenkling. For de 55 kommunene og fem fylkeskommunene som fremdeles skal kontrolleres, innebærer det at årsbudsjettene skal kontrolleres og lånevedtak godkjennes av fylkesmannen/departementet som i dag. Det er med andre ord det systemet kommunene er vant med som skal videreføres for disse kommunene.

En aktiv distriktspolitikk

Når regjeringen har lansert fornyelse av offentlig sektor som et av sine viktigste mål, er målet at velferdstilbudene og tjenestetilbudene skal bli bedre. En av våre viktigste utfordringer er å unngå at dette arbeidet kommer i konflikt med distriktspolitiske mål. Fornyelse skal ikke bety at tjenester og arbeidsplasser sentraliseres på en slik måte at distriktene blir taperne. Tvert imot, ambisjonen er at samlede ytelser skal bli bedre i alle deler av landet.

En likeverdig tilgang på velferdsgoder, nødvendig infrastruktur og offentlige tjenester er grunnleggende forutsetninger for bosetting og utvikling i alle deler av landet vårt. Målet om et likeverdig tjenestetilbud står sterkt i Norge. Det skal stå ved lag. Utgangspunktet må være et krav om at offentlige goder bygges ut og representerer et noenlunde likeverdig tilbud til alle landets innbyggere, uavhengig av bosted og inntekt. Utjamningsmeldingen viser at det har skjedd en vesentlig utjamning mellom by og land. Det er imidlertid fortsatt problemer mange steder, noe som blant annet skyldes lange avstander og dårlig lege- og lærerdekning. Tilgjengeligheten til offentlige velferds- og infrastrukturtjenester må sikres også for folk utenfor sentra.

Regjeringen legger derfor opp til å føre en aktiv distriktspolitikk. Økt vektlegging på nyskaping i næringslivet på både nasjonalt og regionalt nivå vil skape forutsetninger for en ny giv. Dette fordrer blant annet fornyelse av offentlig sektor i distriktene. Både offentlige og private krefter må mobiliseres.

Regjeringens distriktspolitiske ambisjoner kan oppsummeres med følgende tre hovedmål:

• Utvikling av robuste regioner – der samspillet mellom by og land står sentralt.
• Utvikling av et konkurransedyktig næringsliv – med vekt på nyskaping og kompetanseutvikling.
• Fornyelse av offentlig sektor – der en helhetlig og samordnet offentlig politikk vil stå i fokus.

Dette viser at Regjeringen har høye, men realistiske ambisjoner for distrikts- og regionalpolitikken. Målet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret står fast. Men det å prøve å låse folketallet for den enkelte kommune står for meg som urealistisk og direkte kunstig. Med den aldersstrukturen som mange kommuner har, ville det fordre at flyttestrømmen snus helt. Vi kan ikke vedta hvor folk skal bosette seg. Det er heller ikke noe mål at distriktsungdom ikke skal reise vekk fra hjemstedet. Tvert imot er det positivt at folk flytter på seg.

En viktig utfordring er imidlertid å tilrettelegge for tilbakeflytting og nyinnflytting. Det er skjev kjønns- og aldersbalanse i mange kommuner. Særlig må unge og kvinner få mulighet til å bruke sin kompetanse også i distriktene. Distriktene må bli mer attraktive som bo- og arbeidssteder for både menn og kvinner.

Avslutning

Jeg vet ikke om jeg har synliggjort de konsekvenser alle disse endringene vil få for dere som er ansatte i offentlig sektor. Men, vi er ved et skille når det gjelder oppbyggingen av den offentlige forvaltningen. Oppgavefordelingsutvalget har identifisert klare reformbehov i oppgavefordelingen mellom våre tre forvaltningsnivå. Samtidig har regjeringen en klart uttalt målsetting om å fornye og styrke offentlig sektor. Regjeringen vil legge om prinsippene for statlig styring av kommunesektoren; fra detaljstyring gjennom regelverk og øremerking til mål- og resultatstyring gjennom dialog og veiledning. Med mer vekt på rammestyring vil det bli lettere for kommunesektoren å utøve selvstyret lokalt og regionalt. På den måten vil selvstyrets styrke bli bedre utnyttet, og vi kan få til en mer effektiv og brukertilpasset tjenesteproduksjon.

For å oppsummere regjeringens mål fremover:

• Vi skal fortsatt ha et direkte folkevalgt regionalt nivå og styrke regionnivåets rolle som regional utviklingsaktør.
• Fornyelse og forenkling av offentlig sektor er et sentralt mål.
• Vi vil få til en klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene.
• Staten må bli bedre organisert og tydeligere.
• Den regionale staten skal gjennomgås med sikte på en betydelige styrking av det kommunale selvstyret.

Takk for oppmerksomheten.